Representantforslag 85 S (2020–2021) om et krafttak mot lærermangel i skolen

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av representantforslag 85 S (2020–2021) om et krafttak mot lærermangel i skolen.

 

Utdanningsforbundet er positiv til at representantene retter søkelyset mot utfordringene rundt lærermangelen og det å rekruttere og beholde lærere i yrket. Vi er i hovedsak enig med forslagene som fremmes. Utdanningsforbundet er opptatt av at alle barn, unge og voksne i utdanning skal ha rett til lærerutdannede lærere. Skal vi lykkes med å rekruttere det antallet lærere som samfunnet har behov for, må skoleeiere, myndigheter, universiteter og høyskoler og lærerorganisasjonene samarbeide.

 

Et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag

Utdanningsforbundet har høye ambisjoner for skolen. For å nå ambisjonen er det behov for å kartlegge kompetansen til ansatte i undervisningsstilling – både de som har bestått en lærerutdanning og de som er ansatt uten å ha formell lærerkompetanse. Vi er fornøyde med at UDIR er i gang med å undersøke hvorfor de to statistikkildene vi har på dette området, GSI og KOSTRA viser så ulike resultater.

 

Utdanningsforbundet fikk nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene som viser at 53 prosent av landets lærere har søkt eller har vurdert å søke seg bort fra læreryrket de siste to årene. Antallet studenter som har takket ja til en studieplass på en lærerutdanning er stabil, men etterspørselen av nyutdannede med spesifikke skolefag i sin utdanning er høyere enn antallet uteksaminerte. Utdanningsforbundet mener at det er behov for mer kunnskap om hva som skal til for at unge velger lærerutdanning og gjennomfører studieløpet, hvorfor nyutdannede lærere velger andre yrker og hvorfor lærere så mange forlater yrket etter få år.

 

Rekruttering til utdanning, yrke og lærerutdanning

Det har de seinere årene vært etablert flere nye tiltak for å rekruttere studenter til lærerutdanningene. Utdanningsforbundet støtter arbeidet. I årene som kommer vil vi se om tiltakene gir resultater. Vi mangler fremdeles tiltak for å rekruttere og kvalifisere lærere til spesifikke fag i videregående opplæring og mer hensiktsmessig kjønnsballanse i yrkesfagene.

 

Utdanningsforbundet mener at for å sikre lærere med lærerutdanning i hele landet må det med utgangspunkt i lokale behov, etableres desentraliserte lærerutdanningstilbud. Disse kan være fysiske full- eller deltidsstudier eller samlingsbaserte studier. Det liten tvil om at geografisk nærhet gjør samarbeid enklere mellom lokale skolemyndigheter, lærerprofesjonen og universiteter og høyskoler om skoleutvikling, FoU og profesjonsutvikling i lærerutdanningene og blant lærerne. Praksisopplæringen i lærerutdanningene gjennomføres i dag i stor grad i nærhet av studiestedene som ligger i byer eller større tettsteder. For at studentene skal få en mest mulig relevant utdanning, må studentene få kjennskap til mangfoldet i barnehager og skoler og blir veiledet av praksislærere med formell veilederkompetanse. Tiltak som stimulerer distriktskommuner og -skoler til å ta imot studenter i praksisopplæring vil gjøre lærerstudentene bedre kvalifisert for yrket og kan bidra til at lærere med lærerutdanning ønsker å jobbe i distriktene.

 

Det er et faktum at det finnes nok personer med fullført lærerutdanning til å fylle behovet i barnehage og skole. Utfordringen er at for mange av disse har valgt andre yrker. Arbeidsgiverne i barnehage og skole må tilby lønns- og arbeidsvilkår som er tilstrekkelig til å få flere i denne «reservestyrken» til å velge læreryrket. Samtidig må Storting og Regjering gjennom lovverket stille strengere krav til kommuner og fylkeskommuner om å tilsette lærere med lærerutdanning slik at den situasjonen vi har i dag hvor det lønner seg økonomisk å tilsette personer uten lærerutdanning i lærerstillinger, ikke videreføres.

 

Seniortiltak

Det har de senere årene vært en nedgang i bruk av attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb eller unngå at de går over i redusert stilling. Det viser seg at den reduserte undervisningsplikten som er fastsatt gjennom den sentrale særavtalen, ikke er tilstrekkelig for at lærere skal bli stående i full stilling fram til pensjonsalder.

 

Det er imidlertid mange og sammensatte årsaker til at læreres tidlige pensjonering. I tillegg til individuelle forhold, har ulike sider ved skolen som organisasjon, arbeidsmiljøet og muligheten for å lykkes som lærer stor betydning. Partene lokalt må sammen analysere situasjonen og drøfte tiltak i lys av lærernes arbeidsoppgaver og hvordan disse er organisert. Men også sentrale myndigheter og parter må vurdere om en kan bidra. Et eksempel er å gi alle lærere rett til et minimum av kompetansepåfyll gjennom arbeidskarrieren.

 

Vikarbehov

UDF mener at kommuner og fylkeskommuner må strekke mye lenger for å skaffe vikarer med fullført lærerutdanning, enten gjennom bruk av overtid eller ved at skoler tilsetter flere lærere enn det en minstenorm krever. På grunn av pandemien og at det i år kommer langt færre ferdig utdannede lærere ut fra grunnskolelærerutdanningen, vil det i en periode være ekstra utfordrende å skaffe nok undervisere med fullført lærerutdanning. I denne situasjonen kan bruk av lærerstudenter som vikarer være et bra alternativ dersom man klarer å skille klart mellom studentenes praksis i studiet og jobb som lærervikar.

 

Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å reversere bestemmelsen om at kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen gis tilbakevirkende kraft. Bestemmelsen har skapt unødvendige problemer i en situasjon hvor det hele tiden har vært oversøkning til videreutdanningstilbudene. Det også grunn til bekymring for om alle lærere som trenger videreutdanning for å fylle kompetansekravene i 2025, faktisk får muligheten.

 

Etter innføringen av Fagfornyelsen er en annen bekymring at videreutdanningen i de tre nevnte fagene legger beslag på en så stor andel av videreutdanningskapasiteten når kompetansen i andre skolefag er mye lavere og det er flere aspekter ved de nye læreplanene som burde ha vært utviklet til videreutdanningstilbud.

 

Styrke og utvikle yrkesfaglærerutdanningstilbudet

Mange yrkesfaglærere ikke har en fullført lærerutdanning. I 2014 manglet omtrent 1 000 yrkesfaglærere som jobbet i skolen, formell lærerutdanning. Mange yrkesfaglærere faller også utenfor de etablerte ordningene for etter- og videreutdanning. Selv om disse statistikkene begynner å bli litt gamle, er det grunn til å tro at det fortsatt er behov for å etablere en helhetlig strategi for kompetanseheving for yrkesfaglærere. Det må også utvikles gode og treffsikre mastertilbud for yrkesfaglærere, i tillegg til etterutdanning og hospitering som skal skje i nært samarbeid med arbeidslivet. De treårige yrkesfaglærerutdanningene må sikres en betydelig bedre uttelling i finansieringssystemet, og midler må øremerkes til desentraliserte studietilbud.

 

Andre forslag Utdanningsforbundet støtter

• Forslag om forskriftsfesting av den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere. Vi mener at de nasjonale rammene som ble signert av partene i 2018 ikke er forpliktende nok. Evaluering av ordningen publisert i 2020 forteller at det fremdeles er 35 % av lærerne som ikke mottar veiledning overhodet, og av de 65 prosentene som får veiledning er kvaliteten og omfanget varierende.
• Forslaget om at regjeringen må sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning for lærere holdes på et høyt nivå i fremtidige forslag til statsbudsjett, slik at det sikres et fortsatt høyt antall plasser til etter- og videreutdanning for lærere i hele landet.
• Forslag om bredere og mer treffsikre opptakskrav til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse.
• Forslaget om å framskynde det pågående arbeidet og tiltakene for å kvalifisere ansatte i undervisningsstilling uten formell lærerutdanning.