«In the future, it will be easier and cheaper to have products repaired instead of buying new, expensive ones. This marks a significant success for the European Parliament, which has been vehemently in favour of empowering consumers in the fight against climate change », uttaler saksordfører René Repasi (S&D, Tyskland) i Europaparlamentets pressemelding.

Enigheten mellom Parlamentet og Rådet fastholder direktivets virkeområde til produktgrupper hvor EU-lovgivningen inneholder krav for reparerbarhet. Rådet skriver i sin pressemelding at Kommisjonen på et senere tidspunkt kan introdusere reparasjonskrav for nye produkter, gjennom økodesignforordningen, som vil bli lagt til listen over produkter som omfattes av direktivet (vedlegg 2).

Forbrukere vil ha rett til å få reparert defekte produkter, også etter at garantiperioden har utløpt, der dette er teknisk mulig. I garantiperioden vil de kunne velge mellom reparasjon eller et erstatningsprodukt. Reparasjoner skal utføres «within a reasonable time», og til en rimelig kostnad. I reparasjonsperioden skal forbrukere tilbys låneprodukter. Parlamentet fikk medhold i å utvide garantiperioden med ett år for reparerte produkter, gjeldende fra reparasjonstidspunktet. Medlemsland har her også en mulighet til å ytterligere utvide garantien utover ett år.

Produsenter blir pålagt å informere om reservedeler på sine nettsider og gjøre delene tilgjengelig for alle parter i reparasjonssektoren til en rimelig kostnad, og det blir forbudt med praksis som forhindrer bruk av brukte eller 3D-printede reservedeler fra uavhengige reparatører. Produsentene pålegges også å informere forbrukere om deres reparasjonsrett. Medlemslandene blir pålagt å innføre minst ett tiltak for å fremme reparasjoner, som verdibevis (vouchers), informasjonskampanjer eller redusert merverdiavgift på reparasjonstjenester.

Det innføres et europeisk skjema for reparasjonsinformasjon, hvor reparatører kan opplyse forbrukere om reparasjonsbetingelser, arbeidstid, pris og erstatningsprodukter. Skjemaet vil være frivillig å ta i bruk, men betingelsene i skjemaet vil være bindende for reparatører som utleverer det til forbrukere. For å gjøre reparasjonsprosessen enklere skal det etableres en felles europeisk nettbasert plattform for reparasjoner, med egne faner for medlemslandene. Her vil forbrukere i alle EU-landene kunne finne informasjon om lokale reparasjonsverksteder, selgere av renoverte produkter, kjøpere av defekte produkter og reparasjonskafeer.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC skriver i en pressemelding at de ønsker forhandlingsresultatet velkommen, og trekker særlig frem utvidelsen av garantiperioden for reparerte produkter. De er også fornøyd med at EU-institusjonene opprettholdt forbrukeres rett til å velge mellom reparasjon og erstatning: «Imposing repair on consumers, as initially proposed by the European Commission, would be unfair since buyers would have to rely too much on the seller».

Politico skriver at miljøorganisasjoner er kritiske til at det nye regelverket kun vil omfatte produkter hvor EU-lovgivningen fastsetter krav til reparerbarhet. Koalisjonen Right to Repair Europe skriver i en uttalelse at de ønsker en bredere reparasjonsrett som dekker flere produktgrupper: «Regrettably, the current law also fails to offer broader access to more repair information and more spare parts, and to prioritise repair within the legal guarantee framework».

Europakommisjonen presenterte direktivforslaget om forbrukeres reparasjonsrett 22. mars 2023. Direktivforslaget er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side og er fullharmonisert. Det innebærer at medlemslandene ikke kan opprettholde eller innføre bestemmelser som avviker fra de som er fastsatt i direktivet. EØS EFTA-landene kommenterte direktivforslaget 8. desember 2023. Her uttrykte landene støtte til forslaget, samtidig som de hadde flere spesifikke bemerkninger, blant annet at det bør klargjøres at direktivet ikke har til intensjon å harmonisere trekk ved nasjonal kontraktsrett som ikke omfattes av forslaget. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt direktivforslaget på høring, som ble avsluttet 22. september 2023.

Forhandlingsresultatet skal nå formelt godkjennes i begge institusjonene.