Svensk gjengkriminalitet og skuleskytinga i Örebro

Parlamentspresident Roberta Metsola uttrykte medkjensle og sorg i samband med skuleskytinga i Örebro da ho opna plenumsmøtet måndag og bad om eit minutts stillheit. I etterkant kommenterte alle dei politiske gruppene situasjonen i Sverige. Dei fleste gruppene var representert med svenske medlemmar av Europaparlamentet. Mange nytta høvet til å takke for støtte og medkjensle frå resten av Europa og det vart også uttrykt takksemd til politi og helsevesen for handteringa av situasjonen. Medan MEP på ytre høgre fokuserte på behovet for å trygge innbyggjarane, åtvara MEP på venstresida mot rasisme. Trass ulike inngangar var det likevel ei avdempa ordveksling. Presiderande avslutta runden med å takke for ein verdig debatt.

Motsetnadane kom tydelegare fram i debatten om svensk gjengkriminalitet og kampen mot organisert kriminalitet seinare måndag kveld. Finanskommissær Maria Luís Albuquerque som representerte Europakommisjonen, la vekt på at organisert kriminalitet er eit veksande problem i heile Europa og varsla ein sikkerheitsstrategi i mars. I debatten la ytre høgre vekt på innvandring og mislykka integrering som årsak til problema, medan andre la vekt på sosiale utfordringar og utanforskap. Sosiale medias rolle i rekruttering vart også trekt fram. Fleire tok også til orde for å styrke europeisk samarbeid og ulike EU-organ som kan vere relevante i kampen mot organisert kriminalitet, inkludert Europol, Frontex og den europeiske påtalemakta.

Handelspolitikk i møte med amerikansk toll

President Trump signerte måndag kveld ein presidentordre om innføring av generell importtoll på stål og aluminium til USA. Ein debatt tysdag morgon som handla om EUs handelspolitiske beredskap og det multilaterale samarbeidet om toll var dermed svært relevant. Det polske EU-ministeren, Adam Szłapka, understreka at ein regelbasert global handelsorden er i EUs interesse og er EUs mål. Samstundes har EU utvikla mange nye instrument dei siste åra som har styrka motstandskrafta. EU er ikkje redd for å bruke desse i møte med urettferdig handelspraksis. Han understreka også at det er dei fattigaste og minst utvikla landa som taper mest på proteksjonisme og handelskrig.

I sitt innlegg var handelskommissær Maroš Šefčovič litt meir ordrik enn kommisjonspresident Ursula von der Leyen var i sin knappe kommentar same dag, men bodskapen var den same. EU seier seg lei for dei varsla tolltiltaka som er negative både for næringsliv og forbrukarar. Alle tapar på slike tiltak som fører til inflasjon og forstyrrar integrerte verdikjeder og heile handelssystemet. EU er klare til å forhandle, men om det ikkje fører fram, svare fast og proporsjonalt for å ta vare på sine interesser og for å beskytte arbeidstakarar, verksemder og forbrukarar.

Šefčovič sa EU ynskjer å styrke WTO for å sikre rettferdige, globale konkurransevilkår og møte nye utfordringar. Samstundes vil EU utnytte eksisterande samarbeid i G7, G20 og OECD og også nye arenaer mellom anna knytt til mineral. EU vil utvikle nye rettferdige, forutsigbare og berekraftige partnarskap. Samstundes vil EU bruke alle verktøy for å sikre rettferdig konkurranse. EUs handelsministrar drøfta elles situasjonen på eit telefonmøte 12. februar på kvelden. Den polske utviklings- og teknologiministeren Krzysztof Paszyk sa til Politico etter møtet at EU er «united in solidarity and determined to protect the European steel and aluminum sector.»

I debatten understreka partia i sentrum behovet for at EU står samla og gav støtte til Kommisjonen. Det er absurd at Trump driv handelskrig mot EU framfor å samarbeide med EU i kampen mot Russland og Kina. Når USA ser innover bør EU sjå utover og vere den krafta som står opp for det multilaterale handelssystemet og følgjer spelereglane. Global handel har løfta mange ut av fattigdom, og alle tapar på handelskrig. EU må svare tydeleg overfor USA og ikkje la seg presse t.d. til å svekke den nyleg vedtekne KI-forordninga for å tekkast USA. EU bør parallelt arbeide for fleire og betre handelsavtalar med partnarland. Den indre marknaden gjev styrke til EU.

Partigruppene på ytre høgra la vekt på at USA har rett til å forsvare sine interesser og at hovudproblemet til EU er overregulering, grøn politikk og politisk korrekte tiltak som har svekka konkurranseevna til næringslivet. Kommisjonen vart skulda for å leggje fram ei endelaus rekkje strategiar og halde rundebordskonferansar, men vere utan evne til konkrete tiltak. Handelspolitikk handlar berre om interesser og ingen tek dei som er svake på alvor, vart det sagt.

Ytre venstre skulda også EU for å gjere for lite. Trump øydelegge globale institusjonar i rekordfart samstundes som ytre høgre-partia i Europa idioliserar han og Elon Musk. Svaret er ikkje å styrke transatlantiske band, deregulering og meir frihandel. Dette tener berre multinasjonale selskap.

Treårsmarkering av fullskalainvasjonen i Ukraina

24. februar er det tre år sidan den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina. Presidentskapet i Europaparlamentet vedtok 11. februar ei fråsegn som mellom anna understrekar støtte til landet og ytterlegare straffetiltak mot Russland. Ukrainas parlamentspresident, Ruslan Stefantsjuk, talte til plenumsmøtet same dag. Han takka for støtta frå EU og Europaparlamentet, men la også vekt på at vidare og auka EU-støtte er nødvendig. Det må innførast sterkare sanksjoner mot Russland og sikre at eksisterande sanksjonar ikkje blir omgått. Målet til Ukraina er EU-medlemskap.

I ein debatt denne veka gjorde det polske EU-formannskapet og utvidingskommissær Marta Kos greie for EUs omfattande politiske, humanitære og militære støtte til Ukraina. Sikring av landets energisystem og av landets eksport er mellom anna viktig. EU vil støtte landet så lengje og så omfattande som nødvendig, at EU har vedteke 15 sanksjonspakkar mot Russland og arbeider med den 16. Kos la vekta på at det er EUs verdiar mange ser til i Ukraina og som gjev håp. EU ser også framover både gjennom å bidra i planlegginga av oppbygginga av landet etter krigen og i reformarbeidet fram mot EU-medlemskap.

I debatten var det brei støtte til Ukraina og EUs politikk frå gruppene i midten. Mellom anna blei det lagt vekt på at ingenting må drøftast over hovudet på Ukraina og utan EU. Ytre høgre-gruppa Patriotar for Europa fordømte den russiske invasjonen, men sa det er nødvendig å snakke om dei økonomiske konsekvensane internt i EU av den omfattande støtta. Kvar skal pengane kome frå – er det til dømes EUs landbrukspolitikk, utdanningsprogram eller utjamningspolitikk det skal kuttast i? Det er nødvending å starte forhandlingar for å få til fred. Også ytre venstre tok til orde for fredsforhandlingar og sa Russland ikkje kan overvinnast på slagmarka. Både debatten og talen til Stefantsjuk kom før Trumps utspel om fredsforhandlingar 12. februar.

Debatt om Kommisjonens arbeidsprogram

Europakommisjonen la 11. februar fram sitt arbeidsprogram for 2025, jf. eigen omtale. Handelskommissær Maroš Šefčovič presenterte programmet i plenumsmøtet 12. februar. Det kom kritikk frå fleire om at kommisjonspresident Ursula von der Leyen ikkje sjølv la programmet fram for Europaparlamentet.

Šefčovič la vekt på at det overordna målet er å styrke konkurranseevna og EUs motstandskraft og at gjennomføring, forenkling, reduserte administrative byrder er prioritert. Dette skal legge til rette for innovasjon og vekst. EUs framlagte konkurranseevnekompass saman med den varsla given for rein industri, tiltak for å styrke spare- og investeringsunionen og det nye utsleppsmålet for 2040 er sentrale element. Han trakk også fram EUs sikkerheit og viste mellom anna til den varsla kvitboka om framtidig forsvarspolitikk, strategi for beredskap og ein styrka returpolitikk. Det er viktig å styrke EUs sosiale dimensjon mellom anna gjennom betre sosiale rettar og styrka kompetanse for arbeidstakarar. Han viste også til kommande initiativ mellom anna på landbruksområdet, knytt til demokrativern og for å styrke globale partnarskap. Førebuing av EU-utviding og nytt langtidsbudsjett vil legge overordna rammer for utviklinga framover. Han varsla at det nye budsjettet vil bli forenkla og meir målretta.

I debatten la sentrum høgre (EPP) vekt på politikken frå dei fem siste åra ikkje kan vidareførast og at det er viktig med forenkling og sikre at grøne reglar ikkje hindrar industriutvikling i Europa. Sentrum venstre (S&D) sa ytre høgre forsøker å øydeleggje EU gjennom å stimulere til framandfrykt, øydelegge pensjonssystem, fornekte klimaendringar og støtte Putin og Trump. EU må styrke sin sosiale politikk mellom anna gjennom tiltak mot fattigdom og høge bustadprisar og styrka lønns- og arbeidsvilkår. Deregulering må ikkje øydeleggje etablerte rettar.

Ytre høgre- gruppa (Patriotar for Europa) sa Kommisjonen og dei etablert styringspartia fører ein næringsfiendtleg politikk der administrative byrdar og reguleringar hindrar innovasjon og investering. 

Den konservative gruppa (ECR) la vekt på at konkurranseevne er viktig og sa EU må fokusere på tiltak for økonomisk vekst og framgang og sikre rettferdig omstilling. Den liberale gruppa (Renew) understreka behovet for handling for å sikre vekst i Europa som har ei for svak utvikling i høve til USA. Diagnosen er kjend, det er på tid å gjennomføre tiltak til dømes i form at betre integrerte kapital- og energimarknadar og EU-budsjettet må styrkast gjennom direkte inntekter.

Den grøne gruppa etterlyste meir konkrete tiltak og færre politikkdokument framover. Forenkling må ikkje gå utover sosiale formål, europeiske verdiar og nødvendig grøn omstilling.

Ytre venstre-gruppa var også kritisk til Kommisjonens prioriteringar. Gruppa åtvara mot at deregulering og forenkling berre vil gagne store selskap og sa reglane for lån og statsstøtte hindrar nødvendige investeringar og sosial politikk. Gruppa sa Kommisjonen nå prioriterer stridsvogner og dronar framfor barnehagar og sosial politikk.

Også den ytre høgre gruppa (Europa av Suverene Nasjonar) var kritiske og sa trass lovnadar om forenkling så går utviklinga i motsett retning. Gruppa trakk fram utfasing av brenselsmotor, overregulering av KI og høgt skattenivå som døme på dette. Europeiske verksemder kan derfor ikkje hevde seg i møte med kinesiske subsidiar og den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA). EU må prioritere grunnleggjande ting som styrka grensekontroll og forsvar.

Tilrådingar til sentralbanken og debatt med sentralbanksjefen

Europaparlamentet vedtok 11. februar sine tilrådingar til Den europeiske sentralbanken og er spesielt uroa over at inflasjonen stadig er høg. Introduksjon av digital euro må skje med politiske vedtak og etter ei vurdering av fordeler og ulemper. Banken blir bedt om å utarbeide ein geopolitisk plan som ser på korleis krig og konflikt påverkar prisstabilitet. I ein debatt 10. februar med sentralbanksjef Christine Lagarde var det ulike syn på kor uavhengig banken skal vere og kor stor vekt banken skal ha på behova til vanlege folk.