Komiteen for konstitusjonelle forhold i Europaparlamentet stemte den 25. oktober over utkast til en rapport om en revisjon av EUs traktater, jf. pressemelding. Rapporten ble vedtatt med 19 stemmer for, seks imot og en avholdende stemme. Resolusjonen i rapporten ble vedtatt med 20 stemmer for, seks imot og ingen avholdende. Rapporten følger opp Europaparlamentets resolusjon fra 9. juni 2022, som blant annet foreslår å avskaffe vetorett for enkeltstater i Rådet og gi EU mer myndighet innen helse, energi, forsvar og sosialpolitikk, samt forslaget om å gi Europaparlamentet rett til å initiere, endre og tilbakekalle EU-lovgivning. Komiteen gjentar sin oppfordring fra juni 2022 om «immediately and without deliberation submit the proposals [...] to the European Council, so that a Convention can be set up», i samsvar med den ordinære revisjonsprosedyren fastsatt i traktaten om Den europeiske union (TEU). Det vil være opp til EUs medlemsstater i Rådet å vedta dette, med enkel majoritet. Rapporten som ble vedtatt 25. oktober skal voteres over i plenum under Europaparlamentets sesjon 20.-23. november.

Bakgrunn
Siden Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009 har EU møtt en rekke utfordringer og kriser. Forslagene i rapporten som EP-komiteen har vedtatt har som mål å gjøre EU i stand til å agere mer effektivt, og samtidig styrke unionens demokratiske legitimitet. 9. mai 2022 avsluttet Konferansen om Europas fremtid sitt arbeid og presenterte sine konklusjoner, som inneholdt 49 forslag og 326 tiltak. Europaparlamentet ønsket konklusjonene velkommen, og bemerket at en rekke av forslagene vil kreve traktatendringer. Både Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen har forpliktet seg til å følge opp konklusjonene fra konferansen innenfor hvert sitt ansvarsområde og i samsvar med traktatene. Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) har utarbeidet en oversikt over arbeidet med traktatendringer i EU, der også omtale av Europaparlamentets resolusjon fra 9. juni 2022 fremgår.

Resolusjon for endring av traktatene
Resolusjonsforslaget som ble vedtatt 25. oktober, Motion for a European Parliament Resolution on proposals of the European Parliament for the amendment of the Treaties, inneholder en rekke endringsforslag som overordnet omhandler økt kompetanse til Europaparlamentet, økt medborgerskap og økt kompetanse til unionen, blant annet på energiområdet og i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Konkret omhandler rapporten institusjonell reform, subsidaritet («nærhetsprinsippet»), EUs kompetanse på en rekke områder; rettssikkerhet, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, det indre marked, økonomi og budsjett, sosialpolitikk og arbeidsmarked, utdannelse, ikke-diskriminering, klima og miljø, energipolitikk, frihet, rettferdighet og sikkerhet, migrasjon, helse og teknologi.

Institusjonelle reformer og forslag om EU-omfattende folkeavstemninger
Komiteen ønsker et system som vil styrke Europaparlamentets rolle og endre stemmemekanismene i Rådet. Når det gjelder Rådet foreslås følgende (s. 20-21) : «The Council shall act by a simple majority except where the Treaties provide otherwise. (…) A simple majority shall be defined as a majority of the members of the Council representing at least 50% of the population. (…) A qualified majority shall be defined as at least two-thirds of the members of the Council representing at least 50% of the population.» EU kan på denne måten bli mer handlingskraftig ved å øke antallet beslutninger som kan tas med kvalifisert flertall og gjennom ordinær lovgivningsprosedyre. Europaparlamentet bør også få en fullverdig rett til å ta lovgivningsinitiativ. Omtale av de institusjonelle reformene som foreslås fremgår på s. 4 i rapporten. I alt elleve tiltak fremheves særskilt.

Om subsidaritetsprinsippet står det følgende: 1) «Proposes that the subsidiarity review by the European Court of Justice be strengthened; calls for the opinion of regional parliaments with legislative powers to be taken into account in the reasoned opinions on legislative drafts of national parliaments; proposes to extend the deadline for “yellow card” procedures to 12 weeks;» og 2) «Proposes that a “green card mechanism” for legislative proposals by national or regional parliaments with legislative powers be introduced in order to make Union law more responsive to local needs.»

Kommisjonen omtales i forslaget som «the Executive» (s.25): «The Executive shall consist of no more than 15 members, including its President, the Union Secretary for Foreign Affairs and Security Policy and the Union Secretary of Economic Governance.» Komiteen ber også om reversering av de nåværende rollene til Rådet og Europaparlament i valget av President til Europakommisjonen, hvor Europaparlamentet i fremtiden ønsker å nominere Kommisjonspresidenten og at Det europeiske råd skal godkjenne vedkommende. Komiteen foreslår også at Kommisjonspresidenten kan velge sine medlemmer basert på politiske preferanser, samtidig som man sikrer geografisk og demografisk balanse.

Komiteen ønsker at det innføres en mekanisme for EU-omfattende folkeavstemninger i saker som er relevante (inkludert godkjenning av traktatreformforslagene som her fremmes), i tillegg til å styrke de eksisterende deltakelsesmekanismene. Noen endringsforslag lyder som følger (s. 12): «Decisions shall be taken as openly and as closely to the citizen as possible», (s. 15): «Social partners shall be consulted in the preparation of any initiatives in the areas of social, employment and economic policy» og «The Commission or the European Parliament may propose a legal act based on any valid citizens’ initiative.»

EUs kompetanse på ulike områder
Komiteen ønsker å etablere eksklusiv kompetanse på unionsnivå for miljø og biologisk mangfold, og delt kompetanse innen folkehelsespørsmål, sivilbeskyttelse, industri og utdanning. De foreslår videre å innføre delt kompetanse på områder som energi, utenrikssaker, ekstern sikkerhet og forsvar og ytre grensepolitikk «in the area of freedom, security and justice, and cross-border-infrastructure.» Rapportens øvrige reformområder omhandler en rekke andre forslag knyttet til ulike politikkområder, herunder på det utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske området. Her er forslaget om etablering av en forsvarsunion med militær kapasitet sentralt (s.36): «If a Member State is the victim of aggression, the Defence Union and all Member States shall have towards it an obligation of aid and assistance by all the means in their power, in accordance with Article 51 of the United Nations Charter. An armed attack on one Member State shall be considered to be an attack on all Member States.»

Når det gjelder kriminalitet ønskes økt kompetanse til Europol: «Subject to parliamentary scrutiny, Europol shall have the power to conduct operational actions.» I endringsforslagene fremgår det også nærmere bestemmelser om Europaparlamentets vedtakskompetanse når det gjelder skatt: «The European Parliament and the Council shall, acting in accordance with the ordinary legislative procedure and after consulting the Economic and Social Committee, adopt provisions for the harmonisation of legislation concerning direct and indirect taxes, including turnover taxes and excise duties and other forms of direct and indirect taxation.» Når det gjelder sosiale forhold skal «Specific provisions relating to the definition and implementation of social progress and the relation between  fundamental social rights and other Union policies shall be defined in a protocol on Social Progress in the European Union annexed to the Treaties.»

Omtale av EUs energipolitikk og en integrert europeisk energiunion fremgår på s. 80-81. Komiterapporten omtaler også nærmere hvilke krisemekanismer man ønsker vedtatt: «In the event of an emergency affecting the European Union or one or more Member States, the European Parliament and the Council may grant the Commission extraordinary powers, including those to enable it to mobilise all necessary instruments.» Når det gjelder ratifisering av traktaten står det at «The amendments shall enter into force after being ratified by four-fifths of the Member States in accordance with their respective constitutional requirements.»

Reformkonferanse i Berlin
Reform av EU i lys av en utvidet og forandret union stod også på agendaen da EUs utenriksministre og kandidatland møttes på EU store reformkonferanse i Berlin forrige uke. «Utöver Tyskland samlar nu också Frankrike, Spanien och Portugal  konkret stöd i EU:s korridorer för en reformpolitik som ska göra EU minst lika effektiv som idag även om åtta fattiga kandidatländer blir medlemmar», skriver Europaportalen.se. Her er oversikt over status for EUs utvidelsesprosess (og kandidatland). Det er ventet at Kommisjonen 8. november legger frem sin årlige utvidelsespakke. Tysklands utenriksminister, Annalena Baerbock, gjentok på møtet den tyske linjen om å avskaffe vetoretten i EUs utenrikspolitikk og minske antallet kommissærer i Kommisjonen.

Europaparlamentets president, Roberta Metsola, adresserte også EUs fremtid i sin tale på Universitetet i Sorbonne 30. oktober. Her uttaler hun at «A Union of thirty, thirty-three or thirty-five will not be able to operate under the same rules as twenty-seven. Reforming our institutional structure and procedures, and reforming our European budget are key. The adaptation of our structural policies is just as much to match the candidate countries well before their accession, but also to allow the Union to integrate them. This is one of the major challenges ahead of us.»