«Saving and greening European steel mills is now a key part of the EU’s defence strategy» skriver Politico i en omtale av fremleggelsen. Kommisjonen varsler i handlingsplanen tiltak for å beskytte stål- og metallsektoren mot urettferdig konkurranse fra tredjeland, høye energipriser og en truende handelskrig med USA, samtidig som man fremmer en grønn omstilling i næringen. I pressemeldingen 19. mars skriver Kommisjonen at de ønsker å støtte stål- og metallsektoren på kort til mellomlang sikt, med fokus på seks hovedområder:

• Sikre en rimelig og sikker energiforsyning: Energikostnader utgjør en større andel av produksjonsomkostningene for metaller enn for andre sektorer. I handlingsplanen fremmes blant annet bruk av energikjøpsavtaler (Power Purchase Agreements, PPA), og medlemslandene blir oppmuntret til å bruke fleksibilitet i elektrisitetsskatter og reduserte nett-tariffer for å minske svingninger i elprisene. Planen vil også fremme raskere tilgang til nettinfrastruktur for energiintensiv industri, og kanalisere fornybart og lavkarbonhydrogen til nøkkelområder.
• Forhindre karbonlekkasje: Karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) skal sikre like konkurransevilkår, og at tredjelands industri ikke «grønnvasker» sine metaller. Kommisjonen vil i andre kvartal i år legge frem en meddelelse om hvordan man skal løse problemet med karbonlekkasje for CBAM-varer eksportert fra EU til tredjeland. Kommisjonen vil også gjennomføre en revisjon av CBAM-forordningen, og legge frem et første lovforslag innen utgangen av 2025 som utvider omfanget av CBAM til visse stål- og aluminiumsbaserte nedstrømsprodukter, og som inkluderer ytterligere tiltak for å motvirke omgåelse. Utenriksminister Espen Barth Eide orienterte om CBAM i europautvalgsmøtet 6. mars, hvor han blant annet sa at regjeringen «vil arbeide for at CBAM-forordningen innføres i Norge så raskt som praktisk mulig. Vi er i dialog med EØS/EFTA-statene og EU om dette, men det er mye som må på plass før vi kommer dit. Det er behov for å gjøre nasjonale tilpasninger i CBAM-forordningen. Det skjer i nær dialog med øvrige EØS/EFTA-stater og med EU».
• Utvide og beskytte europeisk industriell kapasitet: Global overkapasitet er en alvorlig trussel mot sektorens lønnsomhet og konkurranseevne, og Kommisjonen vil derfor stramme inn de nåværende beskyttelsestiltakene. Innen utgangen av året vil det bli lagt frem et nytt langsiktig tiltak for å opprettholde en effektiv beskyttelse av EUs stålsektor når dagens beskyttelse utløper i 2026. For å hindre at eksportører omgår handelspolitiske beskyttelsestiltak, vil Kommisjonen også vurdere nye regler (melted and poured rule) for å fastslå opprinnelsen til metallvarer.
• Fremme sirkularitet: Kommisjonen vil sette mål for resirkulert stål og aluminium i nøkkelsektorer, og vurdere om flere produkter, som byggematerialer og elektronikk, bør ha krav til resirkulering eller resirkulert innhold. I tillegg vil Kommisjonen vurdere handelstiltak på skrapmetall (metal scrap) for å sikre tilstrekkelig tilgang: «the Commission will also examine whether additional measures, such as export fees or export duties, are necessary to promote the availability of scrap in the EU generated with high environmental and social standards and prevent the potential “scrap leakage” to third countries with lower standards» (s. 12).
• Redusere risiko ved investeringer i dekarbonisering: Det kommende lovforslaget «Industrial Decarbonisation Accelerator Act», som er varslet i 4. kvartal 2025, vil introdusere kriterier for motstandsdyktighet og bærekraft for europeiske produkter ved offentlige anskaffelser, for å øke etterspørselen etter EU-produserte lavkarbonmetaller. Kommisjonen ønsker å styrke finansiering, og vil bevilge 150 millioner euro gjennom forskningsfondet for kull og stål i 2026-27, samt ytterligere 600 millioner euro via Horisont Europa knyttet til Clean Industrial Deal. I oppskaleringsfasen sikter Kommisjonen mot 100 milliarder euro gjennom prosjektet «Industrial Decarbonisation Bank», ved å trekke på innovasjonsfondet og andre kilder, med en pilotauksjon i 2025 på 1 milliarder euro med fokus på dekarbonisering og elektrifisering av viktige industrielle prosesser.
• Beskytte kvalitetsarbeidsplasser i industrien: Stål og metallindustrien er avgjørende for EUs økonomi, og sysselsetter direkte og indirekte nesten 2.6 millioner mennesker. Aktiv arbeidsmarkedspolitikk vil støtte kompetanseutvikling og rettferdige jobbskifter. Under initiativet Clean Industrial Deal vil tiltakene «European Fair Transition Observatory» og veikartet for kvalitetsjobber (Quality Jobs Roadmap) overvåke virkningene på sysselsetting og sikre at arbeidstakerrettigheter beskyttes.

European Steel Association (EUROFER) er positive til handlingsplanen, som de omtaler som «the right diagnosis to the existential challenges facing the European steel industry […] From addressing unfair trade to closing loopholes in the Carbon Border Adjustment Mechanism to recognising the strategic and environmental value of steel scrap, the Action Plan identifies crucial areas for our sector».

Flere miljøorganisasjoner står bak rapporten The State of the European Steel Transition, som ble lagt frem samme dag som Kommisjonens handlingsplan: «We can’t keep pouring water into a leaking bucket. The steel companies that are not ready to take the transformation seriously should not be getting the taxpayers’ money either. Every euro of public funds should drive a fair transition for workers and communities, cut the reliance on fossil fuels and accelerate renewables-based and circular steel production», uttaler direktør Chiara Martinelli i Climate Action Network (CAN) i en omtale av rapporten.