«As a global frontrunner, the EU has the opportunity to create an economic edge in industrial carbon management technologies providing global business opportunities. Industrial carbon management can help to decarbonise production processes in industrial sectors that are important for the European economy, complementing other decarbonisation efforts. Industrial carbon management is therefore a sound and important building block for a sustainable and competitive economy in Europe » står det i meddelelsen «Towards an ambitious Industrial Carbon Management for the EU» som Europakommisjonen la frem 6. februar, jf. pressemelding. Meddelelsen har eksplisitte henvisninger til samarbeid med Norge om CCS (s. 6 og s. 25).

Formålet med strategien er å skape «an enabling environment to develop and scale up industrial carbon management approaches.» Strategien beskriver den nåværende situasjonen for industriell karbonhåndtering, forespeiler veien mot 2050, det politiske rammeverket for industriell karbonhåndtering og nødvendige forutsetninger: «The technological solutions to capture, transport, use and store CO2 are available, but they need to be rolled out commercially and at scale, both in existing industries and to start removing CO2 from the atmosphere.» Klimakommissær Wopke Hoekstra uttalte til Europaparlamentet at «We need to have a comprehensive investment agenda to attract private capital (…) And therefore, we will propose a concrete roadmap to boost and finance technologies across Europe.»

Industriell karbonhåndtering
Industriell karbonhåndtering innebærer bruk av en rekke teknologier for å fange, lagre, transportere og bruke CO2-utslipp fra industrianlegg, samt for å fjerne CO2 fra atmosfæren. Strategien søker å fremme et regulerings- og investeringsrammeverk for å fremme CCS og CCU-teknologi, og fokuserer på tre teknologiske hovedveier; (1) fangst av CO2 for lagring (CCS) (s.11), (2) fangst av CO2 for utnyttelse (CCU) (s. 17) og (3) fjerning av CO2 fra atmosfæren (s. 15). Transportinfrastruktur for CO2 er nødvendig for å etablere et fullverdig CO2-marked i Europa. Der fanget CO2 ikke brukes direkte, vil det kunne transporteres for bruk i industrielle prosesser eller til permanent lagring. CO2 kan transporteres med rørledninger, skip, vei eller jernbane. For tiden har 20 medlemsland inkludert industrielle karbonhåndteringsløsninger i sine nasjonale energi- og klimaplaner. Danmark og Nederland har allerede «functioning national subsidy schemes for carbon capture and have accelerated action to make CO2 storage available. Together with Norway and Iceland, these four countries are pioneering the geological storage of CO2 on an industrial scale and are seeing increasing commercial interest in both onshore and offshore storage licenses.» (s. 6).

EUs klimamål 2040
EUs strategi for karbonhåndtering presenteres sammen med Kommisjonens meddelelse om EUs klimamål for 2040, og er forbundet med denne. Strategien er sammen med andre tiltak et virkemiddel som skal bidra til at EU når målet om klimanøytralitet innen 2050. Strategien omtaler hvordan CCS-teknologi kan bidra til dette målet, som vil kreve handling på tvers av alle økonomiske sektorer. Den raske utviklingen og integreringen av fornybar energi, sirkularitet, ressurseffektivitet og alternative produksjonsprosesser forventes å ha betydning her. Strategien angir en policytilnærming for å nå EUs klimamål, og identifiserer et sett med tiltak som skal iverksettes på EU- og nasjonalt nivå for å muliggjøre utplassering av teknologi og nødvendig infrastruktur for å etablere et indre marked for CO2 i Europa i tiårene fremover.

Eksisterende regelverk og finansiering
EU har allerede en rekke tiltak på plass for å støtte CCS og CCU. Strategien gir en presentasjon av disse (s.5). Strategien vil utfylle og komplettere eksisterende EU-politikk og finansieringsinstrumenter, særlig direktiv 2009/31/EF om geologisk lagring av karbondioksid (karbonlagringsdirektivet), EUs kvotehandelssystem (ETS), det foreslåtte EU-sertifiseringsrammeverket for fjerning av karbon, Net-Zero Industry Act, samt støtte til CO2-transportinfrastruktur under TEN-E-forordningen for grenseoverskridende energiprosjekter, EUs innovasjonsfond og Connecting Europe Facility. Ifølge Q and A  som ledsager strategien fremgår det at «The Commission will also support Member States in the design of a possible Important Project of Common European Interest for CO2 transport and storage infrastructure via the JEF-IPCEI. In addition, it will continue to co-fund cross-border CO2 infrastructure projects through the Innovation Fund and the Connecting Europe Facility.» I Net-Zero Industry Act (kompromiss fremforhandlet mellom Råd og EP, 6. februar 2024) har Kommisjonen foreslått at EU skal bygge ut minst 50 millioner tonn CO2-lagringskapasitet per år innen 2030. Basert på konsekvensutredningen for EUs anbefalte klimamål for 2040, vil dette tallet vokse til ca. 280 millioner tonn innen 2040.

Når det gjelder finansieringsmuligheter er en kombinasjon av offentlig og privat kapital nødvendig, både på EU-nivå og nasjonalt. Karbonhåndteringsteknologi støttes allerede under flere EU-programmer og -fond, spesielt gjennom (1) EUs innovasjonsfond: Til dags dato har dette fondet gitt støtte til 26 store og små CCS- og CCU-prosjekter verdt mer enn €3,3 milliarder i tilskudd), (2) Connecting Europe Facility (CEF): Så langt har CEF bevilget rundt 680 millioner euro til CO2-prosjekter av felles interesse, og (3) Horisont Europa: I perioden 2007-2023 har Kommisjonen investert mer enn 540 millioner euro i innovative CCUS-løsninger gjennom sine rammeprogrammer for forskning og innovasjon.

Til tross for politikk som støtter industriell karbonhåndtering, er operative storskalaprosjekter begrenset i Europa. Strategien redegjør for disse (s. 7) og anfører at «In general, governments across the EU still need to recognise carbon capture and storage as a legitimate and necessary part of the solution to decarbonise.»

Strategien setter opp noen hovedhandlinger og tiltak for CO2-verdikjeden i EU. Utplassering av en CO2-transportinfrastruktur, økning av fangst- og lagring av CO2, støtte til karbonfjerning og fremme av industriell karbonbruk fremheves. For detaljer, se fakta-arket fra Kommisjonen.

Transportinfrastruktur
Strategien påpeker at CO2-volumene som for tiden transporteres i EU er begrenset i forhold til fremtidige behov for industriell karbonhåndtering. Kommisjonens forskningssenter (JRC) har publisert en rapport om fremtidens CO2-transportnettverk for Europa og relaterte investeringsbehov. Studien anslår at CO2-transportinfrastruktur kan strekke seg opptil 7300 km og utplassering kan koste opptil 12,2 milliarder euro innen 2030, økende til rundt 19 000 km og 16 milliarder euro i 2040. Usikkerhet angående fremtidige CO2-volum, komplisert koordinering på tvers av verdikjeder og lange tillatelsesprosedyrer utgjør imidlertid barrierer for investorer når det gjelder å gå videre med CO2-transportprosjekter.

Kommisjonen foreslår derfor å sette i gang et forberedende arbeid for en mulig fremtidig reguleringspakke for CO2-transport for å optimere utviklingen og gi investorene mer sikkerhet. Dette regelverket kan omfatte spørsmål som markeds- og kostnadsstruktur, grensekryssende integrasjon, teknisk harmonisering, investeringsinsentiver for ny infrastruktur, tredjepartstilgang, kompetente reguleringsmyndigheter og eierskapsmodeller. I tillegg planlegger Kommisjonen å utarbeide regler for utslippsregnskap i tilknytning til EUs kvotehandelssystem (ETS). (For nærmere informasjon, se oversikt s. 11 i strategien).

EU-strategi om industriell karbonhåndtering
Strategien fremhever behovet for ambisiøs og godt koordinert politikk på nasjonalt nivå, samt strategisk infrastrukturplanlegging og integrasjon på EU-nivå, underbygget av tett samarbeid mellom EUs medlemsstater, næringsliv, sivilsamfunn og forskningsmiljø. Kommisjonen fastsetter en rekke horisontale tiltak som kan skape et mer attraktivt miljø for investeringer, og angir tre ulike stadier av utviklingen av industriell karbonhåndtering i Europa:

• For 2030 er det strategiske EU-målet utplassering av CO2-lagringskapasitet på minst 50 millioner tonn per år, sammen med tilhørende transportinfrastruktur bestående av rørledninger, skip, jernbane og vei.
• Innen 2040 bør de fleste regionale karbonverdikjeder bli økonomisk levedyktige for å oppfylle EUs klimamål, og CO2 bør bli en omsettelig vare for lagring eller bruk innenfor EUs indre marked. Målet er at opptil en tredjedel av CO2 som fanges vil bli brukt.
• Etter 2040 bør industriell karbonhåndtering være en integrert del av EUs økonomiske system, og biogent eller atmosfærisk karbon bør bli hovedkilden for karbonbaserte industrielle prosesser.

Strategien fremhever at «While CCS and CCS industrial projects should develop and operate on commercial basis, some financing support providing bridging solutions will be needed especially at the first stage of creating the European market and infrastructure.» Omtalen av CCS fremgår på s. 12, og her sier Kommisjonen at den vil «work towards establishing by 2026 an EU CO2 aggregation platform that supports companies capturing CO2 to procure CO2 value chain services.» Oversikt over øvrige forslag fremgår på s. 14.

Tre hovedområder presenteres i EUs strategi for industriell karbonhåndtering:

Investering og finansiering: EU og medlemslandene bør fremme industrielle karbonhåndteringsprosjekter under EUs energiinfrastrukturprogrammer og kan vurdere prosjekter av felles europeisk interesse (IPCEIs). Et eventuelt IPCEI, som Kommisjonen uttrykker støtte til, vil åpne for økt statsstøtte fra medlemsstatene til utvalgte prosjekter. Kommisjonen vil vurdere om visse CO2-fangstprosjekter kan støttes med markedsbaserte finansieringsmekanismer under eksempelvis Innovasjonsfondet.

Forskning, innovasjon og offentlig bevissthet: Kommisjonen vurderer å øke finansieringen til forskning og innovasjon på industrielle karbonhåndteringsprosjekter gjennom eksisterende instrumenter, særlig Horisont Europa og Innovasjonsfondet. Kommisjonen vil også støtte etablering av en kunnskapsdelingsplattform for karbonfangst, bruk og lagring (CCUS)-prosjekter. Kommisjonen vil øke offentlig bevissthet om CCS-teknologi og diskutere potensiell belønning for lokalsamfunn sammen med medlemsstater «to specify operating conditions for CO2 transport and storage projects that can reward local communities for hosting them.»

Internasjonalt samarbeid: Kommisjonen vil fremme samarbeid med internasjonale partnere, spesielt om harmonisering av rapportering og regnskapsføring av aktiviteter knyttet til karbonhåndtering. Videre er det viktig å samarbeide med tredjeland for å sikre at deres markeder forblir åpne for EU og omvendt. I den forbindelse jobber EU allerede tett med eksempelvis Norge. Den første kommersielle grensekryssende avtalen om å fange CO2 produsert i EU og sende den for lagring i Norge er allerede signert som en del av the Northern Lights project. Nærmere omtale av grensekryssende og internasjonalt samarbeid fremgår på s. 25 i strategien. 

For ytterligere informasjon, se pressemelding fra Kommisjonen, meddelelsen, Q and A og fakta-arket fra Kommisjonen.