Forrige uke kom EFTA-domstolens rådgivende uttalelse om forståelsen av vanndirektivet i tilknytning til søksmålet fra to miljøorganisasjoner mot staten om gruvedeponi i Førdefjorden. Spørsmålene for EFTA-domstolen gjelder vanndirektivets vilkår for å tillate forringelse av en vannforekomst, særlig spørsmålet om hva som kan utgjøre tvingende allmenne hensyn som kan rettferdiggjøre unntak. EFTA-domstolen avviser at rent økonomiske hensyn, som inntekter til aksjonærer, lønn til ansatte og skatteinntekter til stat og kommune, kan tas i betraktning. Domstolen anerkjenner derimot at sysselsettingsvirkninger kan være relevante i regioner med «betydelig fraflytting og sosial nød». Også forsyningssikkerhet for kritiske råvarer i EØS kan være relevant, men det må da vurderes nøye om det er knapphet på mineralet, hva det kan brukes til og hva det faktisk vil bli brukt til. Global forsyningssikkerhet kan derimot ikke utgjøre et tvingende allment hensyn.
I en felles kommentar av 25. februar 2025 til Kommisjonens forslag til ny forordning om investeringskontroll, advarer EØS EFTA-statene mot risikoen for økte handelshindringer i det indre marked dersom forslaget vedtas slik det ligger i dag. EØS EFTA-statene viser i kommentaren til den tette økonomiske integrasjonen i EØS-området, og understreker at det er viktig å unngå at det nye forslaget skaper nye handelsbarrierer. Bekymringen skyldes at forslaget ikke er merket som EØS-relevant og investorer fra EØS EFTA-stater derfor risikerer å bli behandlet som tredjelandsinvestorer. I kommentaren uttrykker de tre EØS EFTA-statene ønske om nært samarbeid med Kommisjonen for å unngå handelshindringer, og foreslår blant annet et felles ekspertmøte så snart som mulig.
Europakommisjonen presenterte 5. mars meddelelsen «The Union of Skills», som skal bidra til å redusere EUs kompetansemangel og styrke Europas konkurransekraft. I strategien varsles blant annet initiativ for å heve det grunnleggende kompetansenivået innen nøkkeldisipliner som matematikk og teknologi, og gjøre det lettere å få nasjonale kvalifikasjoner og utdannelser godkjent i hele EU. Andre fokusområder er videreutdanning og omskolering for voksne arbeidstakere, samt å tiltrekke og beholde talenter fra tredjeland.
21. februar 2025 presenterte Kommisjonen og EUs høyrepresentant en felles handlingsplan, «EU Action Plan on Cable Security», som introduserer en rekke tiltak for å styrke motstandskraften til kritisk infrastruktur (undersjøiske kabler). Planen tar seg forebygging, deteksjon, respons, gjenoppretting og avskrekking. Handlingsplanen fokuserer primært på sjøkabler, men noen av tiltakene vil kunne utnyttes eller utvides for å øke sikkerheten til annnen maritim kritisk infrastruktur, som rørledninger eller vindfelt til havs. Kommisjonen vil rulle ut spesifikke tiltak i 2025 og 2026 i samarbeid med EUs medlemsstater og EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA). Meddelelsen påminner medlemsstatene om å gjennomføre blant annet NIS2-og CER-direktivene snarlig. Rettsaktene ligger til vurdering for innlemmelse i EØS.
5. mars undertegnet Kommisjonen og representanter for arbeidslivets parter en ny avtale om sosial dialog. Avtalen skal bidra til å gjennomføre EUs sosiale søyle, og er et rammeverk for å styrke og utvide omfanget av sosial dialog og fremme konsultasjon om utformingen av arbeidsmarkeds-, sysselsettings- og sosialpolitikken i EU.
Likestilling er en grunnleggende rettighet nedfelt i Romatraktaten fra 1957. Kommisjonens likestillingsrapport fra 2025 vitner imidlertid om at det fortsatt er en vei å gå. Med et nytt veikart («Roadmap for Women's Rights») gir Kommisjonen sin langtidsvisjon for videre arbeid. Veikartet ledsages av en prinsipperklæring som redegjør nærmere for i alt åtte mål, herunder arbeidet for å fremme likelønn og bekjempe kjønnsbasert vold. EUs kommende likestillingsstrategi post 2025 vil presentere konkrete politiske tiltak for å møte utfordringene.
En handlingsplan for å fremme konkurranseevnen til europeisk bilindustri ble lagt frem 5. mars. Planen skal fremme innovasjon, grønn omstilling og skape arbeidsplasser. Tiltak som presenteres skal blant annet bidra til at EU øker sin industrielle kapasitet for batterier, batterikomponenter og programvare. Tilgjengeliggjøring av midler via programmet Horisont Europa, som også Norge deltar i, er blant tiltakene. En liste over strategiske prosjekter skal annonseres under rammeverket for forsyning av kritiske råvarer (CRMA) og dekke produksjon av råmaterialer for batterier i alle ledd i verdikjeden. Rettsakten ligger som kjent til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.