«Demokrati, retsstatsprincippet og grundlæggende rettigheder er grundlaget for Den Europæiske Union. Demokrati er en europæisk kerneværdi og en forudsætning for EU-medlemskab.» (Sitat fra handlingsplanen for europeisk demokrati fra 2020).

Bakgrunn

I Ursula von der Leyens politiske retningslinjer fra juli 2024 er beskyttelse av demokratiet («Protecting our democracy, upholding our values») et overordnet tema. Retningslinjene redegjør for tiltak Kommisjonen vil iverksette for å beskytte demokratiet i Kommisjonens mandatperiode 2024-2029. Her omtales blant annet samfunnsmessig motstandskraft og beredskap, håndtering av manipulert informasjon i tråd med DSA, fremme av ytrings,- og mediefrihet og styrket rettssikkerhet gjennom blant annet oppfølging av «The Rule of Law Report». I retningslinjene omtaler von der Leyen et «European Democracy Shield», der målet er å kunne oppdage, analysere og motvirke desinformasjon og informasjonsmanipulasjon. Kommisjonens arbeidsprogram 2025 omsetter retningslinjene til politisk handling. I vedlegget til programmet står «European Democracy Shield» som ett av fire hovedtiltak. Demokratiskjoldet skal legges frem i 3. kvartal 2025 og er et såkalt «non-legislative instrument».

Høring

Kommisjonen ber nå om innspill til initiativet som er annonsert. Høringen er åpen til 26. mai 2025. Demokratiskjoldet vil søke å adressere ulike risiko for demokratiet i EU og bygger videre på arbeidet som allerede er gjort i henhold til handlingsplanen «European Democracy Action Plan» og «Defense of Democracy Package», som Kommisjonen la den 12. desember 2023 (jf. omtale i EU/EØS-nytt 10. januar 2024). Pakken inneholdt en meddelelse, et direktivforslag og to anbefalinger. Direktivforslaget omhandler krav til åpenhet om interesserepresentasjon fra tredjeland og er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Forslaget er imidlertid kategorisert som «innlemmes ikke i EØS-avtalen (ikke nødvendig/ikke relevant eller annet)» på Europalov.

I høringsdokumentet (Call for evidence) påpeker Kommisjonen at EU i dagens politiske landskap står overfor betydelige demokratiske utfordringer: En økning i antall trusler fra interne og utenlandske aktører, informasjonsmanipulasjon og desinformasjon «such as cyber-attacks, covert political funding or manipulated boosting of specific political content, actors or parties online.» Initiativet vil adressere truslene mot demokratiske institusjoner, systemer og prosesser i EU og konteksten de opererer i, både på nasjonalt nivå og EU-nivå. Endringer i det globale informasjonssystemet gjør det lettere for fiendtlige aktører å manipulere informasjon. Dette kan være vanskelige å oppdage og imøtegå, og kan forårsake betydelig skade. Utenlandske aktører retter seg også i økende grad mot valg i EUs medlemsland og kandidatland.

Den siste utviklingen viser at trussellandskapet blir stadig mer komplekst. Hybride trusler som søker å påvirke valgresultat svekker tilliten til demokratiske prosesser. Utviklingen krever forsterket innsats gjennom blant annet økt mediekunnskap, digital kompetanse og kritisk tenkning blant innbyggerne for å gjøre samfunnet mindre sårbart. Det er også behov for å fremme demokratisk engasjement og øke tilliten til demokratiske institusjoner. Situasjonen krever en strategisk og helhetlig tilnærming, fremhever Kommisjonen, som nå søker innspill til initiativet.

Det kan også nevnes at like før jul ble det opprettet en spesialkomite i Europaparlamentet med ansvar for å følge opp demokratiskjoldet, jf. vedtaket av 18. desember 2024: Setting up a special committee on the European Democracy Shield, and defining its responsibilities, numerical strength and term of office.

Kilder

European Democracy Shield (høringen på Have your say)