EØS EFTA-statene ga denne uken en felles kommentar til Europakommisjonens forslag til revisjon av måleinstrumentdirektivet. Direktivet ble vedtatt i 2004, og oppdatert i 2014. Det har vært del av EØS-avtalen siden 2006. Nå har Europakommisjonen foreslått enda en oppdatering av direktivet. Forslaget ble publisert 29. november 2024, og gjelder «electric vehicle supply equipment, compressed gas dispensers, and electricity, gas and thermal energy meters». Forslaget beskrives som en «targeted technical amendment», som følge av at de sentrale kravene i direktivet har vært uendret i 20 år, og dermed, ifølge Kommisjonen, «does not cover new measuring instruments that are necessary to achieve the objectives of the European Green Deal». Dette gjelder «electric vehicle supply equipment and compressed gas (e.g. hydrogen and natural gas) dispensers and thermal energy meters for cooling applications. In addition, as far as electricity and gas meters are concerned, the MID does not address the growing role of digitalisation (smart metering) or the use of new gases (like hydrogen or other renewable gases as alternatives to more traditional gases) supplying households». Forslaget inneholder først og fremst nye tekniske krav («essential requirements») for disse instrumentene gjennom oppdatering av direktivets vedlegg.

EØS EFTA-statene gir i sin felles kommentar støtte til harmonisering av lovgivning om måleinstrumenter, som bidrar til et velfungerende felles marked, og anerkjenner behovet for oppdatering av direktivet. De uttrykker samtidig bekymring for at at «the proposal will have the opposite effect to simplifying and reducing regulatory burdens, and recall the aspects of the Draghi report describing how the current level of regulatory burdens affects European competitiveness». Dette gjelder særlig forslagene om et nytt og omfattende regulatorisk rammeverk for hele ladestasjonen for elektriske kjøretøy, samt til graden av kontroll med smarte strømmålere under regelverket for måleinstrumenter. Konkret ber EØS EFTA-statene om at to foreslåtte endringer i vedlegg Va (elbiler) og I (punkt 10.6, visse av kravene til smarte strømmålere), ikke vedtas. De ber også om at det gjennomføres en systematisk konsekvensutredning (impact assessment) noe som ikke er gjort fordi Kommisjonen betrakter endringsforslaget som en rent «teknisk oppdatering».

Kommentaren går inn i flere av de tekniske endringene som er foreslått. Når det gjelder ladestasjoner for elektriske kjøretøy, er EØS EFTA-statenes overordnede innvending, fremhevet i pressemeldingen, « the proposed expansion of the MID’s scope to entire EV charging stations instead of just their measuring functions. This change could increase the design, approval and operation costs of charging stations across Europe, hitting smaller and medium-sized manufacturers hardest». Dette utdypes i kommentaren, der flere av de tekniske kravene kommenteres, og det blant annet påpekes at den foreslåtte reguleringen av elbilladere er for detaljert, kan hindre utvikling av nye løsninger for ladestasjoner, øke kostnader (særlig for mindre produsenter) og dermed hindre overgangen til elektriske kjøretøy. De viser også til at noen av de foreslåtte endringene kan favorisere patentbeskyttede løsninger og dermed bidra til monopoldannelse og hemme konkurransen. Endelig påpekes at dette kan ha negative miljøkonsekvenser, både ved at overgangen til elektriske kjøretøy forsinkes, men også ved at mer omfattende krav enn nødvendig kan føre til unødvendig bruk av naturressurser, økt avfallsproblematikk og gjøre det mindre attraktivt å reparere eller oppgradere eksisterende utstyr fremfor å kjøpe nytt.

Når det gjelder smarte strømmålere, påpeker EØS EFTA-statene særlig sikkerhetsrisiko fordi forslaget innebærer en «expansion of metrological control to include all communication, and could have significant implications for existing technologies and societal security. Communication to and from such meters may introduce vulnerabilities, potentially compromising security». De fremhever at dette kan utnyttes til å angripe kritisk samfunnsmessig infrastruktur og fremhever at kontrollen bør forbli hos de nasjonale myndighetene som er «best suited to safeguard security for the specific use of measurement data». De påpeker dessuten en mulig motstrid og overlapp med elektrisitetsdirektivet.

Kommisjonen gjennomførte i høst, før forslaget ble fremsatt, en høring (call for evidence) med sikte på å «collect information on technical issues and expected economic impacts, as well as views and ideas that can assist the Commission in the preparation of a possible legislative proposal» med sikte på mulig utvidelse av måleinstrumentdirektivet til ladestasjoner, smarte strømmålere etc.. Av innspillene Kommisjonen mottok, var det svært mange norske aktører. Justervesenet, som har ansvar for måleinstrumentdirektivet i Norge, påpekte i sin høringsuttalelse at en utvidelse av direktivets virkeområde ikke kunne ses som en rent teknisk oppdatering, da det ville kunne berøre «new sectors of society, industries, and end users, and may have consequences that need to be properly investigated». Justervesenet etterlyste derfor «a thorough impact assessment». Justervesenet oppfordret også Kommisjonen «not to propose detailed and technology-specific requirements for EVSE, as such requirements can negatively affect harmonization, development and the green transition», og til å unngå krav til smarte strømmålere som kunne risikere å «disrupt already established technology». Dersom  direktivets virkeområde likevel skulle endres uten en forutgående konsekvenseutredning, ba Justervesenet om en overgangsperiode på ti år.

En rekke norske, private aktører, særlig leverandører av ladesystemer for elektriske kjøretøy, uttalte seg også i høringen. Felles for de fleste av disse er advarsler om at innføring av egne tekniske krav til ladestasjonen kan hindre innovasjon og konkurranse, og de oppfordrer i stedet til å legge til rette for at ladestasjonene kan bruke måleenheter godkjent etter det eksisterende vedlegg V i direktivet. Mange viser også til Justervesenets innspill. De norske aktørene som innga (publiserte) uttalelser var, i tillegg til Justervesenet, amina charging, Easee ASA, DEFA AS, Circle K Europe, Zaptec Charger AS og Norge automobilforbund (NAF).