Strategic Foresight Report
Den 6. juli presenterte Europakommisjonen Strategic Foresight Report – Sustainability and wellbeing at the heart of Europe’s Open Strategic Autonomy. Strategien analyserer hvordan man kan oppnå bærekraft og velferd, som kjernen i Europas autonomi, og den foreslår konkrete tiltak for å oppnå målet. Rapporten gir et overblikk over utfordringene som foreligger og foreslår konkret tiltak for å fremme en bærekraftig utvikling og imøtekomme sosiale og økonomiske utfordringer i EU: «This approach will bolster the EU's Open Strategic Autonomy and global standing in its pursuit of a resilient net-zero economy.»

Rapporten identifiserer ti områder der politiske tiltak er nødvendig for å sikre at bærekraftsomstillingen forblir fokusert på menneskers og samfunnets velvære. Rapporten skal diskuteres på det uformelle rådsmøtet i Granada i oktober 2023, og i november på den årlige European Strategy and Political Analysis System-konferansen. Rapporten bygger på tidligere dokumenter, blant annet EU policymaking (2020), the EU's Open Strategic Autonomy (2021) og denne rapporten.  Ifølge AE vil rapporten «contribute to the EU Council’s reflections on the future of Europe. This work is expected to continue throughout the six months of the Spanish Presidency (…). (…) this work will conclude with an analysis of the ‘Strategic Agenda’ by the Spanish Presidency, which should be adopted under the Belgian Presidency of the EU Council.»

For videre lesning, se Q and A, fakta-ark, websiden om strategic foresight og rapportens nettsted med lenke til sentrale innsatsområder.

Europeisk strategi for økonomisk sikkerhet
Den 20. juni 2023 presenterte Kommisjonen og EUs høyrepresentant en felles meddelelse, European Economic Security Strategy. Intensjonen bak strategien er ønsket om at EU forblir en åpen og konkurransedyktig økonomi, gitt utfordringene som strategien identifiserer: «The CO19 pandemic, Russia’s invasion of Ukraine and the rise in geopolitical tensions have exposed vulnerabilities in our economies. Deep technological shifts are adding to the complexity of security challenges. The EU needs to maximise the benefits of its economic openness while minimising the risks from of economic interdependencies, through setting up a common strategic framework for EU economic security.»

Strategien foreslår et felles rammeverk for å vurdere EUs økonomiske sikkerhet på fire områder:

• risiko for forsyningskjedenes motstandskraft, inkludert energisikkerhet
• risiko for fysisk sikkerhet og cybersikkerhet av kritisk infrastruktur
• risiko knyttet til teknologisikkerhet og teknologilekkasje
• risiko for økonomiske avhengighet eller økonomisk tvang

Strategien omhandler overordnet tiltak for å 1) fremme EUs indre marked, 2) beskytte EUs økonomiske sikkerhet og 3) inngå partnerskap: «Partnering with the broadest possible range of countries to address shared concerns and interests.» Meddelelsen beskriver en rekke tiltak, og legger grunnlaget for en strategisk diskusjon med EUs medlemsstater og Europaparlamentet. Senere vil Kommisjonen komme tilbake med konkrete lovforslag (Energi og Klima 20. juni 2023).

I et notat til Folketingets Europaudvalg fremgår det at «Ambitionen med strategien for økonomisk sikkerhed er (…) at styrke EU’s evne til at minimere de sikkerhedsrisici, der følger af en åben økonomi. Strategien er et bud på en bredere udmøntning af von der Leyens Kina-doktrin ”De-risk, not de-couple”. Dagsordenen er ikke ny, idet der på EU-niveau i løbet af de seneste år er udviklet en række værktøjer. Det nye er således, at der lægges op til en strategi for, hvornår og hvordan instrumenterne skal bruges såvel som en drøftelse og analyse af hvilke områder, hvor der kunne være behov for nye instrumenter.» Fra s. 6-9 i det danske EU-notatet finnes oversikt over sentrale tiltak som Kommisjonen har iverksatt både når det gjelder å 1) fremme EUs indre marked, 2) beskytte EUs sikkerhet og å følge 3) «partnerskap-sporet».

Meddelelsen «New outlook on Climate-Security nexus»
Europakommisjonen presenterte den 28. juni sammen med EUs høyrepresentant en felles meddelelse, Joint Communication on the Climate-Security Nexus, der de foreslår et nytt fremtidsperspektiv på truslene som klimaendringer og miljøforringelse utgjør for fred, sikkerhet og forsvar. Her beskrives hvordan klimaendringer og miljøforringelse vil kunne virke inn på områder som sikkerhet og forsvar. «Tilbagevendende ekstreme klimaforhold, stigende temperaturer og vandstand, ørkendannelse, vandknaphed, trusler mod biodiversiteten, miljøforurening og forurening truer menneskehedens sundhed og trivsel og kan skabe større fordrivelser, migrationsbevægelser, pandemier, social uro, ustabilitet og usikkerhed.» Det er anslått at innen 2050 vil mer enn én milliard mennesker ikke ha tilstrekkelig tilgang til vann, og at etterspørselen etter mat kan øke med 60 %. Klima- og miljøustabilitet og ressursknapphet kan instrumentaliseres av væpnede grupper og organiserte kriminelle nettverk, korrupte eller autoritære regimer og av andre parter. Meddelelsen gir et perspektiv på disse utfordringene og en europeisk ramme for å imøtekomme dem. Med meddelelsen sikter EU mot å integrere sammenhengen mellom klima, fred og sikkerhet i EUs utenrikspolitikk med en rekke tiltak på et bredt spekter av områder. Meddelelsen er et svar på rådskonklusjonene fra 9. mars 2023 om klima- og energidiplomati, som krever en bedre kobling mellom klima, fred og sikkerhet i EUs utenrikspolitikk. Meddelelsen angir fire hovedprioriteringer:

• Styrket planlegging og beslutningstaking gjennom analyser av smh. mellom klima og sikkerhet
• Operasjonalisering av svar på klima- og sikkerhetsutfordringer, bl.a. ved å integrere dem i regionale og nasjonale konfliktanalyser
• Forbedret klimatilpasningstiltak i medlemsstatenes sivile og militære operasjoner og infrastruktur  
• Forsterkede internasjonale partnerskap gjennom multilaterale fora og med partnere som NATO, i overensstemmelse med EUs dagsorden for klimaendringer og miljø

For å oppfylle dette vil EU gjennomføre en rekke tiltak, herunder opprette et data- og analysesenter for klima- og miljøsikkerhet under EUs satellittsenter, innsettelse av miljørådgivere i utenlandsoppdrag og operasjoner (FUSP-regi), etablere utdanningsplattformer på nasjonalt og europeisk nivå innen klima, sikkerhet og forsvar, samt gjennomføre analyser for sårbare geografiske områder som Arktis. For ytterligere informasjon om meddelelsen, se Questions and Answers og fakta-arket.