Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte 17. september sitt nye kollegium i forbindelse med plenumssesjonen i Europaparlamentet, jf. pressemeldingen fra Kommisjonen. Von der Leyen ga da en overordnet presentasjon av de ulike kommissærenes respektive ansvarsområder. Her kan du lese om kommissærene (CVer) og deres oppdragsbrev for mandatperioden. Her redegjøres det nærmere for den enkelte kommissærs portefølje. Kollegiet må imidlertid godkjennes av Europaparlamentet før de kan tiltre. Tidsplanen for høringene av hver enkelt kommissær er uklar fortsatt, men antas å tidligst kunne bli i midten av oktober. Den nye Kommisjonen vil trolig tidligst være på plass 1. desember.

Dagens Kommisjon har både visepresidenter og såkalte «executive» visepresidenter. Von der Leyen presenterte nå seks visepresidenter i sitt nye kollegium. Fire av disse er kvinner. Totalt sett utgjør kvinneandelen i hele kollegiet nå 40 prosent (11 av 27). Kandidatlisten som først ble presentert hadde imidlertid en langt mer ujevn kjønnsbalanse (22% versus 78%).  

Listen med oversikt over kollegiet for 2024-2029 er som følger:

1. Ursula von der Leyen (Tyskland): Europakommisjonens president
2. Teresa Ribera Rodríguez (Spania): Visepresident for ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling  
3. Henna Virkkunen (Finland): Visepresident for teknologisk uavhengighet, sikkerhet og demokrati
4. Stéphane Séjourné (Frankrike): Visepresident for velstand og industristrategi
5. Roxana Mînzatu (Romania): Visepresident for folk, ferdigheter og beredskap
6. Raffaele Fitto (Italia): Visepresident for samhørighetspolitikk og reformer
7. Kaja Kallas (Estland): EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk
8. Magnus Brunner (Østerrike): Innenrikssaker og migration
9. Hadja Lahbib (Belgi): Beredskap, krisehåndtering og likestilling
10. Ekaterina Zaharieva (Bulgaria): Oppstart, forskning og innovasjon
11. Dubravka Šuica (Kroatia): Middelhavsområdet
12. Costas Kadis (Kyprus): Fiskeri og hav
13. Jozef Síkela (Tsjekka): Internasjonale partnerskap
14. Dan Jørgensen (Danmark): Energi og boliger
15. Apostolos Tzitzikostas (Hellas): Bærekraftig transport og turisme
16. Olivér Várhelyi (Ungarn): Helse og dyrevelferd
17. Michael McGrath (Irland): Demokrati, justis og rettsstat
18. Valdis Dombrovskis (Latvia): Økonomi og produktivitet
19. Andrius Kubilius (Litauen): Forsvar og romaktiviteter (space)
20. Christophe Hansen (Luxembourg): Jordbruk og mat
21. Glenn Micallef (Malta): Rettferdighet mellom generasjonene, ungdom, kultur og sport
22. Wopke Hoekstra (Nederland): Klima, Net-Zero og ren vekst
23. Piotr Serafin (Polen): Budsjett, antikorrupsjon og offentlig administrasjon
24. Maria Luís Albuquerque (Portugal): Finansielle tjenester
25. Maroš Šefčovič (Slovakia): Handel og økonomisk sikkerhet, interinstitusjonelle relasjoner og åpenhet
26. Marta Kos (Slovenia): EU-utvidelse
27. Jessika Roswall (Sverige): Miljø, vann og en konkurransedyktig sirkulærøkonomi

Euractiv har også utarbeidet en oversikt over partitilknytning for EU-kommissærene. Kollegiet er en blanding av nykommere og erfarne kommissærer (Hoekstra, Šefčovič, Dombrovskis og Šuica). Blant «nyvinningene» i det nye kollegiet er det de fire nye ansvarsområder som er lagt til. Dette er nye kommissærer for henholdsvis  (i) Middelhavetsområdet, (iii) forsvar, (iii) boligpolitikk og (iv) fiskeri og hav.

Når det gjelder de nordiske kommissærene får Dan Jørgensen (Danmark) ansvar for energi og den nye boligpolitikkporteføljen. En egen kommissær for boliger er nytt. EU har ikke kompetanse innen sosial boligpolitikk, men ifølge oppdraget til Jørgensen skal hans oppgaver være å fremme tilgang til offentlig og privat kapital til bærekraftige og rimelige boliger, herunder å legge frem den første europeiske «Affordable Housing Plan» og en europeisk strategi for husbygging. Sammen med visepresident Ribera Rodríguez skal han også se på EUs statsstøtteregler for å fremme energieffektivisering og sosialboliger.

Sveriges Jessika Roswall blir ny miljøkommissær, med ansvar for sirkulærøkonomi og vann. Blant Roswalls ansvarsområder er gjennomføring av målene i EUs grønne omstilling (fokus på insentiv, investeringer og effektiv gjennomføring). Hun får også ansvar for å bidra til EUs kommende «Clean Industrial Deal», ved å lede arbeidet med rettsakten om sirkulærøkonomi («Circular Economy Act»). Roswall vil også lede arbeidet med null-forurensning, og delta i arbeidet om utarbeidelse av en ny kjemiindustripakke. Hun skal også lede arbeidet med utforming av en europeisk vannstrategi («European Water Resilience Strategy»). Beskyttelse av naturen er sentralt. Videre arbeid med såkalte «naturkreditter» i samarbeid med medlemsstatene, internasjonale partnere og organisasjoner ligger også i hennes portefølje. (Se omtale av «nature credits» i von der Leyens tale på en miljøkonferansen i Munchen 13. september). Finlands kommissær Henna Virkkunen er utpekt til visepresident med ansvar for teknologi, sikkerhet og demokrati (omtalt nedenfor).

Prosessen videre
Alle de 26 nominerte kandidatene skal nå gjennomgå høringer i Europaparlamentet. Parlamentet skal både vurdere generell egnethet, kompetanse på tildelt område og det følger av forretningsorden at det også skal se på kjønnsbalansen. Før høringen skal kandidatene først sende inn erklæringer om økonomiske og eventuelle andre bindinger som rettskomiteen (JURI) skal vurdere. I 2019 var det to kandidater som fikk tommelen ned allerede i denne fasen. Kandidatene skal deretter høres av den eller de komiteene som har ansvar for deres respektive porteføljer. Flere har pekt på at von der Leyens fordeling av ansvarsområder vil skape hodebry for Europaparlamentet fordi det i flere tilfeller er mange komiteer som kanskje må trekkes inn. Kandidatene må svare på skriftlige spørsmål fra de respektive komiteene på forhånd. Det følger av Parlamentets forretningsorden at selve høringen skal vare i minst tre timer, men den kan også vare lengre. I høringen stilles ofte spørsmål for å få innsikt i kandidatens kompetanse, men parlamentarikerne vil ofte også forsøke å få kandidaten til å love å komme med forslag eller innsats på spesielle politikkområder.

I etterkant av høringen skal komiteens koordinatorer, dvs. fraksjonslederne og komiteledelsen vurdere innsatsen til kandidatene. Dersom koordinatorene ikke er fornøyde etter høringen, kan de sende flere skriftlige spørsmål og eventuelt be om en ny høring. Dersom koordinatorene som representerer to tredeler av medlemmene i komiteen er fornøyde, gir komiteen tilråding om at kandidaten kan bli kommissær. Dersom det ikke oppnås to tredels flertall kan det åpnes for at komiteen samlet voterer over sin tilråding hvor simpelt flertall er tilstrekkelig for å godkjenne kandidaten. Etter at alle tilrådinger er avgitt, voterer Parlamentet over kollegiet samlet sett. I forkant av denne voteringen vil kommisjonspresidenten legge fram et mer detaljert arbeidsprogram som også vil telle med i den endelige voteringen.

Høringene vil tidligst starte i midten av oktober. Flere parlamentarikere har imidlertid indikert at det er viktigere med en grundig prosess enn at høringene kommer i gang raskest mulig. Flere tror derfor høringene først vil starte første uken i november. Med et mer fragmentert Parlament enn før vil de ulike gruppene være gjensidig avhengige av hverandre for at de ulike kandidatene skal godkjennes. Alt annet like kan det kanskje redusere appetitten på å vrake kandidater. Uansett har Parlamentet de siste gangene alltid vraket noen kandidater i høringene og de fleste tror det vil skje også denne gangen. I en pressekonferanse i Strasbourg tirsdag sa blant annet lederen for den grønne gruppen at den ungarske kandidaten som også er kandidat i inneværende periode, ikke er imponerende og ville bli gransket nøye.

Visepresidentenes porteføljer – utdrag fra oppdragsbrev
Helt overordnet, og innledningsvis i hvert oppdragsbrev, viser von der Leyen til de politiske prioriteringer som hun la frem i sommer (jf. omtale i EU/EØS-nytt 29. august 2024) som grunnlaget for Kommisjonens arbeid. I oppdragsbrevene konkretiseres sentrale arbeidsoppgaver som kollegiet vil beskjeftige seg med i den kommende 5-årsperioden. En nærmere lesning her vil derfor gi et bilde av hva Kommisjonen konkret vil fokusere. Nedenfor følger et kort utdrag av visepresidentenes porteføljer (ikke uttømmende). For detaljer, se oppdragsbrev for hver enkelt kommissær (les fra «Your mission»).

Teresa Ribera Rodríguez - visepresident for ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling: Hun vil få ansvar for konkurransporteføljen og ytterligere modernisering av denne, herunder arbeid med den kommende «Clean Industrial Deal» som er annonsert av von der Leyen. Her nevnes blant annet utvikling av et nytt rammeverk for statsstøtte, en forenkling av regelverket og en revisjon av reglene for å muliggjøre boligstøtte. Hun vil også få ansvar for arbeid knyttet til det fremtidige konkurransefondet (European Competitiveness Fund) og IPCEIs. Videre vil Rodríguez få ansvar for at Kommisjonen håndhever tiltak under DMA-forordningen. Utarbeidelse av forslag knyttet til Draghi-rapportens anbefalinger om lavere energipriser fremheves, i tillegg til arbeidet med å fremme en sirkulærøkonomi i EU og biodiversitet (sammen med miljøkommissæren).

Henna Virkkunen – visepresident for teknologisk uavhengighet, sikkerhet og demokrati: Virkunnen vil få en digital og teknologiportefølje («digital and frontier technologies»). Dette innebærer ansvar for økte (og sammensatte) sikkerhetstrusler. En styrking av grenseforvaltningen og asyl- og migrasjonspakten fremheves her, i tillegg til at intern sikkerhet (kriminalitetsbekjempelse) vil ligge under hennes ansvarsområde. Arbeidet med å gjennomføre EUs forsvarsunion og fremme industriell konkurranseevne er også del av porteføljen, samt cybersikkerhet. Virkkunen skal videre arbeide med å nå målene i EUs digitale tiår. Utvikling av en ny EU-strategi for anvendt kunstig intelligens og etablering av et eget forskningsråd for KI ligger også under hennes ansvarsområde. Hun får også ansvar for å utvikle forslag til en såkalt «EU Cloud and AI Development Act». Andre ansvarsoppgaver knytter seg til en rekke saker: Gjennomføring av Chips Act og utvikling av en langsiktig EU Quantum Chips plan, arbeid med en ny Digital Networks Act, gjennomføring av en europeisk Digital Rulebook for å fremme sikkerhet og demokrati, en europeisk Data Union Strategy, bekjemping av uetisk teknologi online («dark patterns»), tiltak mot cybermobbing og fremme av EUs digitale normer og standarder også internasjonalt.

Kaja Kallas – EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk: I porteføljen til Kallas innleder von der Leyen med at vi er «in an era of goestratregic rivaleries». Kallas blir anmodet om å forberede regelmessige debatter i kollegiet om sentrale utenrikspolitiske saker. Hennes ansvar som visepresident omhandler en styrking av EUs sikkerhet og forsvar. Oppdragsbrevet fremhever at EU står sammen med Ukraina så lenge som det blir nødvendig, økonomisk, politisk og militært. Kallas skal fremme arbeidet med etableringen av en genuin europeisk forsvarsunion. Sammen med den nye forsvarskommissæren skal hun innen 100 dager etter tiltredelse legge frem en Hvitbok om fremtiden til EUs forsvar. Hennes ansvarsområde inkluderer å styrke EU-NATO-samarbeidet, inkludert cyber- og hybridtrusler og romaktiviteter. Kallas får også i oppdrag å lede arbeidet med et nytt sett med horisontale tiltak rettet mot hybridtrusler. Når det gjelder naboskapspolitikk skal Kallas koordinere (sammen med den nye Middelhavskommissæren) arbeidet med en ny avtale (pact) for Middelhavet – «reshaping our relationship with the region». Reform av det internasjonale regelbaserte systemet står også på hennes dagsorden, herunder arbeid med en ny utenrikspolitisk, økonomisk sikkerhetspolitikk med fokuser på økonomisk sikkerhet, handel og gjensidig fordelaktige partnerskap globalt, inkludert mer strategisk bruk av EUs finansielle instrument (jf. omtale av EUs økonomiske sikkerhetspakke 30. januar 2024).

Stéphane Séjourné - visepresident for velstand og industristrategi: Franskmannen som overtok etter Breton vil få ansvar for industri, SMB og det indre marked. Kommissæren antas dermed å bli særlig viktig for Norge. Sistnevnte overtok etter at kommissær Thierry Breton sa opp med umiddelbar virkning tidligere i uka (jf: Europaportalsen.se|Altinget.no|Politico) Ursula von der Leyen fremhever at Europa trenger en ny industristrategi, og Séjourné vil få ansvar for arbeidet med å utvikle en ny «Clean Industrial Deal» sammen med visepresident Ribera. Dette arbeidet skal gjøres innen 100 dager etter tiltredelse. Som del av arbeidet skal en «Industrial Decarbonisation Accelerator Act» presenteres. Séjourné får også ansvar for å sette opp et europeisk konkurransefond, og han skal bidra til arbeidet med reform av EUs tollsystem og gjennomføring av CBAM. Videre skal Séjourné lede arbeidet med å sette opp IPCEIs for sentrale sektorer og teknologier. En revisjon av offentlige innkjøpregelverket står også på hans agenda. En modernisering og fordypning av EUs indre marked skal fremmes gjennom utviklingen av en horisontal «Single Market Strategy», som Séjourné får i oppdrag å utforme. Administrative byrder skal reduseres gjennom en styrking av Single Digital Gateway. En dedikert EU Critical Raw Materials Platform skal etableres, for å bidra til gjennomføring av CRMA. Séjourné skal også arbeide med utforming av rettsakten om sirkulærøkonomi (Circular Economy Act), sammen med miljøkommissæren.

Roxana Mînzatu - visepresident folk, ferdigheter og beredskap: Hennes portefølje vil også inkludere ferdigheter og utdannelse, arbeid og sosiale rettigheter. Arbeid med EUs søyle for sosiale rettigheter, håndtering av EUs mangel på arbeidskraft med tilstrekkelige ferdigheter (jf. det grønne og digitale skiftet) og en styrking av EUs sosiale modell, er sentrale prioriteringer. Utdanning (Erasmus+), rettferdighet mellom generasjonen, støtte til psykisk helse for ungdom er øvrige viktige ansvarsområder. Når det gjelder arbeidet med EUs søyle for sosiale rettigheter skal hun lede arbeide med en ny handlingsplan. Et veikart for kvalitetsjobber (Quality Jobs Roadmap) skal utarbeides sammen med arbeidslivets parter. EUs sosiale dialog skal styrkes, og Mînzatu får i oppdrag å levere en ny «Pact for European Social Dialogue» tidlig i 2025. Hun skal også lede arbeidet med å utvikle EUs første strategi for å bekjempe fattigdom, «EU anti-powerty Strategy». For ytterligere omtale av ferdighetsporteføljen, se «Union of Skills» (s.7-8) i oppdragsbrevet.

Raffaele Fitto - visepresident for samhørighetspolitikk og reformer: Porteføljen vil få ansvar for samhørighetspolitikk, regional utvikling og byer. Fittos oppdrag er å se til at EU fortsetter å støtte langsiktige reformer og investeringer som bidrar til å fremme vekst (jf. NextGenerationEU og medlemsstatenes Recovery and Resilience Plans). Bærekraftighet og europeisk konkurranseevne skal også fremmes i mat- og jordbrukssektoren, og Fitto har ansvar for bærekraftig mobilitet og turisme og å fremme en bærekraftig blå økonomi. Når det gjelder regional utvikling skal han bidra i utformingen av en «European Affodable Housing Plan», og et nytt European Bauhaus, samt medvirke til relevante strategier som EUs klimatilpasningsplan og vannstrategi («the European Water Recilience Strategy»).

Foreløpige kommentarer
På pressekonferanser i Strasbourg denne uken var gruppelederne for sentrum venstre (S&D), den liberale gruppen (Renew) og den grønne gruppen relativt fornøyde med forslaget. Det ble blant annet framhevet at det var positivt at kvinneandelen var 40 prosent og at den er 60 prosent blant visepresidentene. De kritiserte at den italienske kandidaten får en rolle som visepresident. Det kom også kritikk mot at von der Leyen i møtet med gruppelederne tirsdag morgen bare hadde presentert strukturen, men ventet til pressekonferansen med å presentere de konkrete navnene. Den grønne gruppen beklaget at det ikke er noen kommissærer fra deres gruppe og sa oppdragsbrevene ville bli lest nøye for å vurdere klima- og miljøprofilen til de ulike porteføljene. Ytre venstre-gruppen (The Left) sa dette ville bli et høyrevridd kollegium.

I en analyse i Altinget.dk, Her er 7 ting, du bør vide om den nye EU-Kommission, vises det til hvordan den nye Kommisjonen og dens «mål og arbejdsopgaver er stærkt påvirket af den nye virkelighed, Europa står overfor. Krigen i Ukraine, truslen fra Rusland, energikrisen og den hårde konkurrence fra især USA og Kina presser EU i langt højere grad, end da den nuværende kommission tiltrådte for fem år siden. Dengang var den grønne omstilling altoverskyggende. For den nye kommission bliver de vigtigste områder i stedet vækst, industri, konkurrencedygtighed, teknologi, forsyningssikkerhed og forsvar. Det kan blandt andet ses på de seks næstformandsposter, som alle berører forskellige aspekter af disse dagsordener.»

For ytterligere informasjon om det nye kollegiet, se et utvalg artikler her:
Meet the commissioners: Class of 2024 (Politico)
5 takeaways on Ursula von der Leyen’s new Commission (Politico)
The winners and loosers (Politico)
How Teresa Ribera became the second-most powerful person in Brussels (Politico)
Energi og Klima