EUs prioriteringer i Europarådet er tredelt, slik det fremgår i «Den europeiske unionen og Europarådet – et verdibasert partnerskap: 1) Fremme og beskytte menneskerettighetene, (2) Forsvare og konsolidere demokratiet, 3) Opprettholde og styrke rettsstaten. I programsamarbeidet bistås land i EU og andre regioner av strategisk betydning med politikk- og lovgivningsekspertise, reformimplementering og kapasitetsbygging. Målet er å bringe mottakerne nærmere internasjonale og europeiske standarder for menneskerettigheter, rettssikkerhet og demokrati.

Prioriteringer for 2023 og 2024
Innledningsvis omtaler rådskonklusjonene «Ruslands uprovokerede, uberettigede og ulovlige angrebskrig mod Ukraine og dets forsøg på med magt at ændre den europæiske sikkerhedsorden er i strid med den internationale regelbaserede orden.» Angrepet på Ukraina utgjør «en alvorlig overtrædelse af folkeretten og en stor trussel mod den globale fred og sikkerhed, har alvorlige konsekvenser for Europas multilaterale arkitektur.» Etter Ministerkomiteens avgjørelse 16. mars 2022 er ikke lenger Russland part i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. EU vil støtte Europarådets aktiviteter til støtte for Ukraina. Når det gjelder Ukraina, Moldova og Georgia, fremheves det at fremtiden for «disse lande og deres borgere ligger i Den Europæiske Union.» EU anerkjenner Europarådets rolle i kapasitetsoppbygging under reformprosessene på Vest-Balkan og landene i Det østlige Partnerskap. Programsamarbeidet i naboskapsregionene vil fortsatt «støtte reformbestrebelser innen menneskerettigheter, demokrati og rettstatsprinsipper.»

I 2021 nådde samarbeidet mellom EU og Europarådet innenfor felles samarbeidsprogram et samlet beløp på 207,4 millioner euro.  Dette samarbeidet vil fortsette under nåværende finansielle ramme som løper frem til 2027. I 2023-2024 vil EU forbedre synligheten av Europarådets mål, aktiviteter og resultater som er oppnådd. Det gjensidig fordelaktige samarbeidet mellom EU og Europarådet vil bli videreutviklet gjennom partnerskapets tre hovedpilarer (menneskerettigheter, demokrati og rettsstat) og bidra til hverandres «normative og politiske utvikling» på disse områdene.

Fremme og beskytte menneskerettigheter
EU støtter Europarådet, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen- og konvensjonssystemet som de viktigste instrumentene for å beskytte menneskerettigheter i Europa. EUs tiltredelse til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har vært målet i mange år, og en juridisk forpliktelse i henhold til Lisboatraktaten. Europakommisjonen forhandler på vegne av EU med de nåværende 46 medlemslandene. Dette er «et sentralt skritt for å skapet et pan-europeisk rettsrom og tiltredelse vil markere en viktig milepæl i beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter over hele Europa», heter det i rådskonklusjonene.

Avskaffelse av dødsstraff og tortur, likestilling, beskyttelse og fremme av barns rettigheter (herunder kamp mot seksuell utnyttelse av barn) og kamp mot menneskehandel er sentrale saker under menneskerettighetsagendaen. Videre fremhever EU støtte til Europarådets innsats når det gjelder migranter og flyktningers rettigheter, med særlig vekt på «kvinder og personer i sårbare situationer såsom uledsagede børn, LGBTI-personer, personer med handicap eller personer, der oplever forskelsbehandling eller vold.» Initiativ for å bekjempe rasisme og antisemittisme og aktiviteter for å bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet i Europa blir også vektlagt.

Når det gjelder økonomiske og sosiale rettigheter vil EU samarbeide med Europarådet i henhold til overenskomsten i Den europeiske sosiale pakt. Her er anstendig arbeid for alle, nulltoleranse for barnearbeid og utryddelse av tvangsarbeid sentrale element. EU-samarbeidet med Europarådet om fremme av sosiale rettigheter avspeiles også i deltagelse i fora for overvåking av vedtakene på EUs sosiale toppmøte i 2021 i Porto. EU ser videre med tilfredshet på «vedtagelsen af Ministerkomitéens henstilling om menneskerettigheder og miljøbeskyttelse og vil støtte gennemførelsen heraf samt Europarådets fremtidige arbejde med spørgsmålet.» Ytringsfrihet og journalisters sikkerhet er også fokusområder.

Forsvare og konsolidere demokratiet
EU søker å beskytte og styrke demokratiet globalt. Situasjonen for demokratiet som styringsform forverres på verdensbasis, og her vil EU og Europarådet samarbeide om tiltak ved å støtte digitale ferdigheter og folkeopplysning. EU vil styrke samarbeidet med Venezia-kommisjonen om valgreformer. På utdanningsområdet vil man fortsette samarbeidet gjennom en rekke vellykkede «flaggskipsprosjekter» som har fokus på å sikre lik tilgang til kvalitetsutdannelse for alle og flerspråklig utdannelse, for å fremme sosial inkludering. EU og Europarådet har også et mangeårig og godt samarbeid på ungdomsområdet, som vil fortsette. I midten av 2023 vil de to partnerinstitusjonene innlede dialog om utarbeidelse av ny arbeidsplan for ungdomspartnerskapet for perioden 2024-2025. Interkulturell dialog er «en væsentlig værdi i demokratier og samfund baseret på respekt og fredelig sameksistens.» Sikring av kultur- og naturarven og fremme av språklig og kulturelt mangfold er viktig for å fremme sosial inkludering, fremhever rådskonklusjonene.

Opprettholde og styrke rettsstaten
Fremme av menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper omfatter også EUs naboland og kandidatland til EU. EU vil fortsette å støtte land for å bekjempe korrupsjon, fremme den frie presse og betydningen av sivilsamfunnets rolle. Samarbeid med Venezia-kommisjonen, Greco og andre relevante organ er prioritet. Samarbeid om narkotikabekjempelse og IT-kriminalitet fortsetter. Videre vil EU samarbeide tett med Europarådet for å bedre strafferettslige reaksjoner på områder som radikalisering. «Der vil blive lagt særlig vægt på ekstremisters og terroristers internetmisbrug og radikalisering i fængsler», heter det i rådskonklusjonene.