Letta-rapport om visjoner for EUs indre marked: «Much more than a market»
EUs indre marked må utvides med tettere integrasjon på områder som finans, telekommunikasjon og energi. EU trenger større og mer motstandsdyktige bedrifter som kan konkurrere globalt. De fire frihetene i EUs indre marked bør tilføyes en femte: Fri bevegelse av forskning, kunnskap, innovasjon og utdanning. For helsesektoren vil dette være særlig gunstig. Den europeisk kapitalmarkedsunionen må fullbyrdes. Privat sparing og fond bør i større grad anvendes til investeringer. En «spare- og investeringsunion», der pensjonsfond og forsikringsfond kanaliseres til investeringer i europeiske bedrifter, foreslås opprettet. Dette er blant anbefalingen i en 147 siders rapport utarbeidet for EU av Italias tidligere statsminister, Enrico Letta. Rapporten som ble presentert på EUs ekstraordinære toppmøte forrige uke skal diskuteres nærmere på EUs toppmøte i juni.
Italias tidligere statsminister, Enrico Letta, la forrige uke frem en rapport som er skrevet på oppdrag fra Det europeiske Råd (DER), eller EUs toppledere. Bestillingen fra DER var en uavhengig høynivårapport om fremtiden til EUs indre marked, 30 år etter dets tilblivelse. Rådet ønsket konkrete og ambisiøse anbefalinger. Rapporten «Much more than a market - SPEED, SECURITY, SOLIDARITY Empowering the Single Market to deliver a sustainable future and prosperity for all EU Citizens» inneholder en rekke forslag som nå skal vurderes nærmere av Kommisjonen og EUs medlemsland. I sitt arbeid har Letta besøkt en rekke europeiske byer, deltatt på mer enn 400 møter, inklusiv møter med arbeidslivets parter, sivilt samfunn, tenketanker og universiteter (jf. pressemeldingen).
Letta-rapporten ble diskutert på forrige ukes ekstraordinære EU-toppmøte, og foreløpige merknader til rapporten reflekteres i møtekonklusjonene. Her fremgår det (fra s. 6) at «Europeiska rådet välkomnar Enrico Lettas presentation av sin högnivårapport Much More Than A Market och uppmanar det nuvarande och det kommande rådsordförandeskapet att senast i slutet av året fortsätta arbetet med dess rekommendationer. Europeiska rådet ser fram emot presentationen av den kommande rapporten om Europas konkurrenskraft. Den nya strategiska agendan kommer att ge ytterligare vägledning och ligga till grund för det kommande arbetet.»
Letta peker ut tre hovedområder han mener fortsatt vil være på EUs agenda: En rettferdig, grønn og digital omstilling, EU-utvidelse, og tiltak for å styrke EUs sikkerhet. «It now appears certain that these three main strategic directions will guide the EU in the coming years. It is no longer a question of whether Europe will pursue them but how it will do so», fremhever rapporten.
Letta understreker også at økonomisk sikkerhet og styrking av EUs relasjoner med viktige strategiske partnere er sentralt for det indre markedets framtid. Rapporten henviser til en rekke rettsakter som adresserer disse spørsmålene (herunder Critical Raw Materials Act, the European Chips Act, and the Net-Zero Industry Act). EU taper nå konkurransekraft overfor særlig USA og Kina. En helhetlig tilnærming for å fremme EUs motstandskraft og støtte EUs konkurransekraft og interesser er ifølge rapporten påkrevd («imperative»). Et skritt i denne retningen vil være opprettelsen av et økonomisk sikkerhetsråd (Economic Security Council). Kapittel 6 omtaler en styrking av det økonomiske samarbeidet med strategiske partnere, og fremhever her EFTA-partnerne og EØS (s. 141).
Rapporten oppsummeres som følger: «It is time to craft a new compass to guide the Single Market in this complex international scenario.» Rådet oppfordres her til å delegere til Europakommisjonen oppgaven med å utarbeide en omfattende strategi for det indre marked.
EUs toppledere har jobbet med en strategisk agenda for 2024-2029 siden juni 2023 (jf. bl.a. omtale i EU/EØS-nytt 10. januar 2024). Også tidligere europeisk sentralbanksjef og statsminister i Italia, Mario Draghi, forbereder en egen rapport til EU om konkurransekraft, jf. omtale i infopakken til Europautvalget 23. april 2023. Den tidligere finske presidenten, Sauli Niinistö, har også fått i oppgave å utarbeide en omfattende rapport om EUs crisis resilience: Rapporten «aims to provide a holistic view of how Europe can become more crisis-resilient. It will cover a wide array of defence mechanisms, including conventional military defence and responses to new threats such as cyber and hybrid warfare. A significant focus will also be on the importance of mindset in enhancing societal endurance against crises.»
Letta-rapporten i mer detalj
Nedenfor omtales Letta-rapporten nærmere. Første del av rapporten omhandler Lettas politiske visjon. Den andre delen omhandler mer praktiske anbefalinger, jf. omtale av kapittel 1-5 nedenfor.
Politisk visjon
Rapporten innledes med: «The Single Market is a product of an era when both the EU and the world were "smaller", simpler, and less integrated, and many of today's key players had not yet entered the scene.» Europa har endret seg siden etableringen av det indre markedet for 30 år siden, både når det gjelder omfang og dybde. Anslaget i rapporten er at «The European Union's success rests upon the pillars of free trade and openness.»
Tre sektorer ble holdt utenfor integreringsprosessen for 30 år siden: finans, elektronisk kommunikasjon og energi. Dette var motivert av troen på at innenlandsk kontroll over disse områdene ville bedre tjene strategiske interesser. Imidlertid representerer nasjonale markeder nå en bremse for vekst og innovasjon i sektorer hvor global konkurranse og strategiske hensyn «call for swiftly moving to a European scale», mener Letta. Rapporten understreker at det er et presserende behov for å ta igjen og styrke den indre markedsdimensjonen for finansielle tjenester, energi og elektronisk kommunikasjon. Det kreves en massiv investering i Europas infrastruktur (f. eks. elektrisitets- og distribusjonsnett og en hydrogeninfrastruktur). Rapporten presenterer et veikart for dette. Letta foreslår også tiltak for å fremme regelverksharmonisering i det indre marked, gjennom økt bruk av forordninger, som trer direkte og samtidig i kraft i EU. Videre vil en europeisk «Code of Business Law» være et viktig skritt mot et mer enhetlig indre marked, ifølge rapporten.
Kapittel 1 A 5th Freedom to enhance research, innovation, and education in the Single Market
Rapporten foreslår innføring av en femte frihet med fokus på forskning, innovasjon, kompetanse, kunnskap og utdanning for å styrke det indre markedets innovasjonsevne. Den femte friheten foreslås tilføyd i XIX i TFEU (EU-traktaten). «A central pillar of this strategy is the creation of a European Knowledge Commons – a centralised, digital platform providing access to publicly funded research, data sets, and educational resources.» Kapittelet omtaler blant annet at EU må harmonisere grensekryssende mekanismer for dataflyt, privat-offentlig partnerskap, forskningsmobilitet, reduksjon i byråkrati og andre tiltak for å fremme et innovativ, konkurransedyktig og dynamisk europeisk forskningsområde (ERA). Dette vil også fremme innovasjon innen KI: «The fifth freedom would strengthen the EU’s position as a leading hub for AI innovation by creating an attractive environment for researchers, startups, and established companies». Kapittelet omtaler også Kommisjonens forslag om en europeisk grad innen høyere utdanning, jf. omtale i EU/EØs-nytt 9. april 2024.
Kapittel 2 A Single Market to finance strategic goals
Det foreslås ulike mekanismer for å mobilisere private og offentlige ressurser for å bygge bro over gjeldende investeringsgap og finansiere EUs hovedmål: grønn og digital omstilling, EU-utvidelse og økt forsvarsevne. Rapporten fremhever at «Addressing this funding dilemma is essential». Det første fokuset må være på å mobilisere privat kapital, da dette er et område der EU henger etter. Mot dette bakteppet anbefaler rapporten opprettelsen av «A Savings and Investments Union, built upon the incomplete Capital Markets Union. By achieving full integration of financial services within the Single Market, the Savings and Investments Union is envisioned to not only retain European private savings but also to attract additional resources from abroad.» Andre virkemidler her er kanalisering av oppsparte midler inn i realøkonomien, samt «to create an auto-enrolment EU Long-Term Savings Product.»
Videre omtaler rapporten statsstøtte. Midlertidige ordninger som svar på kriser har bidratt til å begrense negative effekter på realøkonomien, men statsstøtte har også bidratt til konkurransevridning. «A way to overcome this dilemma could be to balance a stricter enforcement of State aid at national level and the progressive expansion of EU level funding support. Specifically, we could envision a State aid contribution mechanism, requiring Member States to allocate a portion of their national funding to financing pan-European initiatives and investments.» Rapporten viser videre til behovet for å fremme offentlige investeringer, for å kunne motvirke effektene av US Inflation Reduction Act.
Tiltak for å fremme et mer integrert tilsyn med finansmarkedene presenteres: «Concurrently, a strengthened European Securities and Markets Authority (ESMA), in collaboration with National Competent Authorities, could assume more supervisory responsibilities for major entities based on criteria such as size, cross-border activities, and their systemic importance, encompassing trading venues, issuers, asset managers, and other financial market participants.» På side 34 fremgår en nærmere omtale mulige endringer av ESMA «gradually enhancing the direct supervisory powers of ESMA.»
Videre vil innføring av digital euro bøte på mange utfordringer som eksisterer i dag i det indre marked. Her kommer Letta med en sterk oppfordring: «The groundwork for the digital euro's success is in place. It's imperative for the ECB and European legislators to rapidly advance the project.» Se s. 38 for veikart for dette området.
Kapittel 3 A Single Market to play big: scale matters
The European Union's future influence hinges on the performance and scalability of our companies. Budskapet i rapporten er: EU-bedrifter i globale strategiske sektorer trenger et fullt integrert EU-marked. Nasjonale markeder fungerer nå som et tak og hindrer deres vekstpotensial. Kapittelet har fokus på spesifikke sektorer som krever tiltak (finans, energi, elektronisk kommunikasjon, forsvar, helsesektoren, romindustrien og transportsektoren).
Elektronisk kommunikasjon: For nærmere omtale, se s. 52-56 og s. 57 radiospektrumpolicy. Rapporten tar også for seg behovet for felleseuropeiske kontrollorganer, se omtale under «Governance: Single Market, Single Regulatory Authority» (s. 56). I kjernen av offentlige interesse ligger to sentrale elementer: cybersikkerhet og digital suverenitet. På side 60 har rapporten et veikart for milepæler for perioden 2025-2029 for dette policyområdet.
Energieffektiv klimapolitikk: Her fremhever rapporten at «Without putting into question each Member States right to choose its energy mix, a decisive step towards market integration and common action can deliver a more secure, affordable and sustainable energy system at the service of a modern industrial base.» Potensialet for et grensekryssende elektrisitetsmarked i EU omtales, der reduksjon av strømkostnadene for både husholdninger og industrien er førsteprioritet. Letta-rapporten mener også at hybride havvindprosjekter på tvers av landegrenser (som i Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet), også for solenergi, må øke. En rask enighet om energiskattdirektivet (revisjonsforslag) er nødvendig for fremme insentiv til fornybar energi i det indre markedet. En robust infrastruktur som dekker hele kontinentet er nødvendig. Slike prosjekter krever mye støtte på EU-nivå, samt nye allianser mellom EUs medlemsstater. Rask og enkel tilgang på fornybar energi er sentralt. Her foreslås «A single executive entity to manage EU clean energy funding programs and incentive schemes would significantly benefit companies and stakeholders. This executive entity could also be chosen as provider of technical support by the Commission when executing climate related projects of the Technical Support Instrument (TSI). Drawing on the experience of the existing European Climate, Infrastructure and Environment Executive Agency (CINEA), the EU could create a Clean Energy Delivery Agency». Veikart for energiområdet fremgår på s. 69.
Forsvar: Tiltak for å utvikle et felles marked for forsvarsindustrien fremgår fra s. 70. Den europeiske forsvarsindustristrategien omtales, og rapporten oppfordrer til «comprehensive harmonisation of defence activity regulations, strategic planning, and increased incentives for corporate cooperation.» Kapittelet fremsetter en rekke konkrete forslag for å fremme dette (se s. 72-75).
Helsesektoren: Når det gjelder helse finnes det per i dag ikke noe reelt indre marked for legemidler, ifølge rapporten. Markedsføringsautorisasjoner for legemidler gis fortsatt på nasjonalt nivå. Likeverdig tilgang til medisin i hele EU, felles innkjøp og det europeiske helsedataområdet (EHDS) omtales spesifikt: «The EHDS will also be a fundamental step in reaping the benefits of the Single Market.»
Kapittel 4 A sustainable Single Market for all
Her presenteres forslag som fokuserer på EUs innbyggere, SMBer og regioner. Kapittelet omhandler blant annet styrking av støtten til regioner i økonomisk tilbakegang eller stagnasjon, forsterking av interregionalt og interstatlig samarbeid, fjerning av grensekryssende hindre, styrking av digital infrastruktur og kompetanse, forslag til etablering en taskforce for rimelige boliger og tiltak for å styrke EUs sosiale dimensjon. Her nevnes særskilt tiltak for fremme arbeidsmobilitet ytterligere, og en styrking av ELA (the European Labour Authority) (s. 104), samt tiltak for å bevare og konsolidere den europeiske sosiale markedsøkonomien. Ulike tiltak for å fremme potensialet til europeiske SMBer presenteres. Forbrukerperspektivet omtales særskilt.
Kapittel 5 A Single Market to go fast and go far
Denne delen av rapporten presenterer tiltak for å forbedre det regulatoriske rammeverket i EU og fremme felles håndheving. EU bør i enda større grad gjøre bruk av forordninger, og overtredelsesprosedyrer bør iverksettes for alle store saker. Regelverksforenkling, digitalisering av autorisasjon og rapporteringsprosedyrer, er andre tema som adresseres særskilt.
Ytteligere informasjon
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen tok godt imot Lettas rapport. For ytterligere informasjon, se Statement by President von der Leyen at the joint press conference with Belgian Prime Minister De Croo and Enrico Letta, Opening remarks by President von der Leyen.
Lenke til pressemeldinger fra ulike bransjeorganisasjoner i EU: EuropeUnlocked; Eurelectric; Digital SME; EuroCommerce; Airlines4Europe; Renew Europe; European Consumer Organisation BEUC; Computer Communication Industry Association; BusinessEurope og DIGITALEUROPE.
Medieomtale av Letta-rapporten – et utvalg
Letta to call for US-IRA-style funding, pan-European state aid contribution scheme
The Letta report: What’s in the box for Europe’s energy sector
Market Report: Letta advises integration of the European telecoms market
Capital Markets Union best route to rival US IRA, Michel says as Letta outlines sweeping financial sector plan
Rapport om EUs indre marked: Mer energi må flyte over grensene – artikkel i Energi og Klima, 17. april 2024
Ny rapport: EUs indre energimarked må knyttes tettere sammen – artikkel i Altinget.no, 25. april 2024
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg