Gjennomgangen nedenfor bør ses i lys av EU/EØS-nytts omtale av pakkemøtet 15. november 2024, samt ESAs brev til Norge forut for pakkemøtet med en beskrivelse av sakene de ønsket å diskutere.

Sak 92185 Opptjening av pensjonsrettigheter

Saken gjelder den norske praksisen med å beregne pensjon for uføretrygdede på grunnlag av den inntekten trygden erstatter, ikke selve uføretrygden. Klageren i saken hevder at dette innebærer at der klager har mottatt utenlandsk uføretrygd, beregner ikke norske myndigheter noen inntekt. Klager hevder dette er i strid med trygdeforordningen og generelle ikke-diskrimineringsprinsipper.

I etterkant av pakkemøtet, 31. oktober, sendte ESA Norge et oppfølgningsbrev som oppsummerer diskusjonene, der det fremgår at norske myndigheter gikk med på å undersøke «the question when foreign disability benefits could become taxable in Norway» og å «investigate the reasons why foreign benefits could not lead to the accrual of old-age pension rights in Norway, which is apparently a long-standing rule». 

Det har vært ytterligere korrespondanse mellom Norge og ESA, blant annet ESAs  brev av 21. februar, hvor noen av de norske argumentene er gjengitt. Blant annet hadde Norge påpekt at ytelser fra andre land ville kunne gi rett til pensjonsutbetaling fra dette landet, og at å ta hensyn til slike ytelser dermed ville kunne gi dobbel utbetaling. Norge hadde også vist til trygdeforordningen artikkel 52, som «foresees a pro-rata calculation for old-age benefits, where each EEA State calculates its own part of the old-age pension of the insured who has a cross-border career». ESA påpeker at denne logikken synes å hoppe over et ledd: Pro rata-regelen gjelder bare utmålingen av ytelsen, ikke hvorvidt den gir grunnlag for pensjon. Doble utbetalinger kan dessuten unngås ved å anvende de særskilte reglene om dette i trygdeforordningen artikkel 53 – 55.

ESA fastholder at grunnlaget for beregningen skal være artikkel 5 i trygdeforordningen, som gir uttrykk for at «where, under the legislation of the competent Member State, the receipt of social security benefits and other income has certain legal effects, the relevant provisions of that legislation shall also apply to the receipt of equivalent benefits acquired under the legislation of another Member State or to income acquired in another Member State». ESAs inntrykk er at Norge hopper over dette, og de ber Norge om informasjon innen 21. mars. Norske myndigheter har bedt om utsettelse av fristen og saken diskuteres mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Regjeringsadvokaten.

Sak 89499 Samsvarsvurdering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet

I saken om samsvarsvurdering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet har Norge etter pakkemøtet besvart en informasjonsforespørsel fra ESA fra 11. oktober 2024. I sitt svar av 18. november går norske myndigheter gjennom ESAs spørsmål til en rekke profesjoner. For enkelte profesjoner (dyrehelsepersonell) bekrefter departementet at nasjonalt regelverk er eller er i ferd med å bli endret i tråd med direktiv 2013/55/EU. Når det gjelder den bulgarske profesjonen feltskjær, fastholder departementet at disse ikke kan få norsk autorisasjon som lege eller sykepleier. ESA hadde også stilt spørsmål om norsk lovgivningskrav til varighet av utdanning for en rekke kategorier helsepersonell. I svaret redegjør departementet for hvordan dette er regulert i norsk regelverk, og hvordan regelverket viser til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. For noen av kategoriene vil departementet «further consider whether this provision should refer to the relevant articles in the PQD». Avslutningsvis i svaret redegjør departementet for nasjonale regler om godkjennelse av praksis fra andre EØS-land.

Sak 89254 Klage mot Norge – brudd på anskaffelsesregelverket ved tildeling av tjenestepensjonskontrakter til KLP

Saken om brudd på anskaffelsesregelverket ved anskaffelse av tjenestepensjonsleverandør: ESA mener at norske kommuner ikke kan anskaffe slike tjenester direkte fra KLP etter unntak fra anskaffelsesregelverket, at flere av kontraktene har vært uforholdsmessig lange, og at de har vært ulovlig endret underveis. ESA sendte Norge et oppfølgingsbrev 30. oktober, der de bekrefter at de fokuserer på den samlede virkningen av endringer i kontraktene siden 2009 og fraværet av tidsbegrensninger i kontraktenes løpetid. ESA uttrykker bekymring for at dette kan være i strid anskaffelsesdirektivet artikkel 72. ESA uttrykker også bekymring for KLPs varslede endringer i premiene for AFP-ytelser.

I brev av 25. februar besvarer departementet ESAs synspunkter, slik de ble fremsatt i møtet og i ESAs oppfølgningsbrev av 30. oktober 2024. I svaret argumenterer departementet for at EØS-avtalens anskaffelsesregler ikke inneholder noe forbud mot tidsubegrensede kontrakter, og følgelig heller ingen plikt til å si opp kontrakter som er «uforholdsmessig lange». Den norske Klagenemnda for offentlige anskaffelser mente tidligere at tidsubegrensede kontrakter i seg selv kunne være i strid med regelverket, men endret praksis ved en stornemndsavgjørelse fra 2023. Departementet viser til at EU-domstolen aldri har slått fast at en slik oppsigelsesplikt eksisterer. Det kan i hvert fall ikke være noen plikt til å si opp kontrakter inngått før EØS-avtalen trådte i kraft, dvs. 1. januar 1994. Departementet sier seg også uenig i at kontraktene har vært vesentlig endret som følge av endringer i sentral generell særavtale (SGS 2020), levetidsjusteringen av 2011 eller endringer i AFP-premiene. Departementet viser blant annet til at disse endringene etter deres syn er små, og ikke har endret risikofordelingen i avtalene.

Sak 84698 Tunneldirektivet: Sikkerhetskrav

Norsk overholdelse av tunneldirektivet fra 2004 har vært en «gjenganger» på pakkemøtet. Oppgradering av tunneler krever bevilgninger og at prosjekter igangsettes, og ESA ønsket på pakkemøtet først og fremst å diskutere status for prosjekter for overholdelse av direktivets krav og andre sikkerhetstiltak i tunneler under direktivets virkeområde.

Samferdselsdepartementets presentasjon fra pakkemøtet er i ettertid blitt offentlig tilgjengelig. Presentasjonen gir en oversikt over pågående prosjekter. Med hensyn til oppfyllelse av minimumskrav, fremgår det av presentasjonen at tunneler som «do not comply with the requirements in N500, the NPRA considers that the tunnels cannot fully comply with point 1.1 in Annex I before a complete refurbishment is carried out».

Samferdselsdepartementet sendte en ny oppdatering til ESA 29. januar 2025, blant annet i lys av statsbudsjettet for 2025, med en ny oversikt over oppgraderinger av TERN-tunneler i Norge, inkludert lenkehenvisninger der hver tunnel kan følges særskilt. I brevet skriver Samferdselsdepartementet at «The new tunnels and the refurbished tunnels naturally comply with the Directive, while the remaining tunnels still will have deficiencies. The attached tables are meant to give an approximate overview over the compliance with the minimum requirements of the Directive in Annex I. (Status as per October 2024.) »

Sak 88929 NAVs behandling av IP-adresser

Saken går tilbake til 2022, og gjaldt da NAVs bruk av IP-adresser for å kontrollere om mottakere som sender skjemaer for arbeidsstatus til NAV befant seg i Norge eller i utlandet. ESA stilte da spørsmål om bruken var i tråd med GDPR. NAV endret senere praksis, og gikk over til bruk av Valutaregisteret for å identifisere stønadsmottakere som potensielt bodde i utlandet. Dette var basert på masseinnhenting, der det ikke var noe krav om mistanke for å behandle en persons transaksjoner. ESA stilte spørsmål om dette var i overensstemmelse med GDPR, og innføringen ble da satt på pause.

Det har vært korrespondanse i saken mellom ESA og Arbeids- og velferdsdirektoratet etter pakkemøtet. 5. november sendte ESA Norge en informasjonsforespørsel, der de viste til historikken i saken, og Norges presentasjon av status i pakkemøtet. Ifølge ESA hadde Arbeids- og velferdsdirektoratet i pakkemøtet redegjort for en pågående prosess med gjennomføring av Data Protection Impact Assessments (DPIAs) om innsamling av personopplysninger for kontrollformål, og at det var for tidlig å si noe om hvordan det fremtidige kontrollregimet ville bli. ESA ba deretter om «a clear timeline for the steps to be taken with respect to the new regime».

Arbeids- og inkluderingsdepartementet oversendte beskrivelse av nytt kontrollregime til ESA 3. mars 2025, dvs. hvordan data fra valutaregisteret skal brukes fremover. Her redegjør departementet blant annet for tiltak for dataminimering (overflødig informasjon om bl.a. netthandel filtreres ut), hjemmelen for massekontroll, valutaregisterets status, hvordan risikogrupper identifiseres, samt kontrollprosedyrer og utvelgelse av saker som skal undersøkes nærmere. Departementet mener at masseinnhenting er nødvendig for å identifisere saker som skal undersøkes nærmere, for statiske undersøkelser av potensialet for trygdejuks, samt at det virker preventivt ved å avskrekke fra mulig trygdemisbruk. Departementet mener at det foreligger få gode alternativer til masseinnhenting og rutinene som er vedtatt for dataminimering, sletting og bruk betyr at behandlingen ikke er veldig inngripende, og bruken derfor er forholdsmessig.

Sak 90137 Direktetildeling av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til Vygruppen

Direktetildelingen av kontrakt om jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til Vygruppen for perioden 2023 – 2033 har fått mye oppmerksomhet nasjonalt, men er også en sak for ESA. Den ble diskutert på pakkemøtet, og rett etter pakkemøtet stilte ESA også spørsmål om tildeling av kontrakt om trafikken i trafikkpakke Sør til Vy for fem år fra 2027, når nåværende kontrakt med GoAhead utløper. Se nærmere omtale i EU/EØS-nytt 15. november 2024.

ESA sendte Norge et oppfølgningsbrev 29. november, som kort oppsummerer diskusjonene på pakkemøtet. Brevet viser i tillegg til en dokumentoversendelse fra ESA i juli 2024, som norske myndigheter ikke hadde mottatt. Dokumentene ble senere oversendt, jf. ESAs brev av 30. oktober 2024. Det dreier seg om oversendelse av ikke-konfidensiell versjon av to tredjepartsklager (her og her), og omfattende tilleggsdokumentasjon. Klagene er anonymisert, slik at det ikke fremkommer hvem som er klager.

Klagene hevder at norske myndigheter, ved å avbryte en pågående anbudskonkurranse om togtrafikken på Østlandet (trafikkpakke 4), å beslutte at all trafikk skulle tildeles Vy og / eller Flytoget, og ved avslutningsvis å tildele Vy kontrakt for trafikken i sin helhet, har brutt en rekke bestemmelser i EUs kollektivtransportforordning, og opptrådt i strid med prinsippene om ikke-diskriminering, rettslig forutberegnelighet og beskyttelse av berettigede forventninger.  Klager viser til at EØS EFTA-statene etter kollektivtransportforordningen var forpliktet til å anbudsutsette nye kontrakter om kollektivtransport på jernbane fra 25. desember 2024. Klager hevder imidlertid videre at muligheten for direktetildeling frem til 25. desember 2024 kun var en overgangsregel, og dermed ikke kunne brukes til å reversere pågående markedsåpning. Klager mener at Norge nettopp har reversert en markedsåpning som var godt i gang da det ble besluttet å tildele kontrakten til Vy. 

ESA nevner også i oppfølgningsbrevet av 29. november at det har vært korrespondanse mellom ESA og Samferdselsdepartementet om sammenslåingen av Vy og Flytoget. Samferdselsdepartementet sendte ESA en generell orientering om den forestående overføringen av Flytoget til Vy den 26. november. I brevet gir departementet blant annet uttrykk for at regjeringen har vært opptatt av at fusjonen skal gjennomføres i tråd med det statsstøtterettslige markedsinvestorprinsippet, dvs. at “a transfer of Flytoget’s shares to Vy could be regarded as a market-based disposition providing added value to the owner, and a re-structure similar to what a private investor would have done even if the two undertakings were run on a commercial basis without any exclusive rights under PSO contracts.” Departementet nevner også at det “may be questioned” om sammenslåingen kan anses som en foretakssammenslutning etter konkurransereglene, men at saken uansett var meldt til Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet varslet i desember 2024 at de ville se grundigere på saken, men la den bort 12. februar 2025, da de ikke fant at det var tilstrekkelig holdepunkter for konkurranseskade. En oversikt over dilemmaene en slik sammenslåing av to statlige aktører reiser, er gitt av Øystein Foros, professor ved NHH, og Erling Hjelmeng, professor ved UiO og NHH i Dagens næringsliv 2. januar 2025.

Sak 88939 Lønns- og arbeidsvilkår til sjøs

Saken gjelder det norske lovforslaget om endringer i allmenngjøringsloven og skipsarbeiderloven med det formål å kunne stille krav om norsk tarifflønn på utenlandske skip og på norsk sokkel. ESA konkluderte i et brev til norske myndigheter av 16. oktober i fjor med at forslaget ville stride mot EØS-avtalen, se omtale i EU/EØS-nytt 23. oktober 2024. Saken ble deretter diskutert på pakkemøtet.

EU/EØS-nytt er ikke kjent med ytterligere korrespondanse mellom ESA og norske myndigheter i denne saken. 4. april 2025 ble Prop. 88 L (2024 – 2025) om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv., fremmet for Stortinget. Her foreslås lovendring langs samme linjer som utkastet som var på høring i 2024, og som ESA mente var i strid med EØS-avtalen. Departementet gjør i proposisjonen en egen gjennomgang av forholdet til EØS-avtalen (se kapittel 5.3), og konkluderer, i motsetning til ESA, med at forslaget er i tråd med EØS-avtalen.

Om ESAs uttalelse skriver departementet (kapittel 5.7):

«Etter departementets syn er det to avgjørende spørsmål med hensyn til om lovforslaget er i tråd med EØS-avtalen; for det første om kabotasjeforordningen artikkel 3(1) innskrenker vertsstatens muligheter til å regulere lønnsvilkår på skip over 650 brt. i fastlandskabotasje og cruise, og for det andre om et krav om norsk lønn vil være en ulovlig restriksjon av tjenestefriheten.

Departementet vurderer at kabotasjeforordningen artikkel 3 ikke omfatter lønn, og følgelig ikke innskrenker muligheten for å stille krav om norsk lønn. Herunder finner vi ikke ytterligere holdepunkter for ESA og Rederiforbundets syn om at artikkel 3 henviser til flaggstatsprinsippet slik det kommer til uttrykk i havrettskonvensjonen artikkel 94 punkt 2 bokstav b. Etter vårt syn samsvarer kabotasjeforordningens ordlyd («alle spørsmål med hensyn til besetning») snarere med første del av havrettskonvensjonen artikkel 94 punkt 3 bokstav b, om at flaggstaten skal trygge sikkerheten til sjøs, blant annet med hensyn til «skipenes bemanning, arbeidsforholdene og mannskapets opplæring, idet det tas hensyn til anvendelig internasjonalt regelverk» (uthevet her).

Departementet viser for øvrig til vurderingen i pkt. 5.3.4 om at en eventuell restriksjon av tjenestefriheten anses begrunnet i tvingende allmenne hensyn.»