Europakommisjonen ønsker nå innspill til sine kommende retningslinjer til DSA-forordningen for å beskytte mindreårige på nett. Høringen ble lagt frem i sommer og er åpen til 30. september.

DSA-forordningen
DSA-forordningen er en del av Europakommisjonens flaggskipsinitiativ for Europas digitale fremtid, og har til formål å modernisere og presisere internettbaserte plattformers plikter. Forordningen regulerer internettbaserte tjenester og plattformer, og inneholder blant annet krav som skal bidra til å motvirke ulovlig innhold på nett. Forordningen tar sikte på å gi større demokratisk kontroll og tilsyn med plattformene, og redusere risiko for manipulasjon og ulovlig innhold, blant annet gjennom et nytt forbud mot såkalt «dark patterns» (manipulativt design). Reguleringen innebærer også et forbud mot målretting av reklame mot barn og unge. (Kilde: EØS-notatet). Forordningen trådte i kraft i EU i februar 2024. Rettsakten er for tiden til vurdering i EØS/EFTA-statene, og det er opprettet en egen arbeidsgruppe om DSA- og DMA-forordningene ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet. Arbeidsgruppen har begynt prosessen med å vurdere mulige modeller for den nasjonale håndhevingen. En eventuell innlemmelse i EØS nødvendiggjør lovendringer og krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 annet ledd.

Høring
DSA-forordningen gir Kommisjonen fullmakt til å utstede retningslinjer for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for mindreårige. Retningslinjene vil gi en ikke-uttømmende liste over god praksis og anbefalinger for nettplattformtilbydere, for å hjelpe dem med å redusere risiko knyttet til å beskytte mindreårige og sikre et høyt nivå av personvern, sikkerhet og trygghet. Retningslinjene vil også hjelpe Kommisjonen og nasjonale koordinatorer (Digital Services Coordinators) med å overvåke plattformer og håndheve DSA. Retningslinjene vil gjelde for alle nettplattformer, og barnets beste bør være et sentralt hensyn ved utforming og distribusjon av nettplattformers produkter, tjenester og retningslinjer, fremhever høringsdokumentet. Dette betyr at plattformer som er tilgjengelige for mindreårige regelmessig bør gjennomføre en barnespesifikk konsekvensanalyse som er strukturert rundt «the 5C’ typology of risks, namely risks to minors from content, conduct, contact and consumers as well as cross-cutting risks». Kommisjonen ber i høringen om innspill på:

• om det er andre betraktninger som bør inngå
• hvilke større risikoer og bekymringer som er knyttet til å sikre et høyt personvernnivå og sikkerhet for mindreårige på nett
• ytterligere innspill til 5C-typologien
• god praksis eller anbefalinger som adresserer risikoer i 5C-typologien