ESA publiserte forrige uke sin årsrapport for 2023. I pressemeldingen om rapporten fremhever ESA at organisasjonen i 2023 har innledet en mer strukturert dialog med Europakommisjonen, bedret sin effektivitet og gjennomføringskraft i overvåkningen av det indre marked, tatt fire saker inn for EFTA-domstolen og at håndhevingen på statsstøtteområdet har vært rettet mot større, mer komplekse undersøkelser knyttet til det grønne skiftet og energiutfordringer i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

ESAs overvåkning av det indre markedet viser at Norge hadde et gjennomføringsetterslep (dvs. etterslep for gjennomføring i nasjonal rett av rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen) for nye direktiver og forordninger på 0,8%. Dette er nokså nært snittet i EU på 0,7%, og er en nedgang i forhold til i fjor. Islands etterslep var langt høyere, mens Liechtenstein lå betydelig lavere. Når det gjelder overtredelsessaker knyttet til manglende etterlevelse av eller uriktig anvendelse av EØS-retten, hadde ESA pr. 1. desember 2023 19 åpne saker mot Norge. Dette er under gjennomsnittet for EU-landene, på 26 saker. Oversikten viser også at ESAs undersøkelser mot de tre EØS-EFTA-landene i snitt varer kortere enn Kommisjonens tilsvarende undersøkelser mot samtlige EU-land. Faktisk er det bare ESAs undersøkelser som i gjennomsnitt når EUs målsetning om en saksbehandlingstid på 36 måneder. Den største sakstypen hos ESA gjelder manglende gjennomføring av forordninger i nasjonal rett.

Blant viktige saker som gjelder Norge, nevner ESA et åpningsbrev om manglende gjennomføring av direktivet om utsendte arbeidstakere, og saken om det norske forbudet mot innleie av arbeidskraft, der ESA sendte et åpningsbrev i fjor sommer. ESA har også brakt flere saker mot Norge inn for EFTA-domstolen, blant annet knyttet til pasientbehandling i utlandet, barns oppholdsrett og rett til opphold for deres primæromsorgsperson, og manglende gjennomføring av regler om flyttbarhet for pensjonsrettigheter. ESA har imidlertid også lukket viktige saker mot Norge, blant annet en undersøkelse av taximarkedet og en sak om rett til sykepenger ved utlandsopphold.

Andre viktige saker som er nevnt i rapporten er ESAs tredje Climate Progress Report, utgitt i oktober, ESAs første rapport om gjennomføringen av CCS-direktivet i Norge og på Island, ESAs første avgjørelse basert på utkast fra ACER (om å inkludere Norge i kapasitetsreguleringsregioner i EØS), en pågående sak om eneretter i avfallssektoren i Norge og forholdet til anskaffelsesdirektivene (se EU/EØS-nytts omtale her), samt to grunngitte uttalelser til Norge om eierskapsbegrensninger i finanssektoren (se omtale i EU/EØS-nytt her). ESA understreker sitt nære samarbeid med EBA, EIOPA og ESMA for å sikre ensartet håndheving i finanssektoren.

Statsstøtteområdet har de siste årene vært preget av støtte som skal motvirke effektene av pandemien og krigen i Ukraina, i tillegg til andre tiltak for å fremme det grønne skiftet. ESA fremhever i denne sammenheng de to godkjennelsene av støtte til havvind. Den ene gjaldt en ordning for investeringsstøtte fra Enova, og den andre støtte på opptil 23 MNOK i fase I i utbyggingen av havvind på Sørlige Nordsjø II. Blant andre saker som nevnes er ESAs åpning av formell undersøkelse av påstått ulovlig støtte til Vygruppen, godkjennelse av kommunal støtte til subsidiert boligbygging og digitalisering av kommunale tjenester, samt investeringsstøtte for flytting av Bodø lufthavn. ESA har også for første gang inngitt innlegg i en norsk rettssak på statsstøtteområdet: Det skjedde da den såkalte Boligbygg-saken var oppe for Høyesterett.

På konkurranseområdet har åpnet formell undersøkelse av eksklusivitetsklausuler i Elkjøps avtaler med leverandører. Videre har ESA åpnet undersøkelse av Norges tildeling av enerett til Nordpool for avholdelse av auksjoner i døgnmarkedet, blant annet for kapasiteten på kraftkabelen North Sea Link. Mens konkurransereglene normalt retter seg mot foretak, er sistnevnte sak uvanlig ved at den er rettet mot Norge som stat, med hjemmel i artikkel 59(1) EØS. Dette er en bestemmelse som forbyr statene å iverksette tiltak som tilskynder foretak til å bryte konkurransereglene.

ESA har også opptrådt i en rekke saker for EFTA-domstolen, EUs domstoler og nasjonale domstoler i EFTA-statene. En oversikt over saker der ESA har avgitt innlegg, er inntatt på s. 25 - 26 i rapporten.