Europakommisjonen publiserte denne uken fire utkast til utfyllende lovgivning under flaggskipet «Net Zero Industry Act» (NZIA), som gjelder den nærmere gjennomføringen av enkelte NZIAs bestemmelser. Utkastene gjelder (i) fornybar energi-auksjoner: pre-kvalifisering og tildelingskriterier knyttet til annet enn pris (høringsfrist 21. februar), (ii) endringsbestemmelser om listen over spesifikke komponenter som anses primært å anvendes for produksjon av nullutslippsteknologi (høringsfrist 20. februar), (iii) liste over sluttprodukter og deres viktigste spesifikke komponenter med henblikk på å vurdere bidrag til «robusthet» (høringsfrist 20. februar), samt (iv) retningslinjer for utvalgskriterier for «strategiske prosjekter» (høringsfrist 20. februar). NZIA forutsetter at Europakommisjonen skal vedta slike utfyllende regler, og for enkelte av dem er det uttrykkelig forutsatt vedtakelse innen 30. mars 2025. NZIA ble vedtatt i april i fjor, og er trådt i kraft i EU, men blant annet reglene om kriterier i offentlige anskaffelser og fornybarauksjoner har (jf. artikkel 49) en senere ikrafttredelsesdato. Rettsaktene som nå er sendt på høring gjelder blant annet gjennomføringen av nettopp disse bestemmelsene.

Utkastet til gjennomføringsforordning om prekvalifiseringskriterier og tildelingskriterier i fornybarenergiauksjoner er knyttet til kravene i NZIA om bruk av visse typer kvalitative kriterier i slike auksjoner. NZIA forutsetter (artikkel 26) at medlemsstatene benytter prekvalifikasjonskriterier (dvs. kriterier for å velge ut egnede tilbydere) knyttet til ansvarlig forretningsskikk, cybersikkerhet/datasikkerhet og gjennomføringsevne, samt enten tildelingskriterier (dvs. kriterier for rangering av innkomne bud) eller prekvalifikasjonskriterier for vurdering av auksjonens bidrag til bærekraft og robusthet. Utkastet til gjennomføringsforordning presiserer nærmere hva som ligger i dette. Utkastet presiserer innholdet i slike kriterier, og viser til dels til standarder fastsatt i andre EU-rettsakter, som kommisjonsforordning (EU) 2023/2772 om standarder for bærekraftsrapportering etter regnskapsdirektivet (ansvarlig forretningsskikk), NIS2-direktivet (når det gjelder sikkerhet), økodesignforordningen (når det gjelder sirkulærøkonomi), men inneholder i tillegg en rekke detaljerte føringer for hvert av de aktuelle kriteriene. Det er verdt å merke seg at utkastet (kapittel V) inneholder egne regler om hvordan kriteriene skal vurderes og hvordan myndighetene skal sikre at leverandørene oppfyller det de har angitt i tilbudet. Det stilles blant annet krav om dokumentasjon for etterlevelse, oppdatering av planer underveis i prosjektet, økonomiske garantier fra tilbyderne og økonomiske sanksjoner (for eksempel dagbøter, konvensjonalbot eller utestenging fra fremtidige auksjoner) dersom kravene ikke overholdes.

Når det gjelder robusthetskriteriet, forutsetter NZIA (artikkel 26(2), annet ledd), litt enkelt sagt, at det benyttes kriterier for å begrense tredjelandsteknologi eller -komponenter dersom det aktuelle produsentlandet står for mer enn 50 % av forsyningen til EU av den aktuelle teknologien eller komponentene (alternative terskler gjelder ved lavere, men raskt økende, markedsandeler). Kriteriet skal motvirke overdreven avhengighet av enkeltland for forsyningen av kritiske teknologier og deres komponenter. I utkastet til gjennomføringsforordning gis det detaljerte føringer for vurdering med henblikk på ulike teknologier. For en del teknologier forutsetter utkastet at enhver bruk av slik teknologi eller komponenter fra det aktuelle tredjelandet, vil føre til avvisning eller at tilbudet gis null poeng på det aktuelle kriteriet. Anvendelse av robusthetskriteriet forutsetter som hovedregel at Europakommisjonen har slått fast at 50%-terskelen (eller alternative terskler) er nådd. Robusthetskriteriet henger derfor tett sammen med utkastet til forordning (med vedlegg) om en liste over sluttprodukter og deres viktigste spesifikke komponenter med henblikk på å vurdere bidrag til «robusthet», som inneholder en liste over teknologier og komponenter som anses som avgjørende for EUs robusthet. Produktene på listen vil omfattes av kravet om å benytte robusthetskriterier, dersom tersklene er nådd.  

Høringen omfatter også en gjennomføringsbeslutning med retningslinjer for medlemsstatenes valg av strategiske prosjekter under NZIA . Dette er prosjekter som skal prioriteres av myndighetene, blant annet når det gjelder godkjenningsprosesser/saksbehandling (raskere søknadsbehandliing), finansieringsrådgivning og nettverksbygging. Det er medlemsstatene som skal velge ut strategiske nettonullprosjekter, i henhold til kriterier angitt i NZIA artikkel 13. Retningslinjene som er sendt på høring presiserer blant annet hvordan sentrale begreper som «first of a kind manufacturing», «innovation», «best available technology» og «significant manufacturing capacity» skal forstås ved evalueringen av kriteriene.

Endelig omfatter høringen utkast til en forordning som utfyller det nåværende bilaget til NZIA, når det gjelder komponenter som primært anvendes til nettonullteknologier. Det opprinnelige bilaget inneholder bare en liste over nettonullutslippsteknologier, mens endringen tilføyer en liste over komponenter som skal anses å «primært anvendes» til nullutslippsteknolgier, og vil ifølge Kommisjonen «support EU countries in their implementation of the NZIA».

NZIA forutsetter også at det gis utfyllende lovgivning til enkelte andre bestemmelser i NZIA, som ikke inngår i denne høringen, men som også er forutsatt vedtatt første kvartal 2025. Dette gjelder minimumskrav til bærekraft i offentlige anskaffelsesprosesser for nettonullteknologier og olje- og gasselskapers bidrag til EUs mål om CO₂ -lagring i 2030. Dette er viktig fordi NZIA også skal omfatte essensielle innsatsfaktorer for nullutslippsteknologier. Ifølge Kommisjonen er utkastene til rettsakter på disse områdene under utarbeidelse, og det må derfor antas at de vil bli publisert for høring relativt raskt.

Betydning for Norge

NZIA er merket som EØS-relevant, men foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. I departementets EØS-notat, publisert 25. september i fjor, fremgår det at regjeringen støtter «hovedformålet med NZIA om å legge til rette for økt produksjon av nullutslippsteknologi i det indre marked», og det vises til at norsk industri er tett integrert i europeiske verdikjeder. Samtidig pekes det på at rettsakten vil kreve ekstra ressurser og medføre kostnader for norsk forvaltning. Samtidig er det utfordrende å beregne den samlede økonomiske effekten, men når «mer detaljer rundt bærekraftskriteriene er klare, vil effekten kunne vurderes nærmere». Utkastene som nå er sendt på høring, inngår i dette. I tillegg understreker departementet at det gjøres en grundig vurdering av EØS-relevans samt spørsmål knyttet til blant annet lokalt selvstyre, myndighetsoverføring, plan- og konsesjonsprosesser, naturressurser og aktivitet på kontinentalsokkelen, og det indikeres at det kan oppstå spørsmål om anvendelse på sokkelen: «Etter EØS-avtalens artikkel 126 er det geografiske virkeområdet av avtalen begrenset til territoriet. Dette er imidlertid ikke til hinder for å gi forordningen anvendelse utenfor dette, dersom dette er ønskelig.»  

Fra norsk side har det særlig vært stor interesse for kravene om å inkludere bærekraft og robusthet i offentlige anskaffelser og fornybarauksjoner, særlig i tilknytning til utvikling av havvind, og høringene bør derfor ha en viss interesse. Det har også vært stor oppmerksomhet om NZIAs regler om olje- og gasselskapers bidrag til CO₂-lagring, et område Norge har satset mye på, men hvor det er bekymring for om bestemmelsene i NZIA gjør at norsk sokkel kommer uheldig ut. På dette punktet er det som nevnt forslag til utfyllende lovgivning fortsatt under utarbeidelse. For nærmere redegjørelse om disse problemstillingene, se bakgrunnsinformasjon for europautvalgets møte 18. september 2024