EU-domstolen har avsagt sin første dom om lovligheten av reiserestriksjoner innført under COVID19-pandemien. Sak C-128/22 Nordic Info gjaldt en belgisk turoperatør som måtte avlyse en rekke reiser til særlig Sverige som følge av belgiske reiserestriksjoner. Saken reiser blant annet spørsmål om statene hadde adgang til å ilegge generelle reiseforbud, noe EU-domstolen fant at det var. Domstolen stiller imidlertid klare krav til klarhet og begrunnelse for slik lovgivning, og presiserer at den må kunne overprøves rettslig eller i en klageprosess. Domstolen uttaler seg også om hva som skal til for at slike tiltak er forholdsmessige, blant annet i lys av føre var-prinsippet på folkehelseområdet. Saken er interessant fra et norsk perspektiv, blant annet fordi en liknende sak om norske COVID-restriksjoner ligger for EFTA-domstolen, og fordi den illustrerer forholdet mellom EU-retten og EØS-retten i saker som gjelder borgernes rett til å reise mellom europeiske land.
EU-domstolen har i en fersk dom opphevet Kommisjonens vedtak om ulovlig statsstøtte fra Luxembourg til det franske energikonsernet Engie, i form av selektive skattefordeler. Saken skriver seg inn i en lang rekke statsstøttesaker om såkalte «tax rulings» (bindende forhåndsuttalelser), som Kommisjonen mener gir selektive skattefordeler til multinasjonale selskaper og derfor utgjør ulovlig statsstøtte. Slike saker er komplekse, blant annet fordi man må konstatere et avvik fra den «normale» skattelovgivningen i medlemslandet. I Engie-saken mente EU-domstolen at Kommisjonen hadde konkludert feil om hva som var den normale skatteordningen i Luxembourg. Statsstøttesakene om bindende forhåndsuttalelser i skattesaker har vært politisk omstridte, med ulike interesser blant medlemsstatene og til dels skarpe reaksjoner fra USA. Kommisjonens tap i Engie-saken er heller ikke det første. Flere saker venter imidlertid på endelig avgjørelse, slik at det er noe tidlig å felle en endelig dom over Kommisjonens strategi i disse sakene.
Over 28 000 mennesker har druknet eller blitt savnet i Middelhavet siden 2014. Europakommisjonen forelår nå en oppdatering av det over 20 år gamle rammeverket for uautorisert innreise, transitt eller opphold for borgere som ikke er hjemmehørende i EU. Kommisjonsforslaget består av et direktiv og et forordningsforslag. I tillegg lanserte Kommisjonen den 28. november en «Call to Action for a Global Alliance to Counter Migrant Smuggling». Direktivforslaget omhandler blant annet straffeforfølgelse av kriminelle nettverk og harmonisering av straffer i EU. Forordningsforslaget søker på ulike måter å styrke Europols rolle. Europol er et av flere EU-byråer som Norge deltar i på justisområdet.
Den 29. november la Europakommisjonen frem «passasjerpakken 2023». Forslagene fokuserer på tre aspekt: styrkede passasjerrettigheter, beskyttelse av pakkereisende, samt bedre multimodale informasjonstjenester og opprettelsen av et felles europeisk mobilitetsdatarom. Passasjerpakken inneholder to forordningsforslag og ett direktivforslag, samt meddelelsen «Creation of a common European mobility data space». Rettsaktene er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Komiteene ENVI og LIBE har vedtatt Europaparlamentets foreløpige posisjon til forordningsforslaget som etablerer et europeisk helsedataområde. Det foreslåtte regelverket vil gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og mulighet til å dele dataene med helsepersonell i hele EU. Samtidig etableres et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata for forskning og innovasjon. Parlamentets foreløpige posisjon er mer ambisiøs enn Europakommisjonens forslag på flere områder, blant annet ønskes økte pasientrettigheter ved sekundær bruk av helsedata. Det er ventet at Parlamentet stemmer over posisjonen i plenum 13. desember, deretter venter forhandlinger med Rådet. Medlemslandene ble enige om sin forhandlingsposisjon da Rådets underutvalg (Coreper) møttes 6. desember.
EØS/EFTA-statene leverte 1. desember en felles EØS/EFTA-kommentar til forslaget til revidert førerkortdirektiv. Direktivforslaget er del av Kommisjonens trafikksikkerhetspakke fra mars 2023. I uttalelsen ønsker Island, Liechtenstein og Norge forslaget til revidert direktiv velkommen, samtidig som man anfører enkelte bekymringer, blant annet knyttet til den foreslåtte ordningen med ledsaget kjøring og utstedelse av førerkort til 17-åringer. Her foreslår EØS/EFTA-statene å ekskludere klasse C «from the accompanied driving scheme under Article 14.» Rådet vedtok sin posisjon til direktivforslaget på mandag 4. desember og saken er også diskutert i Europaparlamentet.