Forbrukerrettigheter: Felles regler for å fremme reparasjon av varer
Tirsdag 23. april vedtok Europaparlamentet forslaget til europaparlaments- og rådsdirektiv om felles regler for å fremme reparasjon av varer. Dette skjedde med et stort flertall: 584 stemmer for, 3 imot og 14 avstående. Direktivet forplikter produsentene å tilby reparasjon av produkter utover garantiperioden for enkelte produktkategorier, og garantiperioden for reparerte produkter utvides med ett år. EU/EØS-nytt omtalte saken i nyhetsbrevet 13. februar 2024. Direktivet gjør det obligatorisk for produsenter å tilby rettidige og kostnadseffektive reparasjonstjenester. Videre innføres det et europeisk skjema for reparasjonsinformasjon, og det skal etableres en felleseuropeisk nettbasert plattform. Her kan forbrukerne finne lokale reparasjonstjenester og butikker. Med direktivet ønsker EU å styrke sirkulærøkonomien. Når direktivet er formelt godkjent av Rådet og offentliggjort i EUR-Lex, har EUs medlemsstater 24 måneder til å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning. Ytterligere informasjon: Pressemelding fra Europaparlamentet|Europalov|EØS-notat

Direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel
Tirsdag vedtok EP, med et klart flertall 563 for, 7 imot og 17 avholdende, direktivforslaget som utvider omfanget av gjeldende tiltak for å bekjempe og forhindre menneskehandel. EUs tiltak for å bekjempe menneskehandel utvides utover utnyttelse av arbeidskraft og seksuell utnyttelse. Direktivet kriminaliserer i tillegg tvangsekteskap, ulovlig adopsjon og utnyttelse av surrogati på EU-nivå. Rådet må nå formelt godkjenne rettsakten. EU/EØS-nytt har tidligere omtalt direktivforslaget, jf. EU/EØS-nytt 16. oktober 2023 og EU/EØS-nytt 6. februar 2024 (Direktivet er ikke markert EØS-relevant. Direktiv 2011/36/EU (som direktivforslaget endrer) er verken innlemmet i EØS-avtalen eller i Schengen-avtalen.)

Aktsomhetsdirektivet om bedrifters aktsomhet overfor bærekraft og menneskerettigheter (due diligence)
Parlamentet har nå godkjent aktsomhetsdirektivet med 347 stemmer for, 235 stemmer imot og 19 avstående. Direktivforslaget angir regler om at store selskaper skal utføre aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Målet er å bidra til ansvarlighet og bærekraft fra selskaper i alle ledd i deres verdikjeder. Reglene gjelder for selskaper i og utenfor EU, samt morselskaper med en omsetning på over 450 millioner euro.  Virksomhetene vil være erstatningsansvarlige og kan bli bøtelagt for manglende overholdelse av regelverket. Vi omtalte justiskomiteens innstilling i EU/EØS-nytt 9. april 2024. Ytterligere informasjon: Pressemelding fra EP|Europalov| EU/EØS-nytt 9. april 2024

Forbud mot omsetning av varer produsert ved tvangsarbeid
Europaparlamentet vedtok forslaget til europaparlaments- og rådsforordning (EU) om forbud mot produkter på EU-markedet produsert ved tvangsarbeid med 555 stemmer for, 6 stemmer mot og 45 avholdte stemmer. Forordningen er markert EØS-relevant, og inneholder regler som forbyr omsetning av produkter produsert med tvangsarbeid på EUs indre marked. Forbudet omfatter alle produkter, inkludert landbruksprodukter, som gjøres tilgjengelige på markedet i EU. Dette innebærer både produkter som er produsert for innenlands forbruk og for eksport til andre land i EU og til tredjeland. Mistenkt bruk av tvangsarbeid skal etterforskes og, hvis bevist, skal produkter trekkes tilbake fra markedet. Produkter kan reintroduseres på markedet dersom tvangsarbeid elimineres fra forsyningskjeden. Forordningsteksten må endelig godkjennes av Rådet før den trer i kraft. Ytterligere informasjon: Pressemelding fra EP|Europalov |EU/EØS-nytt 30. oktober 2023|EU/EØS-nytt 6. februar 2024

Luftkvalitetsdirektivet (revisjonsforslag 2022)
Parlamentet stemte i plenum 24. april over luftkvalitetsdirektivet (revisjonsforslag 2022). Avstemningen ga 381 stemmer for, 225 mot og 17 avholdende. Hovedformålet med direktivforslaget er å forbedre utendørs luftkvalitet i Europa ved å redusere luftforurensning til nivåer som ikke anses å være skadelige for helse og naturlige økosystemer, og bidra til et giftfritt miljø innen 2050. Direktivforslaget er en del av EUs grønne giv og EUs mål om nullforurensning innen 2050. Vi omtalte den foreløpige politiske enigheten om direktivet i EU/EØS-nytt 5. mars 2024. Direktivet må formelt vedtas av Rådet, før det trer i kraft. Ytterligere informasjon: Pressemelding fra EP |Europalov

Plattformdirektivet: forbedring av arbeidsvilkår for personer som arbeider via digitale plattformer
Direktivet søker å bedre arbeidsforholdene for personer som arbeider for digitale arbeidsplattformer. Formålet er å forbedre arbeidsvilkårene og klargjøre ansettelsesstatus for personer som jobber via digitale plattformer, som Uber og Deliveroo. Direktivforslaget har vært omdiskutert, særlig blant EUs medlemsland, og forrige foreløpige politiske enighet mellom EP og Rådet ble nedstemt av medlemslandene, jf. omtale i EU/EØS-nytt 27. februar 2024, før Rådet oppnådde tilstrekkelig flertal 11. mars. EPs posisjon ble vedtatt med 554 stemmer for, 56 imot og 24 avholdende. De nye reglene sikrer ansettelsesforhold for personer som arbeider for digitale arbeidsplattformer, at arbeidere ikke kan sies opp basert på en avgjørelse tatt av en algoritme, og at plattformer ikke skal behandle visse typer personopplysninger. Den vedtatte teksten skal nå formelt godkjennes av Rådet før den trer i kraft. For ytterligere informasjon: Pressemelding fra EP|Europalov |Europaportalen.se

Europeisk kort for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Europaparlamentet ga sin tilslutning til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) om etablering av det europeiske handikapkortet og det europeiske parkeringskortet for personer med nedsatt funksjonsevne, jf. pressemelding. Vi omtalte Europaparlamentets posisjon 19. januar 2024 i EU/EØS-nytt. Europaparlamentets vedtak, som ble gjort med 613 stemmer for, 7 imot og 11 avstående stemmer, bekrefter avtalen mellom Rådet og Parlamentet fra februar. Rettsakten skal formelt godkjennes av Rådet før den trer i kraft. For ytterligere informasjon: Pressemelding fra EP|Europalov|

Emballasjeforordningen (forslag 2022)
Formålet med emballasjeforordningen, som Europaparlamentet nå har gitt sin tilslutning til, er å fremme miljømessig bærekraft gjennom hele emballasjeverdikjeden, beskytte miljøet mot negative virkninger fra emballasje og emballasjeavfall og bidra til å fremme en sirkulær økonomi. Kravene forordningen fremsetter skal motivere til investeringer i bærekraftige løsninger der emballasjen er designet for redusert mengde emballasje og emballasjeavfall, ombruk og materialgjenvinning med høy kvalitet. I forordningsteksten, slik den er vedtatt, vil visse engangsplastemballasjer bli forbudt fra 1. januar 2030: «Det gælder bl.a. emballage til uforarbejdede friske frugter og grøntsager, emballage til føde- og drikkevarer, der fyldes og forbruges i caféer og restauranter, individuelle portioner (af f.eks. krydderier, saucer, fløde og sukker), miniatureemballage til toiletartikler på f.eks. hoteller og meget tynde plastbæreposer (under 15 mikrometer).» Europarlamentets stemmegivning var som følger: 476 for, 129 imot og 24 avstående. EU/EØS-nytt 14. mars 2024 omtalte den foreløpige enigheten mellom institusjonene. Rådet må formelt godkjenne rettsakten før den trer i kraft. For ytterligere informasjon: Pressemelding fra EP|Europalov

Forordning om europeisk helsedataområde (EHDS)
Forordningen om EHDS skal bidra til endringer i hvordan pasienter, helsepersonell, forskere og myndigheter har tilgang til og benytter helsedata, samtidig som EHDS muliggjør et felles indre marked for digitale helsetjenester. Forordningen skal gi et felles rammeverk for deling av helsedata og består av to komponenter: primær bruk av helsedata (deling av data med helsepersonell) og sekundær bruk av helsedata (gjenbruk av data for forskning og innovasjon). Rådet og Europaparlamentet kom i mars til en foreløpig enighet om forordningsforslaget, jf. omtale i EU/EØS-nytt 21. mars 2024. I forhandlingsresultatet ble partene enige om et kompromiss når det gjelder deling av data, hvor pasienter kan fravelge sekundær bruk av egne helsedata, unntatt til formål av offentlig interesse, politikkutforming, statistikk og forskningsformål i allmenhetens interesse. Saken ble behandlet i plenum 24. april, og Europaparlamentet ga da sin endelige tilslutning til forslaget med 445 stemmer for, 142 imot og 39 avstående. I pressemeldingen fremgår det at «Strong privacy safeguards governing how and for what purpose sensitive data are shared.» For ytterligere informasjon: Pressemelding fra EP| Europalov

Hvitvaskingsdirektivet, - og forordningen og myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger (AMLA)
Europaparlamentet har nå vedtatt tre rettsakter i den såkalte hvitvaskingspakken (2021): hvitvaskingsdirektivet, hvitvaskingsforordningen, og myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Formålet med lovpakken er å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Regelverket skal sikre at personer med en legitim interesse, herunder journalister, mediefolk, sivilsamfunnsorganisasjoner, kompetente myndigheter og tilsynsorgan, får øyeblikkelig, direkte og gratis adgang til opplysninger om reelt eierskap. Utover nåværende opplysninger vil registrene også inneholde data som går minst fem år tilbake i tid. Regelverket gir også finanstilsyn flere redskap til å analysere og avsløre saker, samt suspendere mistenkelige transaksjoner. Regelverket omfatter skjerpede due-diligence-tiltak. For å føre tilsyn med bekjempelse av hvitvasking vil det bli opprettet en ny myndighet (AMLA). Opprettelsen av en ny EU tilsynsmyndighet vil medføre at det skal føres direkte overnasjonalt AML/CFT-tilsyn med utvalgte rapporteringspliktige, skriver regjeringen i EØS-notatet. Her fremgår det at «Forslaget til ny forordning innebærer slik det står nå myndighetsoverføring på AML/CFT området. Dersom det blir vedtatt i nåværende form må det vurderes materielle og tekniske tilpasninger.» Rettsaktene må formelt vedtas før de publiseres i EUR-Lex og trer i kraft. Ytterligere informasjon: Pressemelding fra Europaparlamentet|Europalov

Grønn klimanøytral industri: nullutslippsteknologier (Net Zero Industry Act, NZIA)
Forslaget til forordning om netto null-industri har som mål å styrke EUs produksjonskapasitet for nullutslippsteknologier som er strategisk viktige for grønn omstilling. Forordningen er en sentral del av EUs industriplan «Green Deal Industrial Plan for a Net Zero Age», og støtter fremstillingen av nøkkelteknologi som er nødvendig for å nå EUs klima- og miljømål. Europaparlamentet stemte i plenum for NZIA, med 361 stemmer for, 121 imot og 45 avstående. Pressemeldingen løfter blant annet frem at vedtaket inkluderer hurtigere godkjenningsprosedyrer og etablering av knutepunkt for klimateknologi, samt nye kriterier for offentlige anbudsprosesser. Rettsakten skal nå vedtas av Rådet før den trer i kraft. EU/EØS-nytt omtalte sist ITRE-komiteens posisjon til rettsakten den 30. oktober 2023. Ytterligere informasjon: Pressemelding fra EP|Europalov |Nye EU-regler kan være dårlig nytt for norsk leverandørindustri - Altinget: EU/EØS

Øvrige saker
Europaparlamentet godkjente også ulike handelsstøttetiltak for Ukraina. Toll og kvoter forblir suspendert på import av landbruksprodukter fra Ukraina frem til juni 2025, men likevel slik at Kommisjonen kan vedta beskyttelsestiltak ved omfattende forstyrrelser av markedene i EU. EU vil også starte samtaler med Ukraina om permanent handelsliberalisering, jf. pressemelding.

Europaparlamentet stemte også over forslaget til et nytt EU-organ for etikk, se eventuelt omtale av organet i EU/EØS-nytt 16. juni 2023. Europaparlamentet ga også sin tilslutning til Kommisjonens direktivforslag om å bekjempe vold mot kvinner og vold i hjemmet, jf. pressemelding. Direktivet kriminaliserer blant annet tvangsekteskap og kvinnelig kjønnslemlestelse og innfører regler som skal forebygge voldtekt og klargjøre hva samtykke er.

For oversikt status for ulike lovgivningsinitiativ som ikke er ferdigbehandlet, se EPs Legislative Train.

Pressemeldinger fra Europaparlamentet som ikke er omtalt særskilt ovenfor:
Europa-Parlamentet godkender en revision af EU's fælles landbrugspolitik 
Parliament celebrates the 20th anniversary of the EU’s biggest enlargement
European Parliament updates trans-European transport network guidelines 
MEPs approve aid worth €3 million for 835 dismissed steel workers in Germany 
1,9 mio. EUR i EU-støtte til 390 afskedigede ansatte i Danmark 
Rule of Law in Hungary: Parliament condemns the “Sovereignty Act” 
MEPs consent to the EU withdrawing from the Energy Charter Treaty
MEP’erne opfordrer til stærkt modsvar for at imødegå russisk indblanding
Parliament condemns Iran’s attack on Israel and calls for de-escalation
Human rights breaches in Azerbaijan, The Gambia and Hong Kong