Rapport: State of Schengen 2024
Europakommisjonens årlige statusrapport for Schengen oppsummerer aktiviteten det foregående året og setter prioriteringer for det neste. I rapporten fremheves at det har vært fremgang i bruk av alternative tiltak for indre grensekontroller. For første gang la Kommisjonen også frem en rådshenstilling for å lette gjennomføringen av de prioriterte handlingene i rapporten.
Kommisjonen presenterte 16. april State of Schengen-rapporten 2024, i form av en meddelelse. I rapporten vurderes prestasjoner, utfordringer og utvikling i Schengen-området i løpet av den siste syklusen i 2023-2024. Ifølge pressemeldingen anvendes Schengen-regelverket på en god måte, selv om det er enkelte implementeringsmangler:
- Et styrket rettslig rammeverk. Kommisjonen trekker frem at det er oppnådd enighet om revisjonen av grenseforordningen (Schengen Borders Code, som Europaparlamentet formelt vedtok denne uken), revisjonen av API-direktivet om forhåndsinformasjon om flypassasjerer (rapporten bemerker her at flere land, spesielt Frankrike, Belgia, Hellas, Island og Latvia, ennå ikke har på plass de nødvendige mekanismene for å organisere innsamlingen av disse dataene), og revisjon av direktivet om informasjonsutveksling mellom rettshåndhevende myndigheter i Schengen-landene.
- Et integrert Schengen-styringsrammeverk, med en styrket rolle for Schengen-rådet. Det følger av en mer effektiv bruk av flere verktøy, blant annet evaluering- og overvåkingsmekanismen, Schengen-resultattavlen og Schengen-barometeret: «The Schengen Barometer+ brings together data and intelligence available at the EU level, and it currently shows that data gathering is fragmented across the EU. The Commission will continue to work towards more complete data analysis in close cooperation with the EU agencies and Member States».
- Utvidelse av Schengen-området med Bulgaria og Romania, som startet med en fjerning av indre grensekontroller (luft/sjø) 31 mars 2024. Vedtaket følger av en rådsavgjørelse i desember 2023: «A further Council Decision is needed for the lifting of checks at the internal land borders with Bulgaria and Romania».
I rapporten fremheves at det har vært fremgang i bruk av alternative tiltak til kontroller ved de indre grensene, i tråd med Kommisjonens anbefaling fra november 2023. Kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å øke bruken av de styrkede rammeverkene for samarbeid, som grensekryssende politisamarbeid i grenseregionene, som et alternativ til indre grensekontroll.
I vedlegg 3 til rapporten omtales status for den norske grensekontrollen: «Norway has maintained border controls citing the threat to critical on-shore and off-shore infrastructure and the threat of foreign intelligence services. The controls are limited to ports with ferry connections to the Schengen area, that is to Denmark, Germany, and Sweden. The current notification is set to expire on 11 May 2024. The controls are targeted, non-systematic and based on risk assessment and the vetting of passenger lists. Based on the data provided by Norway, in 2023, out of 2 765 000 passengers, 34 257 passengers were physically checked, 31 were denied boarding at the place of departure, 78 were denied entry and 25 were apprehended. Overall, the reported effect of these controls on passenger flows is negligible. As explained by the Norwegian authorities, Norwegian law requires the formal reintroduction of internal border controls to allow authorities to require ferries to transmit passenger lists to the Police. The Ministry of Justice and Public Security is currently examining whether a new national legal framework can be established that would allow for the collection of maritime passenger data information, based on a first assessment of the Norwegian Police Directorate, without the need to resort to the reintroduction of internal border controls».
For første gang la Kommisjonen også frem en rådshenstilling for den neste Schengen-syklusen, som skal lette implementeringen av de prioriterte handlingene som er identifisert i statusrapporten:
- Bruk av Schengen-styringsrammeverket for å fremme et høyere nivå for gjennomføring av de felles prioriteringene.
- Øke beredskapen, sikkerheten og motstandskraften ved de ytre grensene, inkludert gjennom forbedret samarbeid med tredjeland.
- Konsolidere digitaliseringen av prosedyrer og systemer for å øke sikkerheten og effektiviteten ved EUs ytre grenser og innen Schengen, samt etterretningsbasert beslutningstaking.
- Trappe opp kampen mot grensekryssende kriminalitet og forhindre uautoriserte bevegelser.
- Bidra til en mer effektiv funksjon av det felles EU-systemet for retur basert på bedre integrert samarbeid mellom medlemslandene.
State of Schengen-rapporten skal diskuteres når Schengen-rådet møtes 13.-14. juni, hvor rådshenstillingen etter planen skal vedtas.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg