Kommisjonen foreslår økt fleksibilitet i CO2-mål for bilindustrien
1. april la Kommisjonen frem et forslag om mer fleksible CO2-utslippsmål for bilindustrien i årene 2025 – 2027. Forslaget innebærer at målene for perioden 2025 – 2027, vedtatt i 2023, kan måles som et gjennomsnitt over treårsperioden i stedet for årlig, og kommer etter omfattende press fra bilindustrien selv samt ledende europeiske politikere. Om målene ikke nås, blir produsenten bøtelagt, og bilindustrien har gitt uttrykk for at bøter vil undergrave grønn omstilling i sektoren. Kommisjonens forslag ønskes velkommen av store europeiske bilprodusenter, selv om noen også er skeptiske til at de som har gjort hjemmeleksene mister et konkurransefortrinn. Miljøorganisasjoner uttrykker også bekymring for at forslaget kan forsinke grønn omstilling i transportsektoren.
1. april la Kommisjonen frem et forslag om mer fleksible CO2-utslippsmål for bilindustrien i årene 2025 – 2027. Forslaget innebærer at nye krav til reduksjon i CO2-utslipp fra nye biler ikke skal måles årlig, men over en treårsperiode. Det var varslet i Kommisjonens Industrial Action Plan for the European automotive sector, fremlagt 5. mars (jf. omtale i EU/EØS-nytt 11. mars 2025), og er utarbeidet etter en «Strategic Dialogue on the Future of the Automotive Industry» varslet av Kommisjonen i januar i år.
Kommisjonen skriver i pressemeldingen om det nye forslaget at «[T]he proposed flexibility measure allows manufacturers' compliance with the CO2 targets for 2025, 2026 and 2027 to be assessed over the entire three-year period averaging their performance, rather than annually. This approach allows manufacturers to balance any excessive annual emissions by outperforming the target in the remaining year(s). […] This additional flexibility will help safeguard the industry's capacity to invest in the clean transition, while maintaining the 2025 target and keeping the industry on track for the next round of emissions reductions.»
Bakgrunnen for forslaget er en forordning EU vedtok i 2023, som påla nye grenser for CO2-utslipp for nye biler og varebiler som selges i EU. Forordningen fastsetter stadig strengere grenser, med 100% reduksjon, dvs. nullutslipp, fra 2035. De nye utslippsmålene fra 2025 innebærer 15% kutt sammenliknet med den foregående perioden, og overholdelse av reglene skal evalueres årlig. Kommisjonen skal beregne en avgift for produsenter som overskrider de årlige grensene.
Reglene har vært omstridte helt fra de ble vedtatt, og under press fra Tyskland ble det i sluttfasen av forhandlingene i 2023 enighet om forbud mot forbrenningsmotorer i nye biler og varebiler fra 2035, men med et unntak ved bruk av karbonnøytrale «e-fuels». Samtidig har det vært stadig murring om omkamp om de vedtatte reglene i ettertid. EPP, kommisjonspresident Ursula von der Leyens egen politiske gruppering, har blant annet ønsket omkamp om utfasing av forbrenningsmotorer fra 2035, selv etter å ha fått aksept for e-fuelunntaket. I tillegg har vanskeligheter med å møte de nye årlige, utslippskravene fra 2025 vakt bekymring, særlig i land med mange arbeidsplasser i bilindustrien. Den mektige europeiske bilprodusentforeningen ACEA (European Automobile Manufacturers’ Association) har presset på for endringer. Organisasjonen uttalte høsten 2024 at de nye utslippskravene for 2025 «raises the daunting prospect of either multi-billion-euro fines, which could otherwise be invested in the zero-emission transition, or unnecessary production cuts, job losses, and a weakened European supply and value chain at a time when we face fierce competition from other automaking regions», og ba EU om å «come forward with urgent relief measures before new CO2 targets for cars and vans come into effect in 2025».
Ønsket om lettelser i reglene, særlig å unngå bøter, fikk blant annet støtte av fremtredende tyske og franske politikere: Den franske økonomiministeren tok i november i fjor til orde for at «manufacturers who are firmly committed to vehicle electrification should not have to pay fines». Tysklands nyvalgte kansler Friedrich Merz har også ønsket å fjerne bøtene, mens den tidligere tyske økonomiministeren Robert Habeck (die Grünen) uttalte at han var «open to temporarily suspending fines due next year if carmakers could offset their CO2 limits by exceeding their targets in 2026 and 2027». Kommisjonens forslag er nettopp en løsning der gjennomsnittsutslipp måles over hele treårsperioden i stedet for årlig, slik at produsentene får noe mer tid til å møte kravene.
Politico omtaler forslaget som «a massive political win» for europeiske bilprodusenter. Artikkelen nevner imidlertid også at «not every automaker was in a celebratory mood», og viser blant annet til en uttalelse fra Volvo: «Those that have done their homework, should not be disadvantaged by last-minute changes to existing legislation, not least during the year in which they come into effect». Miljøorganisasjoner og organisasjoner som jobber for elektrifisering av transportsektoren er heller ikke fornøyde: The International Council on Clean Transportation sier blant annet i en uttalelse at «[T]his last-minute weakening of climate targets will influence manufacturers’ market strategies in the initial years and likely will delay the availability of affordable electric cars for consumers. Additionally, it will affect the reliability of 2025 vehicle market data, which serves as a basis for the mid-term review of the European Union’s regulation CO2 standards for cars and vans, expected in 2026.»
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg