ESAs første rapport om gjennomføringen av vanndirektivet i EØS EFTA-statene viser at Norge har kommet lengre enn Island og Liechtenstein i gjennomføringen av direktivet. Norge har gjennomgående god status på grunnvannforekomster, og god økologisk status for overflatevann. Det er likevel behov for å bedre overvåkningskvaliteten, og en svært høy andel av overflatevannforekomstene har dessuten ukjent kjemisk status. Hovedutfordringene i Norge er knyttet til avrenning fra landbruk, men også forurenset nedbør, utslipp som ikke er koblet til avløpsnettet, hydromorfologiske endringer knyttet til vannkraftproduksjon og forringelser knyttet til oppdrettsnæringen, er betydelige utfordringer.
KI skal gjøre Europa mer konkurransedyktig, sikkert og teknologisk overlegent. EUs nylig fremlagte handlingsplan har ambisjon om å gjøre Europa til verdens ledende KI-kontinent. Forsterket innsats innen fem nøkkelområder skal bidra til målet, herunder en storstilt utbygging av datainfrastruktur, store KI-fabrikker og europeisk utvikling og opplæring av komplekse KI-modeller. I tillegg skal lagringskapasiteten i dataskyer tredobles innen fem til syv år. Det skal skapes et enkelt marked for data for å skalere opp nye KI-løsninger. Kommisjonen legger frem to tilknyttede initiativ på høring, den ene om en kommende «Cloud and AI Development Act» og den andre høringen omhandler en strategi for anvendt KI. KI-forordningen som ble vedtatt i fjor er til vurdering for innlemmelse i EØS. Arbeidet med å utarbeide utfyllende retningslinjer til forordningen har pågått over lengre tid. Enkelte aktører som har bidratt i dette arbeidet mener imidlertid at siste utkast av disse retningslinjene ikke er tilfredsstillende.
Kommisjonen presenterte 2. april sin 5-årsstrategi for å oppgradere EUs indre sikkerhet, hvor det varsles en rekke tiltak, både lovforslag og andre former for tiltak. Kommisjonen ønsker blant annet å styrke EUs evne til å bekjempe tradisjonelle og nye trusler, som organisert kriminalitet og hybride trusler fra statlige aktører, øke utveksling av etterretningsopplysninger mellom medlemsland og EU-byråer, samt styrke Europols mandat. Kommisjonen vil legge frem en konsekvensutredning av regelverket for datalagring, og veikart for krypteringsteknologi og lovlig tilgang til data for rettshåndhevelse.
Kommisjonen åpnet 25. mars en høring tilknyttet det annonserte forslaget til forenkling av EUs forsvarsregelverk. Omnibusregelverk for forsvarsområdet er planlagt fremlagt innen juni 2025. Formålet er å fjerne regulatoriske barrierer som påvirker europeisk forsvarsindustri negativt, fremme et indre marked for forsvarsprodukter, forenkle innkjøpsprosedyrer og forenkle EUs forsvarsprogram, spesielt Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EDF med samme rettigheter som EUs medlemsland.
Kommisjonen ber om innspill til en kommende bioøkonomistrategi. Høringsfristen er 23. juni 2025. Den nye strategien forventes lagt frem innen utgangen av 2025.
Kommisjonen la 1. april frem endringsforslag knyttet til Det europeiske sosialfond pluss (2021-2027) og Det europeiske globaliseringsfondet EGF. Forslagene vil gi medlemslandene mer fleksibilitet til å omdirigere midler mot kompetanseutvikling i strategiske sektorer som forsvar og grønn omstilling. Bilindustrien fremheves særskilt. Norge deltar i Det europeiske sosialfond pluss (2021-2027), men kun i den del av forordningene som gjelder EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (ESF+/EaSI).