Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Hva har skjedd i sommer – ESA og domstolsaker

Artikkelen gir en oversikt over ESA- og aktuelle domstolsaker, med lenker til videre lesing.

ESA-saker
Mattrygghet: Begrenset fremgang i Norges oppfølging av ESAs anbefalinger – pressemelding fra ESA 21. juni: «EØS-tilsynet (ESA) konkluderer at Norge har gjort begrensede fremskritt i oppfølgingen av tidligere anbefalinger på mat- og veterinærområdet. Konklusjonen følger en oppdatert landprofil og en generell oppfølgningsrevisjon for Norges tilsynssystemer og ytelse innen mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd.»

ESA mener Norge og Island må forbedre kontrollsystemer for næringsmiddel, dyrehelse og dyrevelferd – pressemelding fra ESA 11. juli: «EØS-tilsynet (ESA) har publisert sin årsrapport for 2022 om offentlig kontroll på mat- og veterinærområdet i Island og Norge. Rapporten konkluderer at begge stater har etablert kontrollsystemer for å sikre etterlevelse av relevante EØS-krav, men noen kontroller kan fortsatt forbedres.»

ESA ber Norge overholde forpliktelse om å redusere skadelige ammoniakkutslipp – pressemelding fra ESA 5. juli: «EØS-tilsynet (ESA) har sendt et formelt åpningsbrev til Norge for ikke å ha nådd reduksjonsmålene for utslipp av ammoniakk. Norge har under direktivet om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft (NEC-direktivet) forpliktet seg til å redusere utslipp av flere skadelige miljøgifter, men har ennå ikke gjort dette for ammoniakkutslipp.»

ESA ber Norge redusere byråkratiet og gi tydeligere informasjon til tjenesteleverandørene – pressemelding fra ESA 5. juli: «EØS-tilsynet (ESA) har sent et formelt åpningsbrev til Norge for å ikke etterleve EØS-reglene om etablering av et fullt fungerende elektronisk nasjonalt kontaktpunkt for tjenester.»

ESA ber Norge følge EØS-reglene for innleie fra bemanningsforetak – pressemelding fra ESA 19. juli: «EØS-tilsynet (ESA) har sendt et formelt åpningsbrev til Norge for å ha innført uberettigede og uforholdsmessige restriksjoner på bruken av innleie.»

ESA lukker sak mot Norge etter endringer i drosjelovgivningen – pressemelding fra ESA 19. juli: «EØS-tilsynet (ESA) har besluttet å lukke en klagesak mot Norge som følge av lovendringer som er blitt gjort for å overholde grunnleggende EØS-regler innen drosjemarkedet.»

ESA tar Norge til EFTA-domstolen for ikke å sikre pensjonsrettigheter i samsvar med EØS-reglene – pressemelding fra ESA 19. juli: «EØS-tilsynet (ESA) har besluttet å bringe Norge inn for EFTA-domstolen for ikke å ha gjennomført EØS-regler om supplerende pensjonsrettigheter.»

Norge i strid med EØS-reglene over begrensning av eierskap i forsikringsforetak og kredittinstitusjoner – pressemelding fra ESA 19. juli: «EØS-tilsynet (ESA) har sendt to separate grunngitte uttalelser til Norge på grunn av feilaktig implementering og anvendelse av EØS-regelverket for finanssektoren.»

ESA godkjenner investeringsordning for flytende havvindprosjekter – pressemelding fra ESA 15. august: «EØS-tilsynet (ESA) har godkjent en norsk støtteordning for investering i flytende havvindprosjekter. Støtten skal gis av Enova, et statlig foretak eid av Klima- og miljødepartementet, som har til oppgave å fremme klimavennlig energiforbruk og produksjon.»

Statement by ESA President Arne Røksund to the EFTA Ministerial meeting on 27 June 2023

EFTAs overvåkingsorgan skrinlegger sak om norske «modeller» mot a-krim - artikkel i Anbud365.no fra 23. august 2023

Pågåande rettssaker for Efta- og EU-domstolen: Oversikt over pågående rettssaker for Efta- og EU-domstolen der Norge er involvert (oppdatert 26.6.2023)

EFTA-domstolen
Tre nye saker er forelagt EFTA-domstolen i sommer.

  • Foreleggelsessak – Spørsmål om lovligheten ved direktetildeling av Norsk Rikstotos enerett til spill på hest i Norge. Saksøker (Trannel Internatioanl Limited) hevder at konsesjonen til Norsk Rikstoto utgjør en konsesjonskontrakt underlagt konsesjonskontraktdirektivet (direktiv 2014/23/EU), og derfor skulle vært konkurranseutsatt. Saksøker hevder også at unntaket for tildeling av kontrakter til aktører som har en enerett, ikke er anvendelig. Staten er uenig på begge punkter, og mener at eneretten er en administrativ tillatelse. Oslo tingrett har derfor stilt fem spørsmål til EFTA-domstolen, som gjelder henholdsvis spørsmålet om grensen mellom en konsesjonskontrakt og en administrativ tillatelsesordning, og rekkevidden av direktivets unntak for tildeling av kontrakter til aktører som har en enerett.
  • Foreleggelsessak – Spørsmål fra Borgarting lagmannsrett om fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap – rekkevidden av det såkalte «Marks&Spencer-unntaket». Begrensning i fradragsrett ved konsernbidrag til utenlandske konsernselskap er i utgangspunktet en restriksjon på etableringsfriheten (EØS-avtalen artikkel 31 jf. 34), men kan forsvares av hensyn til å sikre en rimelig fordeling av beskatningskompetanse mellom medlemslandene, å unngå dobbeltfradrag og å motvirke omgåelse. EU-domstolen har imidlertid (i Marks&Spencer-saken C-446/03) slått fast at restriksjonen går lenger enn nødvendig dersom det heller ikke er mulig å få fradrag der datterselskapets tap er «endelig». EFTA-domstolen har i Yara-saken (E-15/16) funnet at dette også gjelder i EØS, og skatteloven § 10-5 ble endret fra inntektsåret 2021 for å ta høyde for dette.  Spørsmålet i saken gjelder hvordan kravet om «endelig tap» skal forstås. Med utgangspunkt i EU-domstolens tidligere uttalelser, er spørsmålet om enhver inntekt i datterselskapet er til hinder for at tapet anses endelig, eller om det må vurderes konkret om inntektene faktisk kommer til å redusere datterselskapets underskudd. Videre er det, hvis en konkret vurdering er påkrevd, stilt spørsmål om hvilken grad av sannsynlighet som kreves for at inntektene vil redusere underskuddet. Endelig er det stilt spørsmål om staten kan kreve at unntaket for endelig tap bare skal gjelde dersom likvidasjonsprosessen er formelt besluttet umiddelbart etter utløpet av inntektsåret det kreves fradrag for.
  • Foreleggelsessak – Spørsmål fra Høyesterett om rettigheter etter unionsborgerdirektivet (direktiv 2004/38/EF) for en tredjelandsborger som er gift med en norsk statsborger bosatt i et annet EØS-land. MH, en iransk statsborger, var varig utvist fra Norge med hjemmel i reglene som gjelder for tredjelandsborgere, og hadde sammen med sin norske ektefelle vært bosatt i Sverige. Han dro likevel til Norge og ble pågrepet for brudd på innreiseforbudet, og det ble reist straffesak. Høyesterett har stilt spørsmål om unionsborgerdirektivet gir MH rett til innreise til tross for at han var ilagt varig innreiseforbud, om staten i så fall kan kreve at han først søker om oppheving av innreiseforbudet, og om unionsborgerdirektivet får betydning for muligheten til å ilegge straff for brudd på innreiseforbudet, eventuelt for straffeutmålingen.    

EU-domstolen
Every person has the right to know the date of and the reasons for the consultation of his or her personal data – Judgment of the Court in Case C-579/21: «The fact that the data controller is engaged in the business of banking has no effect on the scope of that right.»

National courts are required to disapply an act ordering, in breach of EU law, a judge’s suspension from his or her duties – Joined cases C-615/20, C-671/20: «[…] national courts must refrain from applying an act such as the Disciplinary Chamber’s resolution where such a consequence is essential in view of the procedural situation at issue in order to ensure the primacy of EU law, without that being precluded by any consideration relating to the principle of legal certainty or the alleged finality of a decision». […]The background to the case was the EUCJ had recently the national provisions on which the resolution was based «to be contrary to Article 19(1), second subparagraph, of the Treaty on European Union, 2 in so far as they conferred on the Disciplinary Chamber, whose independence and impartiality were not guaranteed, jurisdiction to hear and determine cases having a direct impact on the status of judges and the performance of their office, such as the initiation of criminal proceedings against judges.»

The objective of ensuring the supply of gravel, sand and clay to the construction sector at the regional level cannot justify a restriction on the freedom of establishment – Judgment in case C-106/22 Xella Magyarország (foreign direct investment screening) «That objective [of securing the supply of gravel, sand and clay] does not concern a fundamental interest of society capable of justifying such a restriction on grounds of public policy or public security.»

A national competition authority can find, in the context of the examination of an abuse of a dominant position, that the GDPR has been infringed – Judgment in case C-252/21 Meta Platforms and Others (General terms of use of a social network) «[…] in the context of the examination of an abuse of a dominant position by an undertaking, it may be necessary for the competition authority of the Member State concerned also to examine whether that undertaking’s conduct complies with rules other than those relating to competition law, such as the rules laid down by the GDPR. […] In order to ensure the consistent application of the GDPR, the national competition authorities are required to consult and cooperate sincerely with the authorities monitoring the application of that regulation.»

Variable interest rates based on Mortgage Loan Reference Indices (IRPHs) in Spain: consumers must be sufficiently informed of the method for calculating such indices – Judgment in case C-265/22 Banco Santander: «It is for the national courts to check the significance and accessibility of information from the Bank of Spain concerning the level of reference indices in relation to the market rate and concerning the need to apply a negative margin in order to align the interest rate with the market rate». Problemstillingen i saken er beslektet med to foreleggelsessaker som ligger for EFTA-domstolen, og som tidligere har vært omtalt som en mulig «boliglånsbombe» på Rett24.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 29.08.2023 13:14
: