«Europe faces an acute and growing threat. The only way we can ensure peace is to have the readiness to deter those who would do us harm.» Slik innledes hvitboken om europeisk forsvarsberedskap 2030 som Kommisjonen la frem 19. mars. Hvitboken gir et rammeverk for ReArm Europe-planen/Readiness 2030 og foreslår en rekke tiltak for å gjenoppbygge EUs forsvarsberedskap, støtte Ukraina og etablere en forsvarsindustriell base i Europa. En storstilt økning i forsvarsutgifter vil være nødvendig, i tillegg til økt koordinering. Hvitboken reflekterer EUs ambisjoner om å bli en europeisk forsvarsunion, og redegjør for ReArm Europa-planens fem hovedpilarer, som søker å mobilisere 800 mrd euro til forsvarsformål. Norge nevnes særskilt som partnerland. EØS EFTA-statene og Ukraina omtales også særskilt i forslaget til rådsforordning om etableringen av «the Security Action for Europe» (SAFE). Rådsforordningen sikter mot å mobilisere unionsbudsjettet for å fremme nasjonale forsvarsinvesteringer gjennom et nytt låneinstrument. Forslagene ble diskutert på EUs toppmøte 20. mars.
Europakommisjonen finner i foreløpige konklusjoner avgitt 19. mars at Alphabet (eierselskapet til Google) har brutt sine forpliktelser etter EUs digitalmarkedsforordning ved å gi egne tjenester bedre plassering i søk og ved å begrense tredjeparters adgang til å lede sine kunder til andre tjenester og distribusjonskanaler enn Googles egne. Saken er ikke avgjort, men hvis den foreløpige konklusjonen opprettholdes, kan selskapet potensielt få høye bøter. Kommisjonen fattet også samme dag to vedtak rettet mot Apple, som gir nærmere retningslinjer om hvordan Apple skal praktisere interoperabilitet på sine plattformer. Disse er endelige, men omfatter ikke bøter. EUs regulering av store teknologiselskaper, som i overveiende grad er amerikanske, har vært et omstridt tema mellom EU og USA, og president Trump har blant annet truet med toll som gjengjeldelse dersom amerikanske teknologigiganter bøtelegges i Europa. Det geopolitiske bakteppet gjorde at det på forhånd var knyttet stor spenning til Kommisjonens avgjørelser i de to sakene.
Ifølge Europakommisjonen er stål- og metallsektoren kritisk for å garantere Europas sikkerhet i dagens geopolitiske kontekst, og for å kunne levere på EUs nye forsvarsplan «ReArm Europe/Readiness 2030». Formålet med den nye handlingsplanen er å styrke sektorens konkurransekraft og fremtid, blant annet ved å sikre tilgang til rimelig energi, samtidig som det kuttes utslipp.
19. mars la Kommisjonen frem sin strategi for en europeisk spare- og investeringsunion. Initiativet følger opp identifiserte behov i Draghi-rapporten, som anslår et behov for 750 – 800 mrd. EUR i året frem mot 2030 for å kunne finansiere sentrale omstillingsmål innen grønn og digital omstilling, og opprettholde fremtidig konkurransekraft. Formålet med initiativet er å gi EUs innbyggere bredere tilgang til kapitalmarkeder og alternative sparemåter, noe som vil kunne frigjøre kapital og bedre finansieringsmulighetene for europeiske virksomheter. Strategien presenterer en rekke initiativ. Initiativene omhandler ulike dimensjoner av EUs finansielle system og grupperes langs fire hovedspor: (i) borgerne og sparing, (ii) investering og finansiering, (iii) økt integrasjon og (iv) effektivt tilsyn. Blant annet vil Kommisjonen revidere PEPP-forordningen om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt og det reviderte tjenestepensjonsdirektivet fra 2016. Begge er innlemmet i EØS. Kommisjonen vil også forbedre dagens tilsynsrammeverk og foreta en gjennomgang av dette. Gjennomgangen forventes å inkludere potensiell overføring av visse oppgaver til tilsynsmyndigheter på EU-nivå, med mål om å øke tilsynseffektiviteten og styrke stabiliteten i EUs finansielle system.