På møtet 21. mai deltok utenriksministrene fra Norge, Island og Liechtenstein. EU-formannskapet ble representert av statssekretær Michał Baranowski, som også ledet møtet. I tillegg deltok Kommisjonens visepresident Šefčovič og representanter for EUs utenrikstjeneste (EEAS). EØS-rådet diskuterte EØS-avtalens overordnede funksjon, og avholdt også en orienteringsdebatt om økonomisk sikkerhet og EØS, jf. agenda for møtet. Etter møtet ble det avholdt en uformell politisk dialog der også Kaja Kallas, EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, deltok. Møtet diskuterte transatlantiske relasjoner, Ukraina og Russland, Arktis og Midtøsten, jf. EFTAs pressemelding fra møtet. Utenriksminister Espen Barth Eide og EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Kaja Kallas, undertegnet også samme dag som EØS-rådsmøtet en felles uttalelse om samarbeid innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, jf. pressemelding.

Rådskonklusjoner

For andre gang på rad vedtok man også i år felles rådskonklusjoner. (Jf. omtale av Ungarns blokkering i EU/EØS-nytt i desember 2022). Konklusjonene omhandler Ukraina, EØS-samarbeidet, politisk dialog, innlemmelse av EØS-relevante rettsakter, økonomisk sikkerhet og konkurranseevne i det indre marked, klimaendring, biodiversitet, grønn og digital omstilling, EØS-avtalens sosial dimensjon, helsesamarbeid, program- og byråsamarbeid, EØS-midlene (finansieringsmekanismene), markedsadgang for fisk og fiskeprodukter, samt jordbruk (artikkel 19).

Etterslepet

Når det gjelder etterslepet, står det at «The EEA Council recognised the ongoing work to reduce the number of EU acts awaiting incorporation into the EEA Agreement, and that important progress had been made in 2024 and 2025 as a result of the joint efforts of the EU institutions and the EEA EFTA States. It noted, however, that the backlog remained high, and stressed the need to make further efforts and continue close cooperation on long-outstanding files to ensure legal certainty and homogeneity in the EEA. The EEA Council also underlined the importance of ensuring the timely transposition of the acquis into national legal systems.»

Blant rettsakter som nevnes særskilt i rådskonklusjonene er DSA og DMA, EU-forordning for utvikling og produksjon av mikrochips, KI-forordningen og hvitvaskingspakken 2021 (myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme).

Framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet

I tilknytning til rådsmøtet publiseres også en fremdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet, «Progress report of the EEA Joint Committee» (datert 13. mai 2025). Rapporten viser til EØS-komitebeslutninger som er innlemmet i EØS-avtalen siden sist møte, og refererer til EØS EFTA-statenes deltakelse i EUs programmer og byråer.

Siden EØS-rådsmøtet 25. november 2025 (jf. omtale i EU/EØS-nytt 29. november 2024) har EØS-komiteen vedtatt 177 EØS-komitebeslutninger om innlemmelse av 282 rettsakter i EØS-avtalen. Fra 1. januar til 8. mai 2025 har EØS-komiteen vedtatt 117 EØS-komitebeslutninger som innlemmer 194 rettsakter. Til sammenlikning, i perioden fra 1. januar til 26. april 2024, vedtok EØS-komiteen 110 EØS-komitebeslutninger som innlemmet 214 rettsakter. Sammenliknet med fjoråret er altså antallet rettsakter som er innlemmet i 2025 noe lavere enn tilsvarende periode i 2024.

Per 16. april 2025 var det 610 rettsakter på lista over rettsaker der fristen for gjennomføring i EU er nådd, men hvor rettsakten ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå (det såkalte etterslepet), sammenliknet med 561 rettsakter per 2. oktober 2024. Av de 610 rettsaktene var 246 fortsatt på et tidlig stadium i innlemmelsesprosessen, der EUs frist for gjennomføring har passert for mindre enn 6 måneder siden. Per 16. april 2025 var antallet EØS-komitebeslutninger der man venter på godkjennings av konstitusjonelle forbehold (artikkel 103), og hvor 6-måneders fristen er gått ut, 22, sammenliknet med 23 i oktober 2024.

Fremdriftsrapporten viser også til hvilke viktige EØS-komitebeslutninger som er innlemmet siden rådsmøtet i fjor i november (se detaljer på s. 2), og merker seg de tre EØS EFTA-kommentarene som er lagt frem siden forrige møte:

• EEA EFTA Participation in EU Programmes 2028-2034
• The Proposed Amendment to the Measuring Instruments Directive (MID)
• The Proposal for a Regulation on the screening of foreign investments in the Union

Rapporten viser videre til viktige utestående saker man ønsker en løsning på. De fleste sakene er «gjengangere» fra framdriftsrapporten fra forrige møte, jf. EU/EØS-nytt 29. november 2024. Her er oversikt over sakene med henvisning til Europalov:

Energisaker

• Energieffektiviseringsdirektivet (fra 2012)
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om harmoniserte tariffstrukturer 
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om mekanismer for kapasitetstildeling 
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 312/2014 av 26. mars 2014 om nettverkskoder for balansering av gasstransmisjonsnettet
• Kommisjonsforordning (EU) 2015/703 av 30. april 2015 om etablering av en nettverkskode om interoperabilitets- og datautvekslingsregler
• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/844 av 30. mai 2018 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27 om energieffektivitet
• Kommisjonsforordning (EU) 2016/631 av 14. april 2016 om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av generatorer
• REMIT-forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet 
• Kommisjonsforordning (EU) 2017/2196 av 24. november 2017 om etablering av en nettkode for nødsituasjoner og gjenoppretting
• EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) (revisjon)

Statsstøtte

• Prosedyreforordningen 1999 om statsstøtte: endringsbestemmelser 2013

Mattrygghet

• Godkjenning og merking av genmodifiserte (GM) næringsmidler og fôrvarer (fra 2003)
• Kontrollforordningen: utfyllende bestemmelser om unntak for kontroll av visse kategorier av dyr og varer i passasjerbagasje og forsendelse av varer til personlig bruk (fra 2019)

Transport

• Felles regler for sivil luftfart: endringer inkludert bestemmelser om offshore helikopteroperasjoner (forordning fra 2016)

Konkurransepolitikk

• Styrking av nasjonale myndigheters rolle i håndheving av konkurranseregelverket for det indre marked (direktiv fra 2019)
• Søksmål og erstatning ved overtredelse av konkurransereglene (direktiv fra 2014)

Finansielle tjenester

• Innskuddsgarantidirektivet 2014 om garanti for innskudd i banker og kredittinstitusjoner

Miljø

• Takdirektivet 2016 om reduserte utslipp av visse forurensende stoffer til luft

Statistikk

• Statistikk over gass- og elektrisitetspriser til industrien (forordning fra 2016)
• Folke- og boligtellingen i 2021: gjennomføringsbestemmelser om geokoding (fra 2018)
• Statistikk om energiforbruk i husholdninger: gjennomføringsbestemmelser (fra 2017)

I rapporten står det at «The Joint Committee has reiterated its determination to work towards the rapid conclusion of these issues».

Offentlig referat fra EØS-rådsmøte 25. november 2024

Referat fra EØS-rådsmøte 25. november 2024 ble offentliggjort i tilknytning til rådsmøtet 21. mai. Her ser vi nærmere på hva som ble sagt om etterslepet. På rådsmøtet i november i fjor gjentok formannskapet budskapet fra tidligere rådsmøter: «We hope for increased efforts to conclude discussions on some important pending legislations. The Presidency would like to specifically mention the energy and financial services sectors, as well as the oldest pending acts in the package on genetically modified food and feed, as well as still pending acts in the field of competition.»

Visepresident Šefčovič holdt deretter innlegg på vegne av Kommisjonen. Han la vekt på energiområdet, med fokus på det eldre etterslepet. «We appreciate your willingness to tackle this and we see that significant work is ongoing both at technical as well as at political level. We are looking forward – and need to see – the results of that work. We should set a joint ambition – and aim for incorporation of a package of energy acts by the time of the next EEA Council meeting in May 2025. I am thinking in particular of the Energy Efficiency Directive, Renewable Energy Directive, Governance Regulation, Energy Performance of Buildings Directive and REMIT (Regulation on wholesale energy market integrity and transparency).»

Šefčovič viste også til forordningen om felles regler for sivil luftfart: endringer inkludert bestemmelser om offshore helikopteroperasjoner og uttaler at «We understand Norway’s concerns related to the weather and climate conditions on the rough Norwegian continental shelf, but any such specificities – in EEA EFTA States or EU Member States – should be catered for through and within the flexibilities of a homogenous EEA-wide system.» Også ønske om en løsning på forordning 1829/2003 av 22. september 2003 om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer nevnes særskilt.

Debatten som etterfulgte rådsmøtet omhandlet «Enhancing Europe´s competitiveness and resilience: the role of the EEA cooperation». For ytterligere informasjon, herunder innleggene fra EØS EFTA-statenes utenriksministre, vises det til referatet fra møtet.

Kilder og videre lesning

Economic security and the functioning of the EEA top the agenda at the EEA Council (EFTA-sekretariatets pressemelding)
European Economic Area Council, 21 May 2025  (pressemelding fra Kommisjonen)
Agenda for møtet 21. mai 2025
Felles rådskonklusjoner
Fremdriftsrapport datert 13. mai 2025: Progress report of the EEA Joint Committee
Draft Minutes of the 59th meeting of the EEA Council (Brussels, 25 November 2024)
Omtale: Norges mål er å få ned EØS-etterslepet. Fortsatt står 571 rettsakter på vent (Altinget.no, 21. mai 2025)