I en ny rapport publisert 11. oktober, gjennomgår ESA de tre EØS EFTA-statenes forpliktelser på avfallsområdet. Rammedirektivet for avfall, deponidirektivet og emballasjedirektivet setter mål om blant annet økt gjenbruk og resirkulering av ulike avfallsfraksjoner. ESA i viser i rapporten til at direktivene ble revidert i 2018, og at det da ble satt mål for gjenbruk og resirkulering av kommunalt avfall, redusert bruk av avfallsdeponering, og for resirkulering av emballasjeavfall. Det settes progressivt strengere mål for 2025, 2030 og 2035. ESA har til oppgave å overvåke EFTA-statenes oppfyllelse av direktivene, og etter endringene i 2018 skal ESA blant annet, i samarbeid med Det europeiske miljøbyrået, utarbeide rapporter som gir EFTA-statene tidlig varsel om hvor de står med hensyn til oppfyllelse av målene.

Målene som skal nås i 2025, er følgende:

• Gjenbruk eller resirkulering av 55% av det kommunale avfallet (dette økes til 60% innen 2030 og 65% innen 2035). Med kommunalt avfall menes blant annet blandet avfall fra husholdninger, eller fra andre kilder dersom avfallet etter sin art og sammensetning likner husholdningsavfall.
• Resirkulering av 65% av emballasjeavfallet
• Materialspesifikke mål for resirkulering av emballasjeavfall av henholdsvis papir/papp, glass, stål, aluminium, plastemballasje og tre

ESA finner i rapporten at alle de tre EØS EFTA-statene står i fare for å ikke nå ett eller flere av målene. Norge står i fare for å ikke oppfylle målet om gjenbruk eller resirkulering av minst 55% av det kommunale avfallet, samt kravet om resirkulering av 50% av plastemballasje. Norge oppfylte i 2021 ikke kravet om å gjenvinne 65% av det totale emballasjeavfallet, men er ifølge ESA «i rute» til å nå dette målet i 2025.  Også Island står i fare for å ikke oppfylle målet om gjenbruk eller resirkulering av 55% av det kommunale avfallet innen 2025, og i tillegg målet om resirkulering av 65% av emballasjeavfallet, samt de materialspesifikke målene for emballasje av plast, glass og jernholdige metaller. Liechtenstein oppfyller allerede kravet til gjenbruk og resirkulering av kommunalt avfall, men ligger ikke an til å oppfylle materialspesifikke mål om resirkulering av plast- og treemballasje. Når det gjelder bruk av avfallsdeponi, ligger Norge (i likhet med Liechtenstein) godt an, da kun 3,1% av det kommunale avfallet ble deponert i 2022, mot et krav i direktivet på 10% og gjennomsnitt i EU på 22%.

I den landspesifikke “tidlig varsling-rapporten” for Norge (Annex 1) skriver ESA at Norge ligger an til å resirkulere eller gjenbruke 41% av det kommunale avfallet, og derfor ligger 14 prosentpoeng bak målet for 2025. ESA anerkjenner i hovedrapporten at kommunalt avfall er “one of the most complex waste streams to manage due to its diverse composition, the large number of waste producers, and the fragmentation of responsibilities for its management”. Hovedproblemet i Norge er lav sorteringsgrad for bioavfall, plastavfall og tekstiler. For plast og bioavfall (herunder mat) skriver ESA at det er stor variasjon mellom kommunene og at det noen steder i landet verken finnes krav om utsortering, eller egnede avfallsordninger. For tekstiler er hovedproblemet at innsamlingssystemene er mer tungvinte, dvs. at bare «lower convenience collection systems are in place such as civic amenity sites and retail bring points». Manglende krav og systemer for plast er også hovedårsaken til at Norge i 2021, med en resirkuleringsgrad på 58,3% for emballasje, lå 6,7 prosentpoeng under 2025-målet på 65%, og ikke ligger an til å nå det materialspesifikke kravet for resirkulering av plastemballasje. ESA noterer at Norge har iverksatt tiltak for å bøte på dette, blant annet obligatorisk sortering av flere fraksjoner kommunalt avfall fra 2023, og anser Norge for å være «i rute» til å nå totalkravet for gjenvinning av emballasje innen 2025. ESA har tre nøkkelanbefalinger til Norge: Videre forbedring av separate innsamlingssystemer for plast, bioavfall og tekstiler, særlig fra andre kilder enn husholdninger; holdningskampanjer for å bedre publikums oppfølgning av sorteringssystemer; samt å vurdere endringer i avgiftssystemer for å gi produsenter insentiver til å gjøre det enklere å resirkulere, sortere emballasje, og å øke innholdet av resirkulert materiale i emballasjen.   

Av rapporten fremgår det videre at alle de tre EØS EFTA-statene genererer langt mer kommunalt avfall enn gjennomsnittet i EØS. Norge genererte 768 kg kommunalt avfall per person, mot et snitt i EU på 532 kg. Når det gjelder emballasjeavfall, viser ESA til at dette har økt betraktelig i hele EØS siden 2012 (85,5 millioner tonn i 2021 mot 68,9 millioner tonn i 2012), og at dette også gjelder de tre EØS EFTA-statene: Norge genererte 175,5 kg emballasjeavfall per person i 2021, noe som er en økning på 26,7% siden 2012, hovedsakelig grunnet økning i mengden av plastemballasjeavfall. ESAs rapport inneholder også en oversikt over situasjonen i EU-landene (se s. 7 i rapporten), utarbeidet av Det europeiske miljøbyrået. Her fremgår det at en rekke EØS-land (Danmark, Tyskland, Nederland, Østerrike, Slovenia, Italia, Luxembourg, Tsjekkia og Liechtenstein) ligger an til å nå både gjenvinningsmålet for kommunalt avfall og det overordnede målet for emballasjeavfall, mens en annen gruppe land (blant annet Sverige, Finland, Frankrike og Spania) ligger an til å nå det overordnede målet for emballasjeavfall, men ikke målet for kommunalt avfall. En tredje gruppe EU-land ligger verken an til nå totalkravet for kommunalt avfall eller for emballasjeavfall.