ESA har i løpet av sommeren fattet ulike typer vedtak i hele seks statsstøttessaker. Tre av dem gjelder det såkalte markedsoperatørprinsippet, dvs. prinsippet om at når staten inngår kommersielle avtaler med næringsdrivende, må disse være på vilkår som ville vært akseptable for en privat aktør i en markedsøkonomi i en tilsvarende situasjon. De tre sakene illustrerer også at prinsippet brukes på vidt ulike områder:

• Ikke statsstøtte i restruktureringen av SAS: Den første saken gjelder den norske statens bidrag til restrukturering av SAS under Covid. Som følge av passasjersvikten under pandemien, fikk SAS store økonomiske problemer, og inngikk rekonstruksjonsforhandlinger både i USA (konkursbeskyttelse under «Chapter 11») og i Sverige. Den norske staten hadde gjennom Eksfin et krav mot SAS på ca. 1,7 milliarder kroner. Dette kravet skrev seg fra en garanti som Eksfin hadde stilt under en tidligere godkjent støtteordning, og som ble utløst da forhandlinger mellom SAS og selskapets kreditorer mislyktes i juni 2022 og SAS deretter innledet Chapter 11-prosedyrer i USA. Eksfin overtok dermed långivernes krav mot SAS, på et tidspunkt da SAS var i svært utsatt økonomisk stilling. Som ledd i de påfølgende restruktureringsprosessene, etterga Eksfin kravet, mot aksjer i SAS, samt muligheten for senere kontantutbetalinger, men likevel langt mindre enn det opprinnelige beløpet. Ved vurderingen av om Eksfin hadde opptrådt på en måte som ville vært akseptabel for en privat markedsaktør, legger ESAs avgjørelse vekt på at Eksfin var en usikret kreditor, og sammenliknet den valgte løsningen med mulige alternative fremgangsmåter. Det omfattet rettslig inndrivelse av kravet utenfor USA, eller å begjære SAS konkurs. ESA fant at rettslig inndrivelse ville involvere rettsprosesser i mange jurisdiksjoner, kunne ta lang tid og at det var usikkert hva Eksfin som en usikret kreditor ville kunne få tilbake. Når det gjaldt konkursalternativet, kom ESA til at Eksfin hadde gjennomført troverdige analyser av at man ville komme bedre ut av å godta resultatet av restruktureringen, enn ved å begjære selskapet konkurs. ESA aksepterte dermed at Eksfin hadde opptrådt i samsvar med markedsaktørprinsippet, og at det dermed ikke forelå statsstøtte.
• Åpning av formell undersøkelse av mulig statsstøtte til Vy Buss: Dette vedtaket er et såkalt «åpningsvedtak», dvs. et vedtak der ESA er i tvil om utfallet av en sak og derfor åpner formell undersøkelse. Det er altså ikke en endelig avgjørelse i saken. Saken gjelder to transaksjoner internt i Vygruppen, nemlig en kapitaltilførsel og et lån gitt fra morselskapet Vygruppen til datterselskapet Vy Buss. Vedtaket inneholder forretningshemmeligheter, og foreløpig er derfor kun pressemeldingen offentlig. ESA skriver at saken er relatert til en annen undersøkelse som gjelder støtte til Vygruppen, for togdrift. Her åpnet ESA sak i mai i fjor, men heller ikke denne er endelig avgjort. ESA skal i utgangspunktet konkludere i formelle undersøkelser i løpet av 18 måneder, men dette er ikke en absolutt frist.
• Ikke statsstøtte til eiendomsselskap i Farsund: Saken gjelder en klage tilbake fra 2018, hvor det ble hevdet at Farsund kommune hadde gitt ulovlig statsstøtte til et eiendomsutviklingsselskap gjennom fem ulike avtaler om samarbeid om mulig utvikling av boliger og næringseiendom. I 2019 åpnet ESA formell undersøkelse om tre av avtalene. Disse avtalene gjaldt henholdsvis opsjonsavtaler uten prisjusteringsmekanisme ved fremtidig prisøkning og uten kompensasjon for opsjonene, salg av en eiendom under påstått markedspris, og salg av kommunalt eide aksjer i utviklingsselskapet under påstått markedspris. Etter grundige undersøkelser har ESA nå konkludert med at det ikke er grunnlag for å fastslå at tiltakene innebærer statsstøtte. ESA understreker i avgjørelsen at enkeltavtalene må vurderes i lys av den totale kommersielle konteksten. Flere av de transaksjonene det rettes innvendinger mot, kom til på et senere stadium i samarbeidet hvor kommunens handlingsalternativer var begrensede, og utviklingen ikke hadde gått som planlagt, eller kommunen var selv i kontraktsbrudd og følgelig i en svak forhandlingsposisjon. Med hensyn til aksjesalget understreker ESA at det i slike situasjoner er vanskelig å sammenlikne med private selskapers beslutninger om å selge seg ut, da «decisions to exit markets or projects often reflect changes in high-level strategic assessments on future prioritisations which are hard to quantify», og at det følgelig kan være en fornuftig strategi å selge seg ut, selv om det fremstår som dyrere enn alternativet. ESAs vedtak illustrerer at det kan være svært vanskelig i slike saker å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet at den private parten har fått en fordel. ESA uttaler ikke at det ikke foreligger statsstøtte, men at det ikke er mulig å bevise med tilstrekkelig sikkerhet at mottakeren hadde fått en klar økonomisk fordel av transaksjonene.

ESAs to saker om «grønn industri» gjelder henholdsvis ordningen for Grønn industrifinansiering og tilleggsstøtte til havvind:

• Budsjettløft i investeringsstøtte til flytende havvind: Vedtaket gjelder en budsjettøkning fra 4 til 10 milliarder kroner i en støtteordning for flytende havvind under Enova. ESA godkjente opprinnelig støtten under  TCTF, dvs. de midlertidige krise- og overgangsregelverket vedtatt av EU i kjølvannet av pandemien og invasjonen i Ukraina, kapittel 2.5, i august 2023. ESA publiserte et sammendrag av den norske notifikasjonen 14. juni, og ba om eventuelle innspill innen 10 dager. ESA skriver i vedtaket at det ikke kom noen motforestillinger, og ESA kan ikke se at budsjettstøtten påvirker de vurderingene som var avgjørende for den opprinnelige godkjennelsen, og dermed ble økningen godkjent 10. juli.
• Grønn industrifinansiering er en ordning for subsidierte lån fra Innovasjon Norge til prosjekter som skal insentivere til produksjon av utstyr for overgang til en nullutslippsøkonomi, som batterier, solcellepaneler og andre kritiske teknologier for det grønne skiftet, innsatsfaktorer for slikt utstyr, eller resirkulering av råmaterialer som er nødvendige for produksjon av slikt utstyr eller komponenter. Ordningens totalbudsjett er på 5 milliarder kroner, mens tapsfondet (altså det Innovasjon Norge kan tape på ordningen) er på 1.75 milliarder. Når dette fondet er oppbrukt, kan det ikke gis ytterligere lån. Støtten skal tildeles i 2024 og 2025. Støtten forutsetter at virksomheten blir i området i minst fem år. ESA godkjente støtteordningen under TCTF, dvs. de midlertidige krise- og overgangsregelverket vedtatt av EU i kjølvannet av pandemien og invasjonen i Ukraina. Støtten ble godkjent under kapittel 2.8, som åpner for støtte til «accelerated investments in sectors strategic for the transition towards a net-zero economy» ut 2025. ESAs vurdering er forholdsvis kort, og slår fast at norske myndigheter i notifikasjonen har bekreftet at de oppfyller alle relevante vilkår. I regjeringens pressemelding om ordningen uttales at den skal bidra til å «realisere de store prosjektene», og at den, sammen med andre prosjekter, skal avhjelpe manglende tilgang på risikokapital for grønn industri.

I tillegg til dette, godkjente ESA i slutten av august visse endringer i tilskuddsordningen for nyhets- og aktualitetsmedier. Det dreide seg om mindre oppdateringer, særlig som følge av inflasjon, i tillegg til at et krav om papireksemplarer for visse typer støtte ble avskaffet som følge av den teknologiske utviklingen. ESA fant at disse forholdene ikke endret vesentlige forutsetninger for den opprinnelige godkjennelse. ESA noterer at det er svært liten grensekryssende handel i denne typen medietjenester (som ofte har lokal karakter) og at samhandelspåvirkningen dermed er begrenset.

Utenfor statsstøtteområdet er det verdt å merke seg at ESA har besluttet å henvise to saker om norske eierskapsbegrensninger i henholdsvis banker og forsikringsselskaper, til EFTA-domstolen. Sakene gjelder regler som skal sikre spredt eierskap, og hindrer aksjonærer fra å eie mer enn 20 – 25% av slike selskaper, som er strengere enn det som følger av europeiske fellesregler på området. Ifølge norske myndigheter er hensikten å sikre spredt eierskap, men ESA mener det finnes mindre inngripende virkemidler enn den reguleringen Norge har valgt. ESA mener derfor de norske reglene er i strid med reglene om etableringsfrihet og kapitalbevegelsesfrihet. ESA sendte to grunngitte uttalelser til Norge om sakene i juli 2023, men sakene har pågått svært lenge, og følger opp EFTA-domstolens avgjørelse i Netfonds-saken fra 2016. Sakene er ikke de eneste ESA har gående mot Norge om meldeplikt og eierskapskrav i finanssektoren: ESA brakte i oktober en annen sak inn for EFTA-domstolen, om meldepliktskrav ved oppkjøp av finansinstitusjoner i andre land (nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 29. september 2023). Denne saken er fortsatt ikke avgjort.