Rådsposisjon om plastpellets
Medlemslandene i Rådet ble 17. desember enige om et forhandlingsmandat for forordningsforslaget som skal bidra til å forebygge tap av plastpellets og redusere utslipp av mikroplast i miljøet. Det nye regelverket skal gjelde behandlingen av plastpellets i alle ledd av forsyningskjeden. Med vedtaket er Rådet klar til trilogsforhandlinger med Kommisjonen og Europaparlamentet, som vedtok sin posisjon våren 2024.
«Plastic pellet losses to the environment are the third largest source of all unintentional microplastic releases. The new rules, the first of their kind in the EU, will help companies to minimise plastic pellet losses, contributing to the fight against microplastic pollution, which knows no borders or boundaries», uttaler miljøminister Anikó Raisz fra formannskapslandet Ungarn i Rådets pressemelding.
Kommisjonen la høsten 2023 frem forordningsforslaget som skal hindre utilsiktet utslipp av plastpellets, et råmateriale som brukes til produksjon av plast. Ifølge Kommisjonen slippes det årlig ut mellom 52 og 184 tusen tonn plastpellets i miljøet, og tiltakene i forordningsforslaget er forespeilet å redusere dette utslippet med opptil 74 prosent. For nærmere informasjon om kommisjonsforslaget, se omtale i departementets EØS-notat (fra 24. april 2024).
Rådets forhandlingsposisjon støtter Kommisjonens forslag om at det nye regelverket skal gjelde behandlingen av plastpellets i alle ledd av forsyningskjeden. Reglene vil omfatte økonomiske aktører som årlig håndterer plastpellets i mengder på over 5 tonn i EU, og transportører fra EU og tredjeland som frakter plastpellets innen EU. Disse vil være forpliktet til å rense opp etter eventuelle utslipp. Både EU- og tredjelandstransportører pålegges å informere myndighetene om deres etablering og involvering i transport av plastpellets. Rådet har i sitt mandat innført at regelverket også skal omfatte selskap som har ansvar for rengjøring av beholdere og tanker for plastpellets.
Medlemslandene skal utpeke en eller flere kompetente myndigheter som vil få tilsynsansvar. Nasjonale myndigheter skal også utføre miljøinspeksjoner og treffe andre kontrolltiltak etter en risikobasert tilnærming. Økonomiske aktører som behandler mer enn 1000 tonn plastpellets årlig skal innhente et samsvarssertifikat utstedt av en uavhengig tredjepart. Mikrobedrifter er fritatt fra dette kravet, mens små- og mellomstore bedrifter har fire år på seg til å overholde denne forpliktelsen. Økonomiske aktører som håndterer mindre enn 1000 tonn plastpellets årlig skal utarbeide en egen samsvarserklæring. Myndighetene skal også sikre fri og offentlig tilgang til data om behandlingen av plastpellets.
Rådets mandat inkluderer forpliktelser for havgående fartøy som transporterer plastpellets, og det innføres spesifikke forpliktelser for denne typen transport, som å sørge for god emballering og fraktinformasjon. I Kommisjonens forslag var maritim transport utenfor forordningens virkeområde. Det var diskusjoner mellom medlemslandene på dette området, skriver Agence Europe. For å forenkle overholdelse av reglene for maritim transport har medlemslandene vedtatt å utsette gjennomføringen av disse reglene med et år, sammenlignet med resten av reglene i forordningen. Det ble også lagt til en revisjonsparagraf hvis Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) skulle vedta tiltak for å bekjempe havforurensning av plastpellets. «En utvidelse til EU-maritim transport vil innebære at flere myndigheter og transportører vil bli berørt av forslaget. Tilsynsmyndighet for dette virkeområdet vil i så fall være Sjøfartsdirektoratet», skriver regjeringen i EØS-notatet.
Med vedtaket er Rådet klar for trilogforhandlinger med Kommisjonen og Europaparlamentet. Parlamentet vedtok sitt mandat 23. april 2024, hvor de i likhet med Rådet går inn for at maritim transport av plastpellets skal omfattes av det nye regelverket, men uten en utsettelse av gjennomføringen.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg