KI-forordningen
KI-forordningen om fastsettelse av et harmonisert regelverk for kunstig intelligens bygger på en risikobasert tilnærming med inndeling i fire risikokategorier. Jo høyere risiko bruk av KI utgjør, desto strengere regulering. Kategoriene er: (i) uakseptabel risiko (: forbud), (ii) høyrisiko (: omfattende regulering), (iii) begrenset risiko (: krav til transparens) og (iv) minimal risiko (: uregulert). KI-forordningen skal sikre at KI-systemer som gjøres tilgjengelige i det indre marked er trygge å bruke. Det antas at hovedtyngden av KI-systemer vil falle inn under kategori 3 og 4. Europakommisjonen og medlemsstatene skal legge til rette for at det etableres bransjestandarder (codes of conduct). I tillegg til regulering av de fire risikokategoriene, er det fastsatt egne regler for de såkalte grunnmodellene (som blant annet ChatGPT er basert på). For nærmere informasjon om forordningen, se departementets EØS-notat og bakgrunnsinformasjon til Europautvalget 23. april 2024.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung sa på møtet i Europautvalget 23. april at «Regjeringen jobber for at KI-forordningen skal tre i kraft i Norge så raskt som mulig etter at den innføres i EU, såfremt Stortinget samtykker til det. Vi har allerede satt i gang flere aktiviteter for å gjøre dette mulig. Vi har vurdert og konkludert med at forordningen er EØS-relevant. Vi har etablert dialog på embetsnivå med EFTA-sekretariatet, og det vil bli holdt snarlige møter med Island og Liechtenstein for å samordne arbeidet og hindre unødvendige forsinkelser i prosessen.»

Høring
Høringen skal bidra til riktig anvendelse av KI-forordningen gjennom utarbeidelse av General-Purpose AI Code of Practice. I artikkel 56 i KI-forordningen fremgår det at «The AI Office shall encourage and facilitate the drawing up of codes of practice at Union level in order to contribute to the proper application of this Regulation, taking into account international approaches.» Arbeidet med å utforme anbefalingen vil pågå frem mot april 2025, og trekke på arbeidet i ulike arbeidsgrupper (jf. «the call for expression of interest»), i tillegg til innspill fra den åpne høringen. De ulike arbeidsgruppene vil ha ansvar for henholdsvis (i) åpenhet og opphavsrettsrelaterte regler, (ii) risikoidentifikasjon og tiltak for systemiske risikoer, (iii) risikoreduserende tiltak for systemisk risiko og (iv) intern risikoforvaltning.

Formålet med utarbeidelsen av Code of Practice er å legge til rette for riktig anvendelse av KI-forordningens regelverk for tilbydere av KI-modeller til generelle formål og generelle KI-modeller med systemrisiko. Reglene skal gjelde fra 12 måneder fra KI-forordningen trådte i kraft (1. august 2024). For å gjøre det mulig for tilbydere å dokumentere samsvar i tide, bør derfor den første anbefalingen være klar innen 9 måneder etter dette (april 2025). EUs KI-kontor skal tilrettelegge for prosessen og sikre at anbefalingene effektivt adresserer reglene i KI-forordningen. Prosessen skal være inkluderende og transparent.

Høringsdokumentet omhandler følgende tema:

• Generelle KI-modeller: åpenhet og opphavsrettsrelaterte bestemmelser
• Generelle KI-modeller med systemisk risiko: risikotaksonomi, vurdering og avbøtende tiltak
• Evaluering og overvåking av anbefalingene (Code of Practice) for generelle KI-modeller

EUs KI-kontor skal etter hvert publisere et sammendrag av høringsrunden basert på aggregerte data. Kommisjonen kan deretter «adopt implementing acts to approve those codes of practice in accordance with the procedure laid down in Article 56 (6). If it deems the code is not adequate, the Commission may adopt an implementing act specifying common rules for the implementation of those obligations in accordance with the examination procedure laid down in Article 98(2).» (s. 86).

Ytterligere informasjon om høringen fremgår i dokumentet nederst på høringssiden. Se også en nylig oppdatert briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) om KI-forordningen her.