Tirsdag denne uken avsa EU-domstolen to nye avgjørelser om lagring og bruk av teleselskapers trafikkdata. Spørsmål om lagring og bruk av trafikkdata fra tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester i EU, har en lang forhistorie, blant annet knyttet til det såkalte datalagringsdirektivet, som EU-domstolen i 2014 erklærte ugyldig. Domstolen har senere avsagt en rekke avgjørelser om medlemsstaters lovgivning om lagring og bruk av trafikkdata, særlig i lys av kommunikasjonsverndirektivet av 2002 og grunnleggende rettigheter. Den første av sakene denne uken var en plenumsavgjørelse om franske regler om bruk av trafikkdata ved etterforskning av krenkelser av opphavsrett. EU-domstolen tillot at IP-adresser i slike saker kunne kobles mot internettilbyderes kunder for å identifisere brukere som stod bak opphavsrettskrenkelser, til tross for at slike krenkelser ikke kan anse som «alvorlig kriminalitet». Bakgrunnen var at bruk av IP-adresser anses langt mindre inngripende enn andre trafikkdata, da det ikke avslører hvem man kommuniserer med og åpner ikke for å trekke konklusjoner om brukerens privatliv. EU-domstolen stiller imidlertid strenge vilkår: Blant annet kan det ikke gis tilgang til data som selskapene bare har lagret fordi det er pålagt for å etterforske alvorlig kriminalitet, og det stilles krav til hvordan dataene teknisk skal oppbevares og behandles. Det kreves i utgangspunktet ikke forutgående domstolsprøving, men situasjonen er annerledes der IP-adresser unntaksvis gir grunnlag for å trekke mer vidtgående konklusjoner om brukerens privatliv. Den andre saken, fra Italia, gjaldt spørsmålet om hva som var «alvorlig kriminalitet», og som dermed åpnet for tilgang til trafikkdata lagret for dette formål. EU-domstolen uttalte her at dette i stor grad ville avhenge av nasjonal strafferett, men understreket at domstolen som godkjenner tilgang må kunne nekte dette dersom forholdet «is manifestly not a serious offence».
Det avholdes valg til nytt Europaparlament 6.-9. juni. I denne artikkelen ser vi nærmere på de ulike politiske partiene, meningsmålinger og analyser knyttet til valget. Sammensetningen av Europaparlament etter valget vil også få betydning for Norge, da nesten alle nye rettsakter som omfattes av EØS-avtalen vedtas i felleskap mellom medlemsstatenes representanter (Rådet) og Parlamentet. Flere meningsmålinger viser at ytre høyre nå kan gjøre et godt valg, mens de grønne (the Greens) og liberale (Renew) ser ut til å miste mange representanter. Hvilken betydning kan dette få når det gjelder grønn omstilling, og hvilke nye koalisjoner kan se dagens lys?
ESA sendte denne uken et åpningsbrev til Island, som gir uttrykk for at islandske regler om løyveplikt for taxisentraler og plikt for visse drosjeløyvehavere til å være tilknyttet en taxisentral, er i strid med EØS-avtalen. Sentralt i ESAs argumentasjon er at de islandske reglene ikke anvendes konsistent, da det er flere unntak, og tilsynelatende ingen relevante forskjeller mellom omfattede løyvehaver og de som har unntak. ESA stiller seg også kritisk til om drosjesentralene i det islandske systemet har noen reell rolle for bedret informasjon og kontroll. Saken har en viss interesse også i Norge, da Stortinget nylig vedtok gjeninnføring av tilknytningsplikt til drosjesentral. De norske reglene skiller seg imidlertid en del fra de islandske, basert på ESAs beskrivelse i åpningsbrevet.
Rådet vedtok 29. april formelt bredbåndsforordningen (Gigabit Infrastructure Act, GIA), mens Europaparlamentet fattet tilsvarende vedtak 23. april. Det nye regelverket skal forenkle og redusere kostnader knyttet til utrulling av høyhastighetsnett som fiber og 5G, og vil erstatte dagens bredbåndsdirektiv som er gjennomført i norsk rett. Bredbåndsforordningen trer i kraft tre dager etter publisering i EU-tidende, og vil gjelde 18 måneder etter ikrafttredelse.
Kommisjonen la den 23. april frem en anbefaling og en meddelelse som en oppfølging av «The EU Strategy on the Rights of the Child.» Formålet med anbefalingen som retter seg mot EUs medlemsstater er å samordne tiltak for å bekjempe vold mot barn i et integrert rammeverk, samt å støtte medlemslandenes gjennomføring. Barnets behov, forbedret koordinering og tiltak for å fremme psykisk helse blant unge er blant anbefalingene.