Innføringen av et system for utvidet produsentansvar (EPR) innebærer at produsenter av legemidler og kosmetikk som fører til forurensing av urbant avløpsvann med mikroforurensende stoffer, pålegges å dekke 80 prosent av omkostningene der disse produktene er identifisert som hovedkilder og hvor ytterligere behandling er nødvendig. Det ble enighet om å gi medlemslandene en viss fleksibilitet i hvordan de resterende utgiftene skal fordeles, skriver Rådet i sin pressemelding. Også Europaparlamentet og Kommisjonen har publisert pressemeldinger om forhandlingsresultatet. Selve teksten det nå er oppnådd foreløpig enighet om er ventet å bli tilgjengelig rundt to uker etter vedtaket, skriver Agence Europe.

En utvidelse av avløpsdirektivets virkeområde til å omfatte tettsteder med en belastning på mer enn 1000 personekvivalenter (pe) tilsvarer Kommisjonens opprinnelige forslag, mens Parlamentets forhandlingsposisjon tilsa en grense på 750 pe og Rådets posisjon en grense på 1250 pe. I dag omfatter avløpsdirektivet tettsteder med 2000 pe ved utslipp til ferskvann og 10 000 pe for utslipp til sjø.

Forpliktelsen til å installere kloakknett for urbant avløpsvann utvides til å omfatte alle tettsteder med 1000 pe eller mer, og fristen for å overholde denne forpliktelsen er utsatt fra 2030 til 2035. Det er innført flere unntak, blant annet for mindre tettsteder med utslipp til sjø eller mindre sårbare områder, og for de nyeste medlemslandene (Romania, Bulgaria og Kroatia). Hvis etableringen av et kloakknett ikke er berettiget, gjennomførbart eller kostnadseffektivt, vil medlemslandene kunne benytte individuelle systemer til oppsamling og rensing av avløpsvann, skriver Rådet i pressemeldingen.

Forpliktelsen til å foreta sekundærrensing (fjerning av biologisk nedbrytbart organisk materiale) av avløpsvann før utslipp til miljøet skal omfatte alle tettsteder med minst 1000 pe innen 2035. Unntak gjelder for mindre tettsteder og de nyeste medlemslandene. Norske myndigheter har gitt flere innspill til EU, hvor det blant annet har blitt fremmet at de minste tettbebyggelsene (under 2000 pe) bør reguleres nasjonalt og at det innføres lengre tidsfrister for sekundærrensekravet for små tettbebyggelser langs kysten. EU-institusjonene vedtok også terskler og tidsfrister for tertiærrensing (fjerning av nitrogen og fosfor) og kvartærrensing (fjerning av et bredt spekter av mikroforurensing), og en innføring av energinøytralitet for renseanlegg innen 2045 (med mellomliggende mål).

Norsk Vann skriver i en omtale av forhandlingsresultet at det er for tidlig å vurdere alle konsekvensene den endelige teksten vil ha for Norge: «Det jobbes nå i EU med å få på plass alle de tekniske detaljene i direktivteksten, og vi vet det skal være møte om dette allerede tirsdag 6. februar. Når hele teksten er ferdigskrevet må revidert direktiv formelt godkjennes av både Parlamentet og Rådet. Ferdig tekst skal også gjennom en siste juridisk kvalitetssikring før publisering. Vi vet derfor ikke når direktivet blir ferdig vedtatt og trer i kraft, annet enn at det jobbes for å få det godkjent før nytt EU-valg/før sommeren».

Klima- og miljødepartementet skriver i Miljøforvaltningens prioriterte EU/EØS-saker i 2024 (publisert 19. januar) at EUs reviderte avløpsdirektiv vil bli krevende for Norge: «Her benytter vi oss dag av en unntaksmulighet for utslipp til sjø som tillater reduserte rensekrav på grunn av spesielle forhold slik som kaldt klima og spredt befolkning. Denne unntaksmuligheten videreføres ikke i det reviderte direktivet. Miljøforvaltningen jobber for mer tid til omstilling og gjennomføring av det nye skjerpede regelverket, og har formidlet norske synspunkter gjennom hele beslutningsprosessen i EU».