«The adoption of the gigabit infrastructure act reflects our commitment to tackle administrative burden and boost the roll-out of high-speed networks. This will allow our citizens to surf faster and have a better digital experience using fibre or 5G», uttaler visestatsminister Petra De Sutter fra formannskapslandet Belgia i Rådets pressemelding.

Forslaget til ny bredbåndsforordning ble lagt frem av Europakommisjonen 23. februar 2023, som del av en større konnektivitetspakke med verktøy for å nå målene i politikkprogrammet Veien mot det digitale tiåret. En av ambisjonene er at alle europeiske husstander senest i 2030 skal ha tilgang til et gigabit-nettverk (overføringshastighet på minst 1 gigabyte per sekund) og at alle befolkede områder skal ha 5G-dekning. I lovforslaget ligger en reduksjon av byråkrati, omkostninger og administrative byrder knyttet til utrulling av høyhastighetsnett, blant annet ved å forenkle og effektivisere tillatelsesprosedyrer, samt å styrke nettoperatørenes koordinering av prosjekter for å bygge ut den underliggende fysiske infrastrukturen, som kabelkanaler og master, og sikre at berørte aktører får tilgang til den. Kommisjonen foreslo også at alle nye og gjennomrenoverte bygninger utstyres med fiber, unntatt i begrunnede tilfeller.

Parlamentet vedtok sin posisjon 19. september 2023, hvor de blant annet fremhevet fleksibilitet for medlemslandene til å være mer ambisiøse enn minimumskravene. De vedtok også bestemmelser for avskaffelse av sluttbrukergebyrer for telefonsamtaler og SMS innen EU, siden regelverket for dagens takster skal fornyes innen mai 2024. Rådets holdning ble avklart 5. desember 2023, hvor de blant annet fjernet tiltaket «stilltiende godkjennelse» av søknader om tillatelse som ikke er besvart innen fristen på fire måneder, og innførte en rekke unntak for kritisk nasjonal infrastruktur.

EU-institusjonene oppnådde enighet om forordningsforslaget 6. februar i år. Som omtalt i EU/EØS-nytt 13. februar innebærer forhandlingsresultatet at prosedyren av stilltiende aksept av søknader om utbyggingstillatelse gjøres valgfri. I tillegg er det vedtatt nye regler om megling, klargjøring av hva som er rimelige vilkår for tilgang, innføring av noen unntak for mindre kommuner i en overgangsperiode, samt unntak for kritisk infrastruktur. Videre gis det regler som viderefører regulering av tilleggspris ved grensekryssende telefonoppringninger og SMS, som på sikt skal føre til at slik tilleggspris avskaffes.

Regjeringens skriver i EØS-notat (oppdatert 24. oktober 2023) at forslaget til bredbåndsforordning vil innebære behov for en ny bredbåndsutbyggingslov, og at det vil bli tatt forbehold om Stortingets samtykke ved en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen: «Forslaget forventes å få begrenset effekt i Norge fordi tilbudet av høyhastighetsnett allerede er svært godt og hvor dekningen for bredbånd med 1 Gbit/s og for 5G-nett i dag er på over 90 prosent av husstandene. For den videre utbyggingen anses forslaget å kunne ha en viss positiv effekt, spesielt når det gjelder videre 5G-utbygging gjennom etablering av rett til tilgang til offentlig bygg som følger av forslaget».