Europaparlamentet gjorde i plenum den 12. mars endelig vedtak om revidert bygningsenergidirektiv (2021-revisjonsforslag), jf. omtale i EU/EØS-nytt 14. mars 2024. Vedtaket følger opp den foreløpige enigheten med Rådet fra 7. desember 2023. Rettsakten må nå formelt godkjennes av Rådet før den kan tre i kraft. Det reviderte bygningsenergidirektivet vil, når det vedtas av Rådet, erstatte og oppheve EUs gjeldende direktiv (2018/844/EU) og direktiv (2010/31/EU). Direktiv (EU) 2018/844 av 30. mai 2018 er del av ren energipakken fra 2016. Direktivet fra 2018 er ikke innlemmet i EØS. Bygningsenergidirektivet fra 2010 ble innlemmet i EØS-avtalen 29. april 2022, men ble først gjennomført 28. februar 2024. Direktivet fra 2010 ble innlemmet med visse tilpasninger, jf. EØS-komitebeslutningen. Kommisjonens posisjon når det gjelder tilpasninger til direktivet ble nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 10. februar 2022.

Nærmere om direktivforslaget
I departementets EØS-notat (oppdatert i januar 2023), fremgår nærmere omtale av forslaget, som er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Et av forslagets primære formål er å redusere klimagassutslippene fra EUs bygningsmasse og på den måten bidra til å oppfylle EUs klimamål om minst 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2030, samt klimanøytralitet i 2050. I EØS-notatet fremgår direktivets virkeområde, definisjon av nullutslippsbygg, rehabilitering og minimum energiytelseskrav, samt hvilke krav som settes til nybygg og eksisterende bygg, slik det fremgår i Kommisjonens forslag.

Enighet mellom Råd og Europaparlament
Rettsakten møtte kraftig motstand tidlig i fjor fra enkelte EU-regjeringer som var engstelige for at direktivet ville kunne tvinge huseiere til oppussing (jf. «mandatory energy performance standards»). Direktivteksten har siden blitt utvannet. I stedet for obligatoriske individuelle oppgraderinger, fokuserer lovforslaget nå på å redusere energibruken til boligbygg som helhet. Det ble gjort for å sikre at forslaget ikke skulle bli nedstemt av enkelte politiske grupperinger, ifølge Politico. EU/EØS-nytt har skrevet om forslaget til revidert bygningsenergidirektiv tidligere, se EU/EØS-nytt 9. februar 2023 (kompromiss i EP), EU/EØS-nytt 6. oktober 2023 (det belgiske formannskapets tilnærming), og i EU/EØS-nytt 28. november 2023 («EØS-etterslepet» hva består det i?).

I pressemeldingen om den foreløpige enigheten fra desember 2023 mellom Rådet og Europaparlamentet, fremgår det at enigheten blant annet gjelder minimumsstandarder for energiytelse i næringsbygg (non-residential buildings). For boligbygg vil medlemslandene måtte iverksette tiltak for å sikre en reduksjon i gjennomsnittlig primærenergibruk på minst 16 % innen 2030 og minst 20 til 22 % innen 2035. 55 % av reduksjonen skal oppnås gjennom renovering av bygninger som kommer dårligst ut energimessig.  

Europaparlamentets konsoliderte tekst fremgår her, jf. pressemelding fra Europaparlamentet. Her fremheves at nybygg skal være utslippsfrie fra 2030. Nye bygninger som er eid av offentlige myndigheter bør ha nullutslipp fra 2028. Landbruksbygninger og historiske bygg kan få unntak. I direktivteksten fremgår det (artikkel 3) at «Each Member State shall establish a national building renovation plan to ensure the renovation of the national stock of residential and non-residential buildings, both public and private, into a highly energy-efficient and decarbonised building stock by 2050, with the objective to transform existing buildings into zero-emission buildings.» Hver medlemsstat skal i sin nasjonale bygningsrenoveringsplan ta hensyn til eventuelle anbefalinger gitt av Kommisjonen. Hvert femte år skal hver medlemsstat oversende sin nasjonale plan for renovering av bygninger til Kommisjonen. Den første nasjonale planen skal sendes til Kommisjonen innen 31. desember 2026.

Artikkel 8 omhandler eksisterende bygg. Her fremgår det at «Member States shall take the necessary measures to ensure that, when buildings undergo major renovation, the energy performance of the building or the renovated part thereof is upgraded in order to meet minimum energy performance requirements set in accordance with Article 5 in so far as technically, functionally and economically feasible.» Artikkel 9 omhandler minimumsstandarder for energiytelse og planer for renovering av bygningsmassen. «According to the new directive, member states will have to renovate the 16% worst-performing non-residential buildings by 2030 and, by 2033, the worst-performing 26% through minimum energy performance requirements.» Bestemmelser om solenergi fremgår av artikkel 10 og bestemmelser om nullutslippsbygg fremgår i artikkel 11.

Medlemsstatene må vise hvordan de planlegger å avkarbonisere varmesystemer, med sikte på å fase ut fossilt brensel innen oppvarming og kjøling innen innen 2040. Subsidiering av frittstående kjeler med fossilt brensel vil være forbudt fra og med 2025. Økonomiske insentiver vil fortsatt være mulige for hybride varmesystemer som bruker en betydelig andel fornybar energi. Det fremgår en rekke bestemmelser om sårbare husholdninger: Medlemsstatene bør «offer dedicated services for vulnerable households, people affected by energy poverty and people in low-income households.»

På spørsmål fra Terje Halleland (FrP) svarte energiminister Terje Aasland (26. januar 2024) følgende på spørsmålet hva som er regjeringens tidsplan for gjennomføring av EUs nye bygningsenergidirektiv, og hva anslåtte kostnader vil være ved innføring i Norge: «Når EU har vedtatt nytt bygningsenergidirektiv vil det sendes på offentlig høring i Norge. Departementet vil gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger. Det er med andre ord ingen automatikk i at EUs nye bygningsenergidirektiv implementeres i Norge. Arbeidet med bygningsenergidirektivet fra 2010 har også vist at det er mulig å oppnå EØS-tilpasninger. Dette er tilpasninger norske myndigheter har fremforhandlet med EU for å ivareta norske interesser. Det er for tidlig å si noe om kostnadene av en eventuell innføring av det nye bygningsenergidirektivet i Norge. Forslaget til nytt direktiv har gjennomgått vesentlige endringer siden det først ble lagt fram av Kommisjonen i 2021. Kravene i direktivet retter seg mot medlemslandene i EU, og det vil i stor grad være opp til medlemslandene på hvilken måte disse kravene og målsetningene følges opp.»

Omdiskutert direktiv
Hvilken betydning revidert bygningsenergidirektiv vil kunne få for Norge har vært omdiskutert, jf. artikkelen «Full uenighet om hva EUs nye sjokk-direktiv betyr for norske boligeiere» i Nettavisen 16. mars 2023. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) stilte den 23. juni 2023 spørsmål til energiminister Aasland om hvordan statsråden vurderer at revidert bygningsenergidirektiv vil slå ut for boligeierne, og når og på hvilken måte regjeringen vil involvere bransjen og interesseorganisasjoner som vil bli berørt. I svaret fra Aasland fremheves at «Energibruken i europeiske bygg er vesentlig forskjellig fra norske bygg. Fossile energikilder blir i stor grad brukt til oppvarming og kraftproduksjonen har store innslag av fossile energikilder. Kommisjonen viser til at bygg står for 36 prosent av de energirelaterte utslippene. I Norge har vi noen av de strengeste energikravene til bygg i Europa. Energibruken i dagens bygningsmasse er i all hovedsak fornybar, og det installeres ikke energiløsninger basert på fossile energikilder i nye bygg. Utslippene fra norske bygg utgjør om lag 1 prosent av Norges samlede direkte utslipp. Med andre ord er Norge allerede langt på vei der EU ønsker å være.»