Det europeiske forsvarsfondet - innspill fra FSi, Norsk Industri, Kongsberg ASA og NAMMO AS

Dette høringsnotatet er et omforent innspill fra FSI/NHO, Norsk industri/NHO, Kongsberg ASA og Nammo AS.

I forslaget til forsvarsbudsjett for 2021 fremgår det at regjeringen ikke har funnet rom til å delta i det europeiske forsvarsfondet (EDF).  Dersom forslaget blir en realitet vil det svekke forsvarsindustrien, sette arbeidsplasser i fare og medføre betydelig bortfall av verdiskapning og eksportinntekter. Det vil svekke industriens evne til å støtte opp under norsk forsvarsevne og nasjonal beredskap. Det kan også få store negative konsekvenser for Norges deltagelse i andre EU-programmer.

Ved ikke å delta i EDF gir Norge avkall på muligheten til å være med å påvirke krav, spesifikasjoner og ytelser for å sikre at løsninger som utvikles i fremtidige relevante europeiske utviklingsprosjekter er best mulig tilpasset Forsvarets behov. Avstår Norge fra å delta i EDF, avstår vi også fra å bidra til EUs viktigste tiltak for å styrke den europeiske pilaren i NATO. Det er en kraftig endring av kursen for Norges samarbeid med EU på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Forsvarsindustrien vil bli avskåret fra å delta i europeiske forsknings- og utviklingsprosjekter og blir en lite attraktiv partner i bi- og multilaterale samarbeidsprosjekter med europeiske nasjoner. Som følge av dette blir også markedsadgangen for norsk forsvarsindustri i det europeiske markedet, som allerede er svært proteksjonistisk, enda vanskeligere. Konsulentselskapet BDO estimerer i en analyse gjennomført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet våren 2019 at det kan forventes at eksporten av forsvarsmateriell til EU vil bli redusert med 60% dersom Norge ikke deltar i EDF.  Om lag 40% av den samlede eksporten av forsvarsmateriell går i dag til EU. 

Hele bransjen og mange lokalsamfunn i hele landet vil merke konsekvensene.  EDF legger til grunn at alle prosjekter skal gjennomføres med deltagelse fra små og mellomstore bedrifter og at minst tre nasjoner skal delta i hvert prosjekt. Derfor vil det å ikke delta i EDF frata små og mellomstore bedrifter i hele landet en unik mulighet til å utvikle teknologi, marked og strategiske allianser og partnerskap med europeisk forsvarsindustri. I tillegg vil eksportnedgangen bety at små- og mellomstore underleverandører til de større norske forsvarsvirksomhetene vil få færre og mindre oppdrag.

I budsjettproposisjonen står det at: «Beslutninga om ikkje å delta i EDF endrar ikkje noko ved Noreg sin aktive europapolitikk.» I regjeringens Europastrategi for perioden 2018-2021 og arbeidsprogram for samarbeidet med EU, er det å sikre forsvarsindustrien gode vilkår i Europa omtalt som en prioritert oppgave. Det har særlig blitt lagt vekt på viktigheten av å bedre norsk forsvarsindustris markedsadgang i Europa. I denne forbindelse har regjeringen uttrykt at den vil arbeide for at norske aktører skal kunne delta både i forskningsprosjekter og gjennom den delen av fondet som skal gå til utvikling og produksjon av forsvarskapasiteter, noe som vil være et viktig tillegg til eksisterende FOU-midler i forsvarsbudsjettet. Regjeringens langsiktige arbeid har gitt resultater. 28. september i år besluttet EUs medlemsstater at Norge, som eneste ikke-medlem, får anledning til å delta i EDF.

På denne bakgrunn mener vi at å ikke delta i EDF er et fundamentalt brudd med linjen Norge har holdt fast ved gjennom flere tiår for å knytte seg nærmere til det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i Europa for å styrke den europeiske pilaren i NATO og i motstrid med regjeringens egen Europastrategi.  Dersom Norge deltar i EDF og forsvarsbudsjettet styrkes for å dekke kostnadene, vil det både sende et tydelig signal om at Norge ønsker å fortsette å styrke samarbeidet med EU på forsvars- og sikkerhetsområdet og bidra til at Norge hurtigere når NATOs 2% mål.

FoU samarbeid på tvers av landegrensene er et viktig tiltak for å bryte ned handelshindringer og sikre bedre utnyttelse av FoU-midlene på forsvarsområdet.  Videre er det erkjent at dersom Norge skal kunne styrke den industrielle kompetansen Forsvaret, av hensynet til nasjonens vesentlige sikkerhetsinteresser har behov for, må vi i enda større grad enn før samarbeide med andre nasjoner om utvikling av materiell, slik vi nå gjør med Tyskland om ubåter og missiler og som EDF skal legge til rette for på europeisk nivå. Deltagelse i EDF er derfor helt avgjørende for fremtidig markedsadgang i Europa.

Erfaringene fra andre EU-programmer, som f.eks. Copernicus og Galileo, har vist at både Norge og norsk næringsliv har stort utbytte av å delta. Gjennomgående har norske bedrifter og forskningsinstitusjoner vært i stand til å sikre seg kontrakter i EU-finansierte programmer som langt overstiger det Norge bidrar med.  Programmene har både gjort det mulig å realisere løsninger som Norge trenger, f. eks. for overvåking av havområdene i Nord, og for industrien å utvikle banebrytende ny teknologi, som f.eks. autonomi for ubemannede skip, med finansiering fra EU. Norsk deltagelse i EDF vil legge til rette for å kunne oppnå det samme på forsvarsområdet. På sikt vil det gi bedre og mer kosteffektive løsninger til Forsvaret.

Å stå utenfor EDF kan også få store konsekvenser for norsk deltagelse i andre EU-programmer.  Romindustrien er mest utsatt. Som en del av gjennomføringen av EUs industrielle strategi lanserte kommisjonen nylig et nytt initiativ: «Action Plan on synergies and cross-fertilisation between the civil, defence and space industries». En betydelig del av EDF er forutsatt å finansiere militær romteknologi. Slike prosjekter vil norsk romindustri vil være avskåret fra å delta i. Resultatene fra EDF-finansierte prosjekter vil ikke være tilgjengelige for aktører som ikke deltar i fondet. Det kan skape hindringer også for norsk industri sin deltagelse i sivile romteknologiprosjekter som gjenbruker resultater fra EDF. På lengre sikt kan EUs ambisjoner om å ta ut synergier fra de industrirelaterte FoU-programmene innebære at også Norges deltagelse i øvrige programmer som f.eks. Horizon Europe kan bli negativt påvirket av at vi ikke deltar i EDF.

BDOs evaluering av norsk deltakelse i EDF konkluderer med at norsk deltakelse i EDF er alternativet som har de laveste beregnede kostnadene og flest positive konsekvenser. Beregningene viser at kostnadsbesparelsen over analyseperioden er i størrelsesorden 3 milliarder kroner sammenlignet med å ikke delta.

Europakommisjonen har foreslått å sette av i størrelsesorden 7 mrd. EUR til EDF i perioden 2021-2027. Norges andel av dette antas i gjennomsnitt å bli i størrelsesorden 280 millioner kroner pr. år, til sammen ca. 2 milliarder kroner i hele 7-års perioden. Erfaringene fra forløperne til EDF tilsier at utbetalingene i 2021 og 2022 blir svært beskjedne, for Norges del sannsynligvis langt under 10 millioner kroner i 2021. At regjeringen i det siste forslaget til langtidsplan for Forsvaret legger opp til at: «Fremtidig tilknytning til samarbeidet i EDF vil vurderes videre i planperioden, blant annet i lys av utviklingen av initiativet i EU», gir derfor liten mening. Dersom Norge velger å delta i fondet på et senere tidspunkt innebærer det at vi vil tiltre et program der prosjektene langt på vei er ferdig definert, de industrielle konsortiene etablert og oppgavene fordelt. Ettersom utbetalingene de første årene forventes å bli lave, vil de totale kostnadene for Norge kunne bli til sammen om lag like store som dersom Norge deltar fra begynnelsen. Mulighetene til å øve innflytelse og å sikre norsk næringsliv og forskningsinstitusjoner posisjoner som gjør at deltagelsen bidrar til å styrke den forsvarsteknologiske basen i Norge, blir imidlertid vesentlig redusert dersom vi venter.

Vi ber derfor komiteen bidra til at:

1. Norge deltar i det Europeiske forvarsfondet fra 2021
2. Norges bidrag til fondet finansieres ved at forsvarsbudsjettet styrkes tilsvarende Norges bidrag til EDF slik at deltakelsen i EDF ikke går på bekostning av andre nasjonale prioriteringer og bidrar til at Norge beveger seg raskere mot NATOs 2% mål