Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Kommisjonsforslag om bruk av «trygt tredjeland» i behandling av asylsøknader

Kommisjonen har nylig lagt frem et forordningsforslag som vil kunne gi medlemsstatene større fleksibilitet med hensyn til hvordan såkalte «trygge tredjeland» defineres. Forslaget er del av den omfattende asyl- og migrasjonspakten, der fem av rettsaktene også berører Norge direkte, mens forslaget som nå er lagt frem synes å falle utenfor.

Den 20. mai la Kommisjonen frem et forordningsforslag «Proposal for the application of the ‘safe third country’ concept» som skal gjøre det enklere for EUs medlemsland å benytte seg av såkalt «trygt tredjeland» i behandling av asylsaker. Forslaget gir større fleksibilitet til medlemsstatene i hvordan de definerer hva som er et «trygt tredjeland», og har sin bakgrunn i forordning (EU) 2024/1348 (asylprosedyreforordning), hvor det fremgår at «By 12 June 2025, the Commission shall review the concept of safe third country and shall, where appropriate, propose any targeted amendments».  De målrettede endringene som nå er foreslått, er foretatt etter konsultasjon med EUs medlemsstater, Europaparlamentet, UNHCR og sivilsamfunnet. Forslaget er ledd i oppfølging av asyl- og migrasjonspakten, hvis formål er å styrke kontrollen ved EUs yttergrense og gjøre asyl- og migrasjonssystemet mer effektivt samlet sett. 

Norge er bundet av noen av rettsaktene i asyl- og migrasjonspakten, der fem av rettsaktene får direkte betydning for Norge; screening- og returgrenseprosedyre-forordningene som er Schengen-relevante, samt Eurodac-forordningen, asyl- og migrasjonshåndteringsforordningen (AMMR) og krise- og force majeure-forordningen som delvis faller inn under Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet. Se eventuelt omtale i EU/EØS-nytt om 20. februar 2024. Derimot er verken forordning (EU) 2024/1348, som det nye forslaget bygger på, eller forgjengeren direktiv 2013/32/EU, oppført på Europalovs liste over vedtatte eller kommende Schengen-rettsakter.

Kommisjonen fremhever blant annet følgende i sin pressemelding om endringsforslaget:

  • Tilknytning mellom søkeren og det trygge tredjelandet vil ikke lenger være obligatorisk. Medlemsstatene kan velge å bruke begrepet «trygt tredjeland» der det er en forbindelse som er definert i nasjonal lovgivning. (I dag krever EU-retten at asylmyndighetene beviser en forbindelse mellom søkeren og det berørte trygge tredjelandet).  
  • Et «trygt tredjeland» kan brukes dersom det foreligger en avtale eller ordning med et slikt tredjeland. En slik avtale vil sikre at det foretas en behandling av anmodningen om beskyttelse i dette tredjelandet, slik at asylsøkere kan få beskyttelse dersom det er berettiget. Dette alternativet vil imidlertid ikke gjelde for enslige mindreårige.

Forslaget krever at medlemsstatene informerer Kommisjonen og andre medlemsstater før de inngår avtaler med trygge tredjeland. Dette vil gjøre at Kommisjonen kan overvåke at avtalene oppfyller vilkårene fastsatt i EU-retten. Kun fem av EUs 27 medlemsland har i dag egne lister over trygge tredjeland. De nye reglene kan føre til at langt flere land godkjennes for slike overføringer – spesielt dersom det inngås bilaterale avtaler. Euronews skriver at «The European Commission proposed a revision of the “third safe country” concept, paving the way for agreements similar to the UK-Rwanda asylum partnership.»  

Forslaget fra Kommisjonen skal nå behandles i Europaparlamentet og i Rådet.

Pressemelding fra European Council of Refugees and Exiles med omtale av forslaget:
Proposed reform of the Safe Third Country concept.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 27.05.2025 09:08
: