Bioøkonomien genererte 728 milliarder euro i verdiskapning og sysselsatte 17,2 millioner mennesker i EU i 2021, og har også et betydelig vekstpotensial, ifølge Kommisjonen. I meddelelsen om landbruk og mat fra februar 2025 er bioøkonomi og sirkularitet fremhevet som sentrale virkemidler for å redusere overdreven avhengighet av leverandører fra tredjeland. Rådet skriver i sin strategiske agenda for 2024-2029 at «We will develop a more circular and resource-efficient economy, driving forward the industrial development of clean technologies, reaping the full benefits of the bioeconomy (….).» I tråd med Competitiveness Compass, Clean Industrial Deal og EUs klimalov spiller også bioøkonomi en sentral rolle i å støtte EU med å nå sine klima- og energimål, samtidig som bioøkonomi kan bidra til å bekjempe tap av biologisk mangfold. Meddelelsen fra 2024 «Sikring av vår fremtid - Europas klimamål for 2040 og veien til klimanøytralitet innen 2050» foreslår ingen nye politiske tiltak, men har som formål å fremme bred politisk debatt. Meddelelsen omtaler «Jord, fødevarer og bioøkonomi» som et eget punkt (s. 21).

Ny bioøkonomistrategi

Kommisjonen annonserte i arbeidsprogrammet for 2025 at man vil legge frem en ny bioøkonomistrategi innen utgangen av 2025 (den siste bioøkonomistrategien er fra 2018): «The Bioeconomy Strategy will promote the more circular and sustainable production, use and consumption of biological resources for food, materials, energy and services.» Strategien skal fremme mer sirkulær og bærekraftig produksjon og forbruk av biologiske ressurser. Strategien retter seg mot bønder, skogbrukere, industri og bedrifter (spesielt SMB). Press på begrensede ressurser skal reduseres gjennom innovasjon, gjenbruk og ressurseffektivitet.

Her er lenke til Kommisjonens høringsnotat om den kommende strategien. Høringsfristen er 23. juni. Høringsdokumentet fremhever at økt finansiering er nødvendig for å oppskalere oppstartsbedrifter kommersielt: «Various barriers hinder or slow down their development, largely due to lacking cost competitiveness, a non-level playing field in the single market with fossil resources, complex regulatory hurdles, inconsistent legislation and implementation across the EU, insufficient funding associated to high-risk investment needs and gaps in financing and insufficient infrastructure.»

Det forventes at EUs felles landbrukspolitikk vil mobilisere omkring 8,5 milliarder euro til landbruks- og skogrelatert bioøkonomi. Dette beløpet er imidlertid lavt sammenlignet med andre (ikke-EU-lands) program for å fremme bioøkonomien, påpeker Kommisjonen.

EUs landbrukspolitikk er ikke del av EØS-avtalen, men Norge deltar i Horisont Europa (2021-2027), der klyngen «Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø» er et eget område, jf. Prop. 175 S (2020 –2021). Se eventuelt omtale av et initiativ for å fremme bioøkonomi i EU/EØS-nytt 22. november 2024.