ESA har denne uken publisert sin første rapport om gjennomføringen av vanndirektivet i de tre EØS-EFTA-statene (Norge, Island og Liechtenstein). Rapporten speiler en tilsvarende rapport fra EU-kommisjonen om vannforvaltningsplaner i EU-landene. ESA skriver i pressemeldingen om rapporten at Norge vedtok sin andre vannforvaltningsplan i 2022, og har kommet lenger i gjennomføringen enn Island og Liechtenstein.

Vanndirektivet krever at statene utarbeider vannforvaltningsplaner og tilhørende tiltaksplaner for seks år av gangen. Planene skal brukes for å beskytte og gjenopprette vannforekomsters miljøtilstand og hindre forringelse.

I rapporten forklares det at vanndirektivet krever at statene kartlegger vannforekomsters status etter tre kriterier: (i) Økologisk status («the quality of the structure and functioning of aquatic ecosystems associated with surface waters») eller potensial (tilsvarende, men mindre streng, vurdering for vannforekomster som er «heavily modified or artificial») for overflatevannforekomster,  (ii) kjemisk status for overflatevannforekomster og grunnvann, og (iii) kvantitativ status for grunnvannsforekomster («the degree to which a body of groundwater is affected by direct and indirect abstractions»).

Et hovedfunn, som også gjengis i pressemeldingen, er at 71% av Norges overflatevannforekomster har god økologisk tilstand, selv om påliteligheten i tilstandsvurderingene kan forbedres. ESA skriver i rapporten (s. 5- 6) at «the confidence in the status assessment is still generally unknown or low». Norge har heller ikke kommet særlig langt i kartleggingen av kjemisk status for overflatevann – hele 92% av overflatevannforekomstene har ukjent kjemisk status. Bare tre land i EU har høyere andel overflatevannforekomster med ukjent kjemisk status. Når det gjelder grunnvann, har 67% av forekomstene i Norge god kjemisk status, mens statusen er ukjent for de resterende 33%. Alle norske grunnvannforekomster har god kvantitativ status. Norge har for øvrig en betydelig kartleggingsjobb som følge av en stor mengde overflatevannforekomster: ESA viser til at Norge «has delineated 32 399 surface water bodies, representing approximately 23% of the total number of surface water bodies in the European Economic Area». Som vedlegg til rapporten følger også detaljerte, landspesifikke rapporter for Norge og Island.

I Norge stammer press på vannforekomster ifølge ESA primært fra «agriculture, followed by atmospheric deposition and discharges not connected to the sewage system». Vannforekomstene påvirkes imidlertid også i betydelig grad av hydromorfologiske endringer som følge av vannkraftproduksjon, fremmede arter, samt sykdom. Når det gjelder det siste punktet, er fiskeoppdrett ansett som en av de største utfordringene, blant annet fordi rømt oppdrettsfisk kan påvirke helse og genetikk i ville bestander.  Fiskeoppdrett er også en viktig kilde til overgjødsling. Utfordringene knyttet til fiskeoppdrett er til dels et særnorsk fenomen i europeisk sammenheng, da oppdrett er en langt større næring i Norge enn i noe annet EØS-land.

ESA skriver at Norges tiltaksplaner omfatter tiltak rettet mot alle de identifiserte formene for press mot vannforekomster, men etterlyser likevel flere tiltak, blant annet forbedringer i vannforvaltningsplanenes beskrivelse av «the impact, funding and/or implementation» av tiltak for å bekjempe avrenning fra jordbruket, bedre etterlevelse av avløpsdirektivet og flere direktiver knyttet til luftforurensning for å bekjempe forurenset nedbør, samt mer konkrete og ambisiøse tiltak for å begrense vannforringelse knyttet til fiskeoppdrett. Når det gjelder vannkraft, skriver ESA at «further efforts should be made to ensure that hydropower operations are controlled in a way that considers changing circumstances such as those linked to climate change. This includes the periodic review of permits and mitigation measures».

Som omtalt i blant annet EU/EØS-nytt 20. juni 2024, har ESA tidligere hatt flere saker mot Norge som gjelder forringelse av vannforekomster med utgangspunkt i blant annet kraftproduksjon og fiskeoppdrett. Vannportalen har også en oversikt over korrespondanse mellom Norge og ESA i saker om vanndirektivet siden 2015. EFTA-domstolen har også nylig tatt stilling til vanndirektivet i saken om deponering av gruveavfall i Førdefjorden, omtalt i EU/EØS-nytt 11. mars 2025.