«Europe has many economic strengths, but must act now to regain its competitiveness and secure its prosperity (…) What is at stake for Europe is not just economic growth, but the future of its model.»  

Europakommisjonens la frem meddelelsen «A Competitiveness Compass for the EU» 29. januar, jf. pressemelding. Samtidig publiserte Kommisjonen sin årlige rapport om EUs indre marked og konkurranseevne «The 2025 Annual Single Market and Competitiveness Report». Rapporten analyserer styrker og svakheter ved EUs økonomi og gir ved sin situasjonsbeskrivelse grunnlag for både politisk diskusjon og handling. Budskapet er at Europas konkurranseevne må styrkes. Siden mange av utfordringene er nært sammenknyttet vil dette kreve en sammenhengende og strategisk tilnærming.  

The 2025 Annual Single Market and Competitiveness Report

Det indre marked er, med nesten 450 millioner mennesker og 23 millioner virksomheter, et av verdens største markeder. Samtidig er Europas attraktivitet som destinasjon for næringsvirksomhet i nedgang sammenliknet med globale konkurrenter. EUs konkurranseevne lider under strukturelt høye energipriser og utilstrekkelige investeringer i ny teknologi og næringsvirksomhet. Kvalifisert arbeidskraft er også mangelvare. Videre utfordrer den geopolitiske situasjonen EUs strategiske avhengighet. Årsrapporten fra 2025 viser til Letta- og Draghi-rapportene, og identifiserer styrker og svakheter i EUs økonomi gjennom en analyse av noen hovedtema med betydning for EUs konkurranseevne:

• Det indre markedets funksjon (4 indikatorer, se s. 3)
• Innovasjonsgap
  Forskning og utvikling: 3 indikatorer, s. 12
  Digitalisering: 2 indikatorer, s.14
  Ferdigheter og utdanning: 4 indikatorer, s. 15

• Avkarbonisering av industrien og investeringer
  Tilgang til privat kapital og investeringer (2 indikatorer, s. 16)
  Offentlige investeringer og infrastruktur (1 indikatorer, s. 18)
  Energi (3 indikatorer, s. 20)
  Sirkulærøkonomi (1 indikator, s. 21)

• Økt sikkerhet og redusert strategisk avhengighet (2 indikatorer, s. 22)

Rapporten konkluderer med at «While the conformity deficit has improved, too much fragmentation remains for goods and services, and the administrative burden is too high. Europe risks falling behind in the area of innovation. Private and public R&D spending remains below peers. Businesses struggle to scale up, the role of venture capital remains far smaller than in competing economies. Employment rates are increasing, but there remains a lack of skilled labour. Digitalisation is progressing, (…) but not yet at sufficient pace. Similarly, the decarbonisation of industry and energy systems as well as circularity advances but should accelerate. High energy prices weigh on Europe’s competitiveness.»

Competitiveness Compass – et veikart for 2024-2029

Konkurranseevnekompasset er en overordnet handlingsplan for å fremme europeisk konkurranseevne, og «the first major initiative of this mandate providing a strategic and clear framework to steer the Commission's work.» Planen fokuserer på tre hovedområder: innovasjon, avkarbonisering og redusert avhengighet og økt økonomisk sikkerhet. Det første punktet handler om å tette innovasjonsgapet, det andre om å integrere EUs avkarboniseringspolitikk med industripolitikken, konkurransepolitikken og handelspolitikken. Det tredje punktet handler om å integrere (enda tettere) sikkerhet og autonomihensyn i EUs økonomiske politikk.

Her er et sammendrag av mål og flaggskipstiltakene:

Innovasjonsgapet skal reduseres med å:

• Legge til rette for etablering av oppstartsbedrifter og vilkår for oppskalering
• Skape et mer effektivt kapitalmarked
• Øke mobiliteten og beholde talent
• Investere i toppmoderne infrastruktur
• Fremme innovasjon og forskning

Nærmere beskrivelse av innovasjonssøylen fremgår på s. 5. The Compass’ goal is to nurture Europe’s innate strengths, harness its resources and remove the barriers at European and national level. Under denne søylen omtaler Kommisjonen tretten forslag som skal fremme innovasjon: for eksempel en European Innovation Act for å fremme virksomheters tilgang til forskning og teknologiinfrastruktur, patentering og regulatoriske sandkasser. En rekke KI-initiativ (AI Factorys Initiativ, Apply AI, AI in Science, EU Cloud and AI Development Act og Data Union Strategies) skal også fremmes, i tillegg til en rekke initiativ innen avanserte materialer (Advanced Materials Act), kvanteteknologi (EU Quantum Strategy and a Quantum Act), bioteknologi (European Biotech Act and Bioeconomy Strategy) og romteknologi (Space Act). En dedikert EU Start-up and Scale-up Strategy skal adressere hindringer nye virksomheter møter, og et nytt rettsregime (28th regime) som skal forenkle regler innen selskapsrett, insolvens, arbeids- og skatterett. Andre tiltak som planlegges er en European Research Area Act, Life Sciences Strategy, Review of the Horizontal Merger Control Guidelines og Digital Networks Act. (Se fakta-arket for detaljer). Tidsplan for de ulike initiativene fremgår på s. 8 (Flagship Actions Pillar 1).

Avkarbonisering og konkurranseevne – hovedmål:

• Integrere avkarbonisering i industri,- konkurranse,- økonomi,- og handelspolitikken
• Fremme tilgang til ren og rimelig energi
• Styrke forretningsmodellene for grønn omstilling
• Fremme konkurranseevnen til produsenter av ren teknologi

Kommisjonen omtaler nærmere dette området fra s. 8. På side 11-12 er tidsplan for Flagship Actions Pillar 2. Her presenterer Kommisjonen femten forslag: Clean Industrial Deal (s. 8, 9, 10 og 11) og en kommende handlingsplan for rimelig energi som skal bidra til reduserte energipriser, i tillegg til en Electrification Action Plan and European Grids Package. Om dette står det følgende: «The plan will help leverage the energy cost reduction benefits coming from further market integration, expand the use of guarantees and risk reduction instruments to facilitate conclusion of long-term power purchase agreements, incentivise industrial customers to provide demand flexibility services, and encourage a fair allocation of energy system costs through better designed tariffs. An indispensable element in this plan is investing in Europe’s grids, to accompany the progress towards a net zero energy system, reduce risks of curtailment for renewable energy and leverage the benefits of its Single Energy Market. Europe must invest more in modernising and expanding its network of energy transmission and distribution infrastructure, accelerating investment in electricity, hydrogen and carbon dioxide transport networks as well as storage systems.»

En Industrial Decarbonisation Accelerator Act «will extend accelerated permitting to more (e.g. energy intensive) sectors in transition». I tillegg ser Kommisjonen for seg egne handlingsplaner for energiintensive sektorer som stål, metall og kjemikalier (Steel and metals action plan og Chemicals industry package). Her er øvrige forslag som planlegges:

• New State Aid Framework
• Strategic dialogue on the future of the European automotive industry
• Sustainable Transport Investment Plan
• European Port Strategy and Industrial Maritime Strategy
• High Speed Rail Plan
• Carbon Border Adjustment Mechanism Review
• Circular Economy Act
• Vision for Agriculture and Food
• Oceans Pact
• Amendment of the Climate Law

Redusere avhengigheten og øke sikkerheten – mål:

• Utvikle retningslinjer, partnerskap og investeringer for å sikre økonomisk sikkerhet, motstandskraft og strategiske interesser
• Styrke den forsvarsindustrielle evnen gjennom pan-europeisk samarbeid
• Forbedre beredskapen i EU

Denne delen av handlingsplanen omtales fra s. 12. Tidsplan for de ulike initiativene fremgår på s.16 (Flagship Actions Pillar 3). EUs evne til å diversifisere og redusere sin avhengighet vil avhenge av partnerskap. Her viser kompasset til handelsavtaler og Clean Trade and Investment Partnerships for å sikre råvareforsyning, ren energi og teknologi fra hele verden. Kompasset omtaler i alt ti forslag totalt:

• Trans-Mediterranean Energy and Clean Tech Cooperation initiative
• Joint purchasing platform for Critical Raw Minerals
• Revision of directives on Public Procurement
• White Paper on the Future of European Defence
• Preparedness Union Strategy
• Internal Security Strategy
• Critical Medicines Act
• European Climate Adaptation Plan
• Water Resilience Strategy

Fem horisontale tiltak

Endringen innenfor disse tre flaggskipsområdene skal skje ved (i) forenkling, (ii) fjerning av barrierer i det indre marked, (iii) finansiering, (iv) kompetanse og kvalitetsjobber og (v) bedre koordinering av politikk på europeisk og nasjonalt nivå. I alt ni forslag konkretiserer dette nærmere (se side 24 for tidslinje for Flagship Actions enablers), herunder kommende omnibusforslag (se EU/EØS-nytt og Klima og Energi). Her vil Kommisjonen «deliver an unprecedented simplification effort. This will aim to achieve the agreed policy objectives in the simplest, most targeted, most effective and least burdensome way. To ensure sustained and measurable efforts over the years ahead, the Commission has set ambitious quantified targets for reducing reporting burden: at least 25% for all companies and at least 35% for SMEs. (…) This will start next month with the first of a series of Simplification Omnibus packages.» På side 17-18 omtales rettsakter som berøres, herunder en forenkling av CBAM for mindre markedsaktører. Kommisjonens planer om deregulering har fått stor oppmerksomhet og det er bekymring i miljøbevegelsen for at ambisjonene senkes, jf. blant annet omtale i EU/EØS-nytt 23. januar 2025.

En ny strategi for det indre marked (Single Market Strategy) og en europeisk spare- og investeringsunion (med tiltak som skal gjøre det lettere å få tilgang til europeisk risikovillig kapital) er også på agendaen, samt et nytt flerårsbudsjett som skal effektivisere tilgang til EU-midler i tråd med EUs prioriteringer. Ulike initiativ for å sikre at kunnskap og ferdigheter er tilpasset samfunnets og næringslivets behov (Union of Skills, Quality jobs roadmap og Skills Portability Initiative) vil også fremlegges. Kommisjonen vil innføre et koordineringsverktøy (Competitiveness Coordination Tool) som vil ha som mål å samkjøre industri,- og forskningspolitikk og investeringer på EU og nasjonalt nivå. I det neste flerårige finansielle rammeverket vil et nytt fond etableres (European Competitiveness Fund), som vil «establish an investment capacity that will support strategic technologies and manufacturing (from AI to space, from clean tech to bio-tech sectors etc.), which are critical to European competitiveness, including research and innovation, and IPCEIs. It will help to leverage and de-risk private investments.» Andre initiativ er European Business Wallet og Revision of the Standardisation Regulation. Nærmere oversikt fremgår også  i fakta-arket fra Kommisjonen.

Kilder og ytterligere informasjon fra Kommisjonen

A Competitiveness Compass for the EU|Pressemelding | Fakta-ark|Statement by President von der Leyen on the EU Competitiveness Compass|Statement by Executive Vice-President Séjourné on the EU Competitiveness Compass

The 2025 Annual Single Market and Competitiveness Report | 2025 Single Market and Competitiveness Scoreboard|Pressemelding|Single Market Enforcement Taskforce (SMET) report |Single Market economic brief on the External Vulnerability Index

Omtaler av konkurranseevnekompasset

Ny ekonomisk plan ska lyfta EU:s konkurrenskraft – Europaportalen.se, 29. januar
What’s in Von der Leyen’s plan to save the EU economy? – artikkel i Politico, 30. januar