«This is why, together with our Member States and with our partners, we will mobilise unprecedented capital through InvestAI for European AI gigafactories. This unique public-private partnership, akin to a CERN for AI, will enable all our scientists and companies – not just the biggest - to develop the most advanced very large models needed to make Europe an AI continent», uttaler Ursula von der Leyen i pressemeldingen 11. februar.

Von der Leyen lanserte det nye initiativet under KI-konferansen i Paris 10. - 11. februar (Artificial Intelligence Action Summit), hvor det var samlet stats- og regjeringssjefer og aktører fra teknologi- og industrisektoren fra mer enn 60 land. I sitt innlegg ønsket kommisjonspresidenten velkommen det nye initiativet «European AI Champions», som ble annonsert dagen før, hvor aktører i privat sektor skal mobilisere 150 milliarder euro i KI-investeringer: «Today, I can announce with our InvestAI initiative that we can top up by EUR 50 billion. Thereby we aim to mobilise a total of EUR 200 billion for AI investments in Europe. We will have a focus on industrial and mission-critical applications. It will be the largest public-private partnership in the world for the development of trustworthy AI».

Under InvestAI skal det etableres et nytt europeisk fond på 20 milliarder euro som skal finansiere fire gigafabrikker for kunstig intelligens i EU. Fabrikkene skal spesialisere seg i å trene de mest komplekse og største AI-modellene, og vil ha rundt fire ganger flere siste generasjon KI-brikker enn fabrikkene som etableres i dag. EuroHPC (European High Performance Computing Joint Undertaking) presenterte i desember syv konsortier som var utvalgt til å etablere KI-fabrikker (hvor Norge deltar i konsortiet LUMI AIF i Finland), og Kommisjonen vil snart annonsere de neste fem.

Von der Leyen bekreftet også i Paris at Kommisjonen vil legge frem tiltak for å fjerne unødvendig byråkrati: «I know, we have to make it easier, we have to cut red tape. And we will». En regelforenklingspakke for det digitale er ventet lagt frem mot slutten av året, ifølge vedlegget til Kommisjonens arbeidsprogram for 2025 (se egen sak). På listen over lovforslag som Kommisjonen planlegger å trekke tilbake, står blant annet AI-ansvarsdirektivet som Kommisjonen la frem i september 2022. Lovforslaget var en oppfølging av KI-forordningen (AI Act), og skulle gi forbrukere mulighet til å søke erstatning i tilfelle skade forårsake av kunstig intelligens. En utredning om direktivet fra september 2024, utarbeidet for Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS), anbefalte en utvidelse av direktivets omfang og påpekte mangler ved Kommisjonens konsekvensutredning. Kommisjonen skriver i arbeidsprogrammet at de vil vurdere om det skal legges frem et nytt lovforslag, eller om de skal gå for en annen tilnærming.