Partnarskapsforsamlinga vart etablert i samband med handels- og samarbeidsavtala (TCA) som vart inngått mellom EU og Storbritannia etter brexit. Møtet denne veka var det femte i rekke. Mange sa seg glade for at samarbeidsklimaet mellom EU og Storbritannia nå er betre enn rett etter brexit. Dette skuldast mellom anna den nye geopolitiske situasjonen og ei ny regjering i London. Mange tok til orde for ei meir pragmatisk tilnærming til samarbeidet. Forsamlinga vedtok ei tilråding for å styrke samarbeidet. Sjå også dagsorden for møtet her.

Visepresident i Europaparlamentet, Sabine Verheyen, helste møtet velkommen og la vekt på at utanriks- og forsvarssamarbeidet er viktig i dagens situasjon. Ho la vekt på å styrke samarbeidet om forsking, fjerne handelshindringar og tok spesielt til orde for å ta opp igjen samarbeid om studentutveksling.

I diskusjonen om det bilaterale tilhøvet, la EUs handelskommissær Maroš Šefčovič spesielt vekt på at det er grunnleggjande viktig at rettane til innbyggjarane blir respektert i samsvar med utmeldingsavtalen. Det gjeld både for EU-borgarar i Storbritannia og britar i EU. Det er også viktig å sikre at det såkalla Windsor-rammeverket blir fullt ut gjennomført. Integriteten til den indre marknaden må respekterast og det må ikkje bli ei ny «hard» grense på den irske øya mellom republikken og Nord-Irland. Han sa handels- og samarbeidsavtalen (TCA) er den mest omfattande frihandelsavtalen EU har inngått og trakk mellom anna fram at den sikrar ein robust tvisteløysingsmekanisme. Han tok til orde for å styrke samarbeidet på tre område. Det gjeld sikkerheit og motstandskraft, folk til folk-samarbeid, inkludert å sikre at unge kan flytte mellom EU og Storbritannia for å bu, studere og arbeide, og samarbeid om fiske, klima, energi og veterinære tilhøve.

Den britiske EU-ministeren Nick Thomas-Symonds, sa den nåverande regjeringa hadde lagt vekt på å betre tilhøvet til EU og å fokusere på det som samlar snarare enn splittar dei to partane. Han viste mellom anna til felles innsats for å hjelpe Ukraina, kampen mot menneskesmugling og samarbeid om energi. Det var svært positivt at den britiske statsministeren deltok på det uformelle toppmøtet om forsvar i Brussel i februar. Han såg fram til EUs høgrepresentant for utanrikssaker, Kaja Kallas, sitt besøk i London denne veka og til toppmøtet mellom EU og Storbritannia i London 19. mai. Den britiske regjeringa er opptatt av styrka samarbeid for å sikre trygge grenser og har derfor mellom anna styrka samarbeidet med Europol. Ministeren viste til at EU er Storbritannias viktigaste handelspartnar, men at eksporten begge vegar har gått ned etter brexit. Business Europe har i ein rapport peikt på mange handelsbarrierar etter brexit. Det er viktig å arbeide for å redusere desse innanfor TCA og Windsor-rammeverket, men regjeringa vil også vurdere ein avtale om sanitære og fytosanitære spørsmål (SPS-avtale).

Storbritannia vil auke forsvarsbudsjettet kraftig. I tillegg til samarbeid innanfor Nato, er det også positivt med eit styrka samarbeid med EU. Storbritannia er klare til å forhandle om eit sikkerheits- og forsvarspartnarskap. Sentrale samarbeidsområde vil vere forsking- og utvikling, militær mobilitet, samarbeid om oppdrag og operasjonar og forsvarsindustri. Dette var også samarbeidsområde som vart trekt fram frå britisk side i diskusjonen om utanriks- og sikkerheitssamarbeid seinare i møtet. Her vart det også understreka at samarbeid og koordinering av internasjonal bistand, også er viktig.

I kommentarane frå parlamentarikarane vart det mellom anna vist til at ulik regulering av KI hindrar samarbeid om utviklinga på dette området. Det kom også spørsmål om regeltilnærming for opphavsrettar og tiltak for å forenkle situasjonen for artistar på turné. Lord Frost, som i 2020-2021 var den konservative regjeringas forhandlingsleiar i brexit-forhandlingane, avviste at nedgangen i handel skuldast brexit. Han sa den kan forklarast med faktorar som energiprisar, krigen i Ukraina og pandemi. Han tok samstundes avstand frå framlegget om å inngå ein SPS-avtale med EU og ville heller ikkje inngå nye avtaler om fiske.

I sin avsluttande kommentar sa Šefčovič seg glad for den positive atmosfæren i møtet og viste til at EU og likesinna land som Storbritannia og Noreg har styrka samarbeidet i den nåverande geopolitiske situasjonen. Det er oppretta ein bilateral komité som ser på spørsmål knytt til opphavsrett. Vilkåra for artistar på turné heng både saman med reglane for tenestehandel, toll og transport. Det er vanskeleg å gjere noko vesentleg på dette området utan å gjenopne TCA.

I diskusjonen om utanriks- og sikkerheitssamarbeid la EUs utanriksteneste (EEAS) vekt på stor grad av samanfallande interesser mellom EU og Storbritannia. I tillegg til dei område som hadde vorte trekt fram frå britisk side, omfattar det også samarbeid i kampen mot terror og hybride trugsmål. Det er også samarbeid om sanksjoner mot Russland og tiltak mot skuggeflåten. Han la vekt på at EU er avhengig av eit juridisk grunnlag for samarbeid. Eit sikkerheits- og forsvarspartnarskap kan vere eit slikt grunnlag sidan dette ikkje er omfatta av TCA.

I debatten etterpå var det mange som la vekt på at dette er eit område der begge sider har interesse av ei pragmatisk haldning til samarbeidet. Ein irsk MEP frå ytre venstre-gruppa (The Left) uttrykte stor skepsis til auken i europeiske forsvarsinvesteringar og sa dette ville gå ut over folk flest. EU bør i staden prioritere diplomati. Frå britisk side vart det mellom lagt vekt på at det er viktig at britisk forsvarsindustri ikkje blir utestengde frå forsvarsfondet eller den europeiske forsvarsmarknaden. Enkelte tok til orde for at Storbritannia bør slutte seg til EUs tollunion.