Kommisjonsmeddelelse: Gjennomføring av asyl- og migrasjonspakten
EU har vedtatt flere rettsakter på asyl- og migrasjonsområdet i en samlet regelverkspakke (asyl- og migrasjonspakten). Pakten trådte i kraft 11. juni 2024 og skal gjennomføres fra 12. juni 2026. I en nylig publisert meddelelse oppfordrer Kommisjonen medlemsstatene til å fortsette arbeidet med å sikre at gjennomføringen blir en suksess. Selv om det gjøres fremskritt på teknisk nivå, er vedvarende politisk engasjement og eierskap på nasjonalt nivå avgjørende for å håndtere identifiserte utfordringer effektivt. Norge er bundet av noen av rettsaktene, som blant annet skal sikre bedre kontroll og en mer effektiv saksbehandling.
Den 11. juni la Kommisjonen frem en statusrapport («state of play») om foreløpig gjennomføringen av migrasjons- og asylpakten. Kommisjonen påpeker i sin pressemelding at det halvveis i gjennomføringsperioden har blitt gjort viktige fremskritt både på EU-nivå og av medlemsstatene, men at det er behov for ytterligere innsats for å håndtere gjenværende utfordringer, og sikre at EUs nye migrasjonssystem er operativt innen juni 2026.
I en felles gjennomføringsplan (med vedlegg) som ble presentert i juni 2024 (jf. omtale i EU/EØS-nytt 20. juni 2024), fastsatte Kommisjonen de viktigste milepælene for å få på plass den juridiske og operative kapasiteten som kreves for å kunne gjennomføre asyl- og migrasjonspakten innen juni 2026.
Kommisjonen og Frontex, EUAA og eu-LISA gir skreddersydd støtte til EUs medlemsstater, blant annet gjennom praktisk veiledning og målrettet støtte, og i mai ble ytterligere 3 milliarder euro stilt til rådighet fra EU-budsjettet for å bidra til å gjennomføre pakten og støtte medlemsstater som er vertskap for fordrevne personer fra Ukraina. I meddelelsen som nå er lagt frem informerer Kommisjonen Europaparlamentet og Rådet om foreløpig fremdrift for gjennomføringen av pakten, og identifiserer gjenværende utfordringer og neste steg.
Her er utdrag (basert på Kommisjonens pressemelding):
- Eurodac III-forordningen (2024) om EUs fingeravtrykksdatabase: Det er gjort betydelige fremskritt med å få på plass den fornyede Eurodac-databasen, som en forutsetning for at alle elementer i pakten skal fungere. Ettersom noen medlemsstater fortsatt står overfor utfordringer med å etablere systemet, overvåker Kommisjonen og eu-LISA utviklingen, og vil gi ytterligere støtte.
- Et nytt system for å håndtere migrasjon ved EUs ytre grenser (Screeningforordningen): Forberedelsene til å innføre de nye screening- og grenseprosedyrene er i gang. Noen medlemsstater har allerede nådd den nødvendige mottakskapasiteten. Det er imidlertid fortsatt utfordringer med blant annet å identifisere lokasjon for screening- og grenseprosedyrene.
- Mottaksforhold (direktiv): Det er viktig å sikre tilstrekkelig mottakskapasitet og mottaksforhold i alle medlemsstatene, blant annet for å hindre sekundære bevegelser fra en medlemsstat til en annen. Det pågår et arbeid for å påse at de nye mottaksstandardene etterleves og for å sikre tilstrekkelig kapasitet.
- Rettferdige og effektive asylprosedyrer (Asylum Procedures Regulation): Medlemsstatene tilpasser seg det nye rettslige rammeverket, også med støtte fra EU. Det er behov for ytterligere arbeid for å redusere etterslep og forsinkelser i asylprosedyrene, blant annet ved å øke kapasiteten og tilby tilstrekkelig opplæring.
- Returprosedyrer: Forhandlingene om Kommisjonens forslag til en returforordning (jf. omtale i EU/EØS-nytt 18. mars 2025) går fremover og bør avsluttes raskt for å håndtere gjenværende ineffektivitet i returprosedyrene, påpeker Kommisjonen.
- Ansvarsfordeling: For at pakten skal fungere, må medlemsstatene basere seg på en rettferdig ansvarsfordeling. Overføring til den medlemsstaten som er ansvarlig for en asylsøknad, bør finne sted til og fra alle medlemsstater. Dette er avgjørende for en effektiv overgang til de nye reglene og for at den årlige solidaritetssyklusen, som vil bestemme solidaritetsbidragene mellom medlemsstatene, skal fungere korrekt.
- Solidaritet: EU har nå en permanent, juridisk bindende og fleksibel solidaritetsmekanisme (jf. omtale på s. 30). Arbeidet med å etablere den permanente mekanismen innen juni 2026 fortsetter. Kommisjonen, EUAA og medlemsstatene samarbeider tett for å samle inn nødvendige data for å vurdere migrasjonssituasjonen og bestemme solidaritetsbidrag fra hver stat.
- Beredskapsplanlegging er nødvendig for å sikre at asyl- og mottakssystemene kan fungere under enhver omstendighet. Medlemsstatene må sørge for at beredskapsplaner er egnet for formålet, teste dem og sikre sammenheng med andre beredskapsplaner.
- Nye garantier og overvåking av grunnleggende rettigheter: Asyl- og migrasjonspakten søker å balansere plikter og rettigheter for personer som søker beskyttelse. Arbeidet med å operasjonalisere mekanismen for overvåking av grunnleggende rettigheter bør fortsette, herunder gratis rådgivning.
- Bosetting og integrering: Integreringsarbeidet viser stadig mer positive effekter over hele EU, med behov for kontinuerlig innsats innen utdanning, sysselsetting, helse og bolig.
Norge
Fem av rettsaktene i asyl- og migrasjonspakten får direkte betydning for Norge; screening- og returgrenseprosedyre-forordningene som er Schengen-relevante, samt Eurodac-forordningen, asyl- og migrasjonshåndteringsforordningen (AMMR) og krise- og force majeure-forordningen som delvis faller inn under Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet (se omtale av disse i informasjonspakken til Europautvalget i mars 2024). For å rekke fristen innen sommeren 2026, foreslår regjeringen 137,7 millioner kroner til politiets, Utlendingsdirektoratets og Utlendingsnemndas arbeid med implementeringen i 2025. I tillegg er det lagt opp til å dekke 28,7 millioner kroner fra EUs grense- og visumfond (BMVI). (jf. Regjeringen.no)
Kilder
Commission reports on the implementation of the Pact on Migration and Asylum at halfway mark | State of Play on the Implementation of the Pact on Migration and Asylum | Q and A | Explanatory memo on the Pact on Migration and Asylum
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg