ESA publiserte 29. januar sin årlige resultattavle for det indre marked (Internal Market Scoreboard). Resultattavlen viser EØS EFTA-statenes oppfyllelse av forpliktelsene i det indre marked, særlig fremdrift i gjennomføringen av nye EØS-rettsakter, og antall pågående traktatbruddsprosedyrer. Resultattavlen publiseres parallelt med Europakommisjonens tilsvarende oversikt for EUs medlemsland.

Årets resultattavle viser noe økte forsinkelser for Norges del sammenliknet med i 2023. ESA skriver i pressemeldingen at «antallet forfalte direktiver [har] økt fra seks til ti sammenlignet med resultattavlen fra desember 2023, noe som tilsvarer en økning i gjennomføringsunderskuddet fra 0,8% til 1,2%. To av direktivene har vært utestående i mer enn to år, og ett av dem, som angår trygdeområdet, er allerede mer enn seks år forsinket». Norge har samtidig «decreased its delay in the transposition of directives from 21.2 months at the time of the December 2023 Scoreboard, down to 16.6 months». Til sammen er det ti direktiver som er forsinket gjennomført i Norge, hvorav fire gjelder miljø, to gjelder informasjonstjenester, to gjelder finans, ett gjelder varer, og ett altså trygd. Når det gjelder forordninger, har antallet økt fra 23 til 31, noe som gir et gjennomføringsunderskudd på 0,7 %, hvorav den største gruppen gjelder energi (10), med finansområdet (7) og transport (5) på de neste plassene.

Island har til sammenlikning et gjennomføringsetterslep 2,1%, opp fra 1,6 % i fjor. Gjennomføringsetterslepet når det gjelder forordninger er på 1,4 %, noe som er det laveste Island har hatt siden 2019. Liechtenstein har et gjennomføringsetterslep på 0,6 %, opp fra 0,1 % i fjor. Liechtenstein har ikke etterslep når det gjelder forordninger, noe som skyldes at landet har monisme, dvs. at forordninger blir del av intern rett så snart de trer i kraft i EØS-avtalen. ESA «oppfordrer EØS-EFTA-statene til å begrense gjennomføringsunderskuddet til 0,5%».

Disse tallene gjelder nasjonal gjennomføring av rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen, og hvor vi må vedta nasjonal lov eller forskrift for å sikre at forpliktelsene gjelder i intern, norsk rett. Den omhandler altså ikke det mye omtalte «EØS-etterslepet», som gjelder forsinket innlemmelse av EØS-relevante rettsakter i EØS-avtalen.

I resultattavlen sammenliknes EFTA-statene også med EUs medlemsland. I gjennomsnitt er EU-landenes gjennomføringsetterslep lavere enn EFTA-landenes: Snittet for EU-landene (kun direktiver som er relevante for det indre marked) er på 0,8 %. Island har det høyeste gjennomføringsetterslepet i hele EØS, og også Norge ligger i den øvre delen av skalaen: Kun Luxembourg, Østerrike, Bulgaria, Polen og Spania ligger høyere enn oss. Våre nordiske naboer Danmark, Sverige og Finland ligger alle innenfor målsetningen om å begrense etterslepet til 0,5 %. Også i EU har imidlertid snittet økt noe de siste året, fra 0,7 til 0,8 %. I EU er det ikke noe etterslep når det gjelder forordninger, fordi disse gjelder automatisk i medlemslandenes interne rett så snart de trer i kraft i EU.

Resultattavlen inneholder også en oversikt over pågående traktatbruddsprosedyrer, det vil si formell saksbehandling som ESA iverksetter når de mener at en EØS EFTA-stat har brutt EØS-retten. Slike prosedyrer kan, dersom de ikke løses på annen måte underveis, ende med at ESA anlegger sak for EFTA-domstolen, og at EFTA-domstolen avsier dom for at den aktuelle EØS-staten har brutt EØS-avtalen. Som ESA selv understreker i resultattavlen, «only the EFTA Court can declare that a breach of EEA law has occurred». Totalt sett har antallet traktatbruddsprosedyrer økt betydelig det siste året, fra 95 til 162.

ESA deler i resultattavlen traktatbruddsprosedyrene i to hovedkategorier: (i) Saker der nasjonal rett viser manglende samsvar med, eller uriktig anvendelse av, EØS-avtalens bestemmelser, og (ii) saker som gjelder forsinket/manglende gjennomføring i nasjonal rett. Økningen gjelder alle EFTA-statene, men særlig Island (økning på 60 saker), mens økningen for Norges del er begrenset (fra 28 til 31 saker). Økningen kommer etter en ellers fallende trend siden 2021 (jf. figur 15 i resultattavlen). Island står i særstilling når det gjelder saker som gjelder forsinket eller manglende gjennomføring av direktiver og forordninger (blant annet som følge av manglende kapasitet i oversettelses- og gjennomføringsapparat). For Norges del er ca. halvparten av sakene (16) knyttet til manglende samsvar med, eller uriktig anvendelse av, EØS-retten. Blant disse er saker EU/EØS-nytt tidligere har omtalt, blant annet saker om rett til sykehusbehandling i utlandet etter trygdeforordningen, samt to saker der EFTA-domstolen avsa dom etter skjæringstidspunktet for ESAs rapport, nemlig saken om barns selvstendig oppholdsrett etter uninonsborgerdirektivet og saken om nasjonale meldepliktskrav i finanssektoren.

I EU gikk antallet traktatbruddssaker ned med 6 % fra i fjor til i år. R. Daniel Kelemen, professor ved Rutgers University, skrev i en kronikk publisert på politico.eu i januar 2022 at dette har vært en trend over tid, og er «the result of a deliberate political strategy». Kelemen forklarer nedgangen med at «[A]gainst a backdrop of mounting Euroskepticism in the early 2000s, the Commission’s political leadership became worried that vigorous law enforcement was antagonizing member governments and jeopardizing their support for the EU and the Commission’s policy proposals. Then-Commission President José Manuel Barroso and other Commission leaders chose to curtail enforcement in hopes of rekindling governments’ support, and the Commission partly sacrificed its legal guardianship role to safeguard its political role as the engine of integration».