«By taking a proactive approach to preparedness, the EU aims to build a more resilient and secure continent, better equipped to face the challenges of the 21st century.» (Fra Kommisjonens pressemelding)

Europa står overfor stadig flere komplekse og grensekryssende trusler og kriser. Geopolitiske spenninger, statsstøttede hybrid- og nettangrep, klimaendring og ekstremvær, COVID-19-pandemi og Russlands angrepskrig mot Ukraina har vist behov for økt beredskap og kriseplanlegging i Europa. Kommisjonen påpeker at ingen av de store krisene de siste årene har vært isolerte eller kortvarige, men er del av en bredere trend drevet av politisk, økonomisk, klimatisk, miljømessig og teknologiske endring. Kommisjonen angir tre hovedgrunner til at EU nå trenger en ny beredskapsstrategi: (i) At EUs krisehåndteringsevne er primært reaktiv, snarere enn proaktiv, (ii) at EUs beredskapsverktøykasse er fragmentert på tvers av ulike institusjoner, tjenester og byråer, og lider av mangelfull sektorvis og sivil-militær koordinering, og (iii) begrensninger i ressurstilgang og fleksibilitet i EUs finansieringsmekanismer.

Sauli Niinistös rapport om en styrking av Europas sivile og militære beredskap, skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen, la frem rundt 80 konkrete anbefalinger. Et nøkkelord i rapporten er «totalberedskap». Rapporten har vært viktig som inspirasjon for hvitboken om fremtiden til EUs forsvar som ble lagt frem 19. mars og for «The European Preparedness Union Strategy» som Kommisjonen og EUs Høyrepresentant la frem 26. mars for å bedre Europas evne til å forebygge og svare på nye trusler.

EUs nye beredskapsstrategi inkluderer 30 nøkkeltiltak og gir en detaljert handlingsplan med totalt 63 ulike tiltak for å fremme beredskapsunionens mål. Strategien fokuserer på en rekke samfunnsområder og forbedring av EUs evne til å forutse, forebygge og svare på trusler og kriser knyttet til blant annet:

• Naturkatastrofer: Flom, skogbranner, jordskjelv og ekstreme værhendelser som forverres av klimaendringer
• Menneskeskapte katastrofer: Industriulykker, teknologiske feil og pandemier
• Hybride trusler: Nettangrep, desinformasjonskampanjer, informasjonsmanipulasjon og infrastruktursabotasje
• Geopolitiske kriser: Væpnede konflikter, inkludert risiko for væpnet aggresjon mot EUs medlemsstater

Fakta-arket gir oversikt over hovedtiltak knyttet til strategiens syv hovedområder:

• Forutse fremtidige behov: Utvikle en risiko- og trusselvurdering på EU-nivå, som bidrar til å forhindre kriser som naturkatastrofer eller hybride trusler. (5 nøkkeltiltak/5 øvrige tiltak)
• Kritiske samfunnsfunksjoners motstandskraft: «Embed preparedness by design into EU policies and actions.» Utvikle minimumskriterier for beredskap for sentrale tjenester som sykehus, skoler og telekommunikasjon, og tilstrekkelig lagerbeholdning av kritisk utstyr m.v. (6 nøkkeltiltak/8 øvrige tiltak)
• Beredskap i befolkningen: Oppmuntre til å iverksette en rekke praktiske tiltak, for eksempel at innbyggerne skal kunne opprettholde viktige forsyninger i minimum 72 timer (6 nøkkeltiltak/4 øvrig tiltak)
• Offentlig-privat samarbeid: Opprette en offentlig-privat «Taskforce», utarbeide nødprotokoller for å sørge for at essensielle materialer, varer og tjenester er tilgjengelige, samt å sikre produksjonslinjer. (4 nøkkeltiltak/3 øvrige tiltak)
• Sivil-militær beredskap: Gjennomføre regelmessige EU-omfattende beredskapsøvelser (3 nøkkeltiltak/2 øvrige tiltak)
• Kriserespons: Etablere et EU-krisesenter for å bedre integrasjonen av krisestrukturer i EU (2 nøkkeltiltak/5 øvrige tiltak)
• Resiliens gjennom eksterne partnerskap: Integrere beredskap og motstandskraft i samarbeidet med NATO m.v. (4 nøkkeltiltak/5 øvrige tiltak).

Når det gjelder Norge omtaler «Totalberedskapsmeldingen» Meld. St. 9 (2024 –2025) beredskapssamarbeidet med EU nærmere. Her fremgår det blant annet at «Norge skal følge nøye med på utviklingen i EU om beredskap – og krisehåndtering, og eventuelle nye initiativer.» Her kan nevnes at EUs nye beredskapsstrategi vil revidere EUs ordning for sivil beredskap (the Union Civil Protection Mechanism) i 2025. Norge deltar i ordningen på lik linje med EUs medlemsstater. Kommisjonen vil også publisere en «Union prevention, preparedness, and response plan for health crises» i samråd med medlemsstatene og i tråd med forordningen om helsetrusler over landegrensene (revisjon). Rettsakten er innlemmet i EØS.

Kommisjonen har for øvrig nylig evaluert den europeiske helseberedskaps- og tiltaksmyndigheten HERA (Europalov), jf. pressemelding av 26. mars og Kommisjonens gjennomgang av HERAs virksomhet. Norge arbeider for å delta i EUs styrkede samarbeid om helseberedskap og kriserespons, jf. nærmere omtale i EU/EØS-nytt fra 27. mai 2024. I utenriksminister Barth Eides redegjørelse til Stortinget om viktige EU/EØS-saker 23. april 2024 omtalte han status for dialogen med EU: «Før formelle forhandlinger om en tilknytningsavtale kan starte, må EUs medlemsland vedta et forhandlingsmandat.»  I utenriksministerens redegjørelse om EU/EØS 7. november 2024 sa han at regjeringen jobber for å knytte Norge til EUs styrkede helseberedskap «på så like vilkår som mulig. Dette for å ivareta våre interesser og bidra til økt sikkerhet for våre borgere. For tilknytning til de delene som går ut over EØS-avtalen, trenger Norge en egen bilateral avtale.»

Kilder

EU Preparedness Union Strategy to prevent and react to emerging threats and crises
Felles meddelelse om The European Preparedness Union Strategy
Vedlegg til meddelelsen| Q and A | Fakta-ark
HERA: Commission takes stock of the work of HERA to reinforce health security in the EU |Review 
Nå vil EU telle sandsekker og ha oversikt over alle lagre av mat og vann – artikkel i Altinget.no, 27. mars 2025