Forslag til forordning om kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials Act) ble lagt frem av Kommisjonen 16. mars 2023. Formålet er å etablere et regulatorisk rammeverk for å sikre EU tilgang til diversifisert og bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer. Rettsakten ble vedtatt 11. april 2024. Forordningen er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side, og trådte i kraft 23. mai 2024. Vi omtalte forslaget da det ble lagt frem i EU/EØS-nytt fra 20. mars 2023. Stortingets Europautvalg har blitt orientert om rettsakten flere ganger, blant annet 24. oktober 2023 og 15. mars 2024.

CRMA og EØS
I departementets EØS-notat (oppdatert 30. november 2023) omtales rettsakten nærmere. Et omdiskutert punkt i forordningen omhandler regler knyttet til tillatelsesprosesser for såkalte (i) strategiske prosjekter for utvinning og for (ii) prosjekt som kun omfatter prosessering eller materialgjenvinning. For førstnevnte var det satt en 24 måneders frist og for sistnevnte en 12 måneders frist. (I endelig versjon av rettsakten er dette endret til 27 måneder og 15 måneder, med visse unntak (se s. 7)). Rettsakten angir nærmere bestemmelser om miljøvurdering, betingelser, risikoovervåking, bærekraft, strategiske partnerskap og felles innkjøp. For sistnevnte skal Kommisjonen etablere et system som skal samle etterspørsel og forbruk av strategiske råvarer. I tillegg foreslås det etablert et Europeisk Utvalg for Kritiske Råvarer. Utvalget skal bestå av høytstående representanter fra hvert medlemsland og deltakere fra Kommisjonen, og skal vurdere søknader om å bli anerkjent som Strategisk prosjekt, diskutere medlemslandenes implementering av nødvendige betingelser for slike, samt ajourføringer av listen for kritiske eller strategiske råvarer.

I departementets vurdering av rettsakten fremgår det at «Dersom den endelige vedtatte versjonen av forslaget skal innlemmes i EØS-avtalen, vil det kreve lovendringer. Forslaget vil kunne påvirke flere norske lover, samt det kommende arbeidet med oppfølgingen av NOU 2022:8 ny minerallov. (…) Rettsakten kan innebære økonomiske og administrative konsekvenser for offentlig myndigheter (…). Forslaget søker å redusere den administrative byrden og forenkle tillatelsesprosessene for næringsaktørene. Strategiske prosjekter skal inngå i en hurtigere tillatelsesprosess, og det foreslås spesifikke rammer for tidsbruk og krav til koordinert forvaltning.»

Norge vedtok sin posisjon til forslaget til CRMA 10. juli 2023. EØS-notatet fremhever at «Posisjonsnotatet legger til grunn at Norge støtter EUs ambisjoner og tiltak for mer effektive nasjonale søknadsprosesser. Samtidig påpekes det at det er viktig at prosessene i tilstrekkelig grad sikrer ivaretagelse av miljø, sikkerhet og urfolks rettigheter. Videre legger den norske posisjonen til grunn at opprettelsen av nasjonale kontaktpunkter ikke skal endre nasjonale delegerte myndigheter, herunder lokalt selvstyre, og at de foreslåtte tidsfristene for nasjonal saksbehandling ikke bør omfatte de lokale planprosessene. Norge har også foreslått å øke sirkularitet og deklarasjon for miljømessige fotavtrykket for kritiske råvarer. Norge har foreslått å inkludere aluminium og syntetisk grafitt i listen over strategiske og kritiske råvarer. Posisjonsnotatet konkluderer ikke på vurderingen av om forslaget skal innlemmes i EØS-avtalen og forutser ikke eventuelle EØS-relevante tilpasninger.» Nå som rettsakten er vedtatt og snarlig trer i kraft i EU, vil Norge måtte vurdere EØS-relevans og mulig innlemmelse nærmere.

Samarbeidsavtaler om kritiske råmaterialer
EU har ført et aktivt diplomati og har fremforhandlet en rekke samarbeidsavtaler med blant annet Latin-Amerika, Canada, Den demokratiske republikken Kongo, Grønland, Kasakhstan, Namibia, Ukraina, Usbekistan, Zambia, Rwanda og Chile. (Se oversikt fra Kommisjonen her). EU har også satt i gang ulike øvrige initiativer for å fremme grønn omstilling, hvorav de viktigste er Green Deal Industrial Plan, Net-Zero Industry Act, i tillegg til rammeverket for forsyning av kritiske råvarer. Norge har som kjent inngått grønt strategisk industripartnerskap med EU.

Kritikk av CRMA
Somo skriver er i en artikkel 15. mai at de er kritiske til at «Rather than reducing unsustainable resource consumption, the EU seeks to ramp up and diversify its supplies by partnering with resource-rich countries under strategic partnerships and trade agreements.» I et tidligere posisjonsnotatet, «A Turning Point: The Critical Raw Material Act’s needs for a Social and Just Green Transition», uttrykker også andre sivilt samfunnsorganisasjoner bekymringer knyttet til CRMA. Notatet er undertegnet av en rekke miljø- og sivilt samfunnsorganisasjoner, herunder EEA og WWF Tyskland. Det 17-siders lange notatet gir en rekke konkrete anbefalinger (Se s. 4 for sammendrag). Et av forslagene er å «include aligning partnerships with international agreements, implementing robust monitoring and remediation mechanisms, defining "value addition," supporting domestic industrialisation, involving civil society and Indigenous Peoples, ensuring transparency, and avoiding the undermining of commitments through other regulations or trade agreements.» Å strømlinjeforme utvinningstillatelser må ikke gå på bekostning av miljøvern eller offentlige høringer. Notatet uttaler også at gruvedrift på havbunnen må forbys grunnet potensielle miljømessige og sosiale konsekvenser. (Se eventuelt omtale av Europaparlamentets resolusjon fra 7. februar 2024).

OECD-veiledning: Forsyningskjeder for mineraler fra konflikt- og høyrisikoområder
OECD arrangerte for øvrig 21.- 24. mai «2024 OECD Forum on Responsible Mineral Supply Chains» der en fellesnevner for diskusjonene var OECDs Due Diligence Guidance for Responsible Supply Chains of Minerals from Conflict-Affected and High-Risk Areas (OECD Guidance). Veiledningen «provides detailed recommendations to help companies respect human rights and avoid contributing to conflict through their mineral purchasing decisions and practices. This Guidance is for use by any company potentially sourcing minerals or metals from conflict-affected and high-risk areas. The OECD Guidance is global in scope and applies to all mineral supply chains.»

For ytterligere informasjon, se pressemelding og Q and A fra Europakommisjonen:
EU secures access to diversified, affordable, and sustainable supply of critical raw materials
Q and A