På junimøtet i Europaparlamentet i Strasbourg var det situasjonen i Midt-Austen, Nato-toppmøtet, rettsstat og forbodet mot prideparade i Ungarn viktige saker. Europaparlamentet markerte at Schengen-avtala er 40 år og kong Abdullah av Jordan talte til plenumsmøtet. Det vart oppnådd semje i forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet om reglar for støtte til europeiske politiske parti og forenkling av CBAM. I to rapportar slås det fast at både Montenegro og Moldova har gjort viktige framsteg på vegen mot EU-medlemskap.
Danmark overtar EU-formannskapet etter Polen den 1. juli 2025, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det kommende halvåret. Formannskapsprogrammet angir prioriteringer og hovedretning til dette arbeidet. Formannskapet har «A strong Europe in a changing world» som sitt motto, og angir to hovedprioriteringer for sitt arbeid: (i) Et sikkert Europa og (ii) et konkurransedyktig og grønt Europa.
Kommisjonen la nylig frem en omfattende forenklingspakke på forsvarsområdet. Initiativet følger opp Hvitboken om europeisk forsvarsberedskap og ReArm Europe/Readiness 2030. Omnibusforslaget søker å fjerne ulike regulatoriske barrierer og tilrettelegge for forsvarsinvesteringer, effektivisere offentlige anskaffelser i forsvarssektoren og tilrettelegge for overføring av forsvarsrelaterte produkter innenfor EU. Et nytt hurtigsporet tillatelsesregime for forsvarsrelaterte tillatelsesprosesser skal fremskynde forsvarsindustrielle investeringer,- og beredskapsaktiviteter. Pakken omfatter både lovgivning og andre typer initiativ, og dekker både forsvarsspesifikke og bredere reguleringsområder. Rettsaktene som er lagt frem endrer en rekke rettsakter som er innlemmet i EØS, herunder Det europeiske forsvarsfondet, forsvarsanskaffelsesdirektivet og rettsakter på kjemikalieområdet (REACH, klassifisering av farlige stoffer, biocidforordningen m.v.). Rettsaktene skal nå behandles av Rådet og Europaparlamentet etter ordinær lovgivningsprosedyre.
Kommisjonen har publisert sitt åttende illustrative kjernekraftprogram. Dette er en periodisk vurdering av medlemsstatenes kjernekraftplaner og hvilke investeringer som trengs for å realisere dem. Kommisjonen anslår et investeringsbehov på 241 milliarder euro frem mot 2050. EUs medlemsstater velger selv sin energimiks, og for en del medlemsland vil kjernekraft være viktig for avkarbonisering av økonomien og tilstrekkelig energisikkerhet.
Som en oppfølging av Handlingsplanen for rimeligere energi har EU nylig etablert arbeidsgruppen «Energy Union Task Force». Gruppa består av høynivårepresentanter fra Kommisjonen og medlemsstatene og skal bidra til konkrete resultater gjennom forbedret koordinering på tvers av energiunionen.
Rådet og Europaparlamentet ble nylig enige om et forslag til revisjon av visumfritaksmekanismen fra 2023. Revisjonen tillater EU å suspendere visumfri reise for borgere fra tredjeland som er fritatt fra å søke om visum når de reiser til Schengen. De nye reglene vil gjøre EU bedre i stand til å reagere på situasjoner der visumfri reise misbrukes eller motarbeider EUs interesser. Reglene vil gi mer fleksibilitet til å reagere, også knyttet til sikkerhetsbekymringer og såkalte «gullpass».
Kommisjonen la 17. juni frem et forordningsforslag som søker å fase ut EUs avhengighet av russisk gass- og oljeimport. Rettsakten er en oppfølging av veikartet som ble presentert 6. mai, og skal nå behandles i Rådet og Europaparlamentet etter ordinær lovgivningsprosedyre.