Direktivforslag er en del av initiativpakken for digitale plattformarbeidere som ble lagt frem 9. desember 2021, som også består av en meddelelse om EUs strategi og tiltak for plattformarbeidere, og et utkast til retningslinjer for å gi selvstendig næringsdrivende og plattformarbeidere kollektiv forhandlingsrett, uten at det bryter med EUs konkurranseregler.

Kommisjonens direktivforslag om plattformarbeideres arbeidsvilkår inneholder blant annet fem kriterier som skal avgjøre ansettelsesstatusen til plattformarbeidere, basert på i hvor stor grad den digitale plattformen kontrollerer utførelsen av arbeidet. Plattformselskaper som oppfyller minst to av kriteriene må oppfylle nasjonale krav til arbeidstakerrettigheter, som sykelønn, feriepenger og pensjonssparing, og plattformene vil ha bevisbyrden dersom de mener det ikke foreligger et arbeidstakerforhold. Kommisjonen ønsker også mer åpenhet om plattformenes bruk av algoritmer og økt informasjonsdeling med nasjonale myndigheter.

I Parlamentet har plattformdirektivet vært omdiskutert. Arbeids- og sosialkomiteen (EMPL) vedtok 12. desember 2022 rapporten til saksordfører Elisabetta Gualmini (S&D, Italia), som også inkluderte et mandat om å gå direkte til forhandlinger med Kommisjonen og Rådet. Motstanderne av komitevedtaket, ledet av representanter fra sentrum-høyre gruppen (EPP), klarte å samle nok stemmer til å utfordre mandatet under plenumsmøtet i januar, noe som gjorde det nødvendig med en ny avstemning i plenum. Artikkel 71 i Parlamentets prosedyreregler tilsier at hvis en tiendedel av representantene (71) gjør innsigelser, skal det foretas en avstemning i plenum. Motstanden i Parlamentet forhindret likevel ikke at Gualminis rapport ble vedtatt i plenumsavstemningen 2. februar. Forhandlingsposisjonen ble vedtatt med 376 stemmer for, 212 imot, og 15 avstående. Parlamentet er med det klar for trilogforhandlinger med Kommisjonen og Rådet.

I EMPLs rapport er Kommisjonens forslag til kriterier fjernet fra den juridiske delen av direktivteksten, og det introduseres en veiledende liste over ikke-obligatoriske kriterier for å fastslå en plattformarbeiders ansettelsesstatus. Siden kriteriene som skal avgjøre om et plattformselskap er en arbeidsgiver i juridisk forstand er fjernet, etableres en juridisk presumsjon om at arbeidere for digitale plattformer er i et ansettelsesforhold, med mindre plattformselskapene kan bevise at arbeiderne er selvstendige, uavhengige kontraktører. I juridisk språkbruk er presumsjon en antagelse av noe som er sannsynlig under gitte omstendigheter så lenge det ikke kan føres bevis for det motsatte, ifølge SNL. Fjerningen av Kommisjonens foreslåtte kriterier har blitt kritisert av plattformselskaper som mener det ville utløse juridisk usikkerhet og masseomklassifisering av arbeidere, som igjen ville føre til tap av jobber. Parlamentet vedtok også strengere åpenhets- og informasjonskrav til hvordan selskapene bruker algoritmer og hvordan de automatiserte verktøyene påvirker arbeidsforholdet.

I Rådet er situasjonen fastlåst etter at det tsjekkiske formannskapet ikke klarte å få medlemslandenes tilslutning til et kompromissforslag før jul. Det svenske formannskapet har sirkulert et sonderingsnotat blant medlemslandene hvor de blant annet ber om tilbakemeldinger på artikkel 3 og 4 i direktivet, om korrekt identifikasjon av ansettelsesstatus og juridisk presumsjon. Det er ventet at medlemslandene fortsetter diskusjonene om direktivforslaget på et arbeidsgruppemøte i Rådet 13. februar.