Cyber Resilience Act
Både Europaparlamentets industri-, forskings- og energikomité (ITRE) og Rådet vedtok 19. juli sine forhandlingsposisjoner til forordningsforslaget om cyberrobusthet (Cyber Resilience Act), som ble lagt frem av Europakommisjonen i september 2022. ITREs vedtak om å gå inn trilogforhandlinger med Kommisjonen og Rådet forutsetter en godkjennelse i plenum. Cyber Resilience Act vil danne et rammeverk for nye cybersikkerhetsregler for digitale produkter og tilknyttede tjenester som selges i det indre marked. Målet er å se på hele livsløpet til produkter og tjenester, noe som er viktig når software oppdateres regelmessig. Forordningen vil utfylle dagens regelverk: NIS-direktivet, cybersikkerhetsforordningen og det vedtatte NIS 2-direktivet.
Europalov | Parlamentets pressemelding | Rådets pressemelding | Briefing (EPRS)

EUs elektrisitetsmarkedsreform
Europaparlamentets industri-, forskings- og energikomité (ITRE) vedtok 19. juli en forhandlingsposisjon om forslaget til reform av EUs elektrisitetsmarkedsdesign, kun tre måneder etter at Kommisjonen presenterte initiativet. Elmarkedsreformen består av  to rettsakter som vil revidere elektrisitetsforordningen og elektrisitetsdirektivet (2019), REMIT-forordningen, fornybarenergidirektivet (2018) og forordning om EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) (2019 revisjon). Medlemslandene i Rådet oppnådde 19. juni enighet om deler av lovforslaget.
Europalov | Parlamentets pressemelding | Rådets pressemelding | Briefing (EPRS) | EU/EØS-nytt 25.05.23

Forordning for naturgjenoppretting
Europaparlamentet vedtok 12. juli i plenum sin posisjon til EUs naturgjenopprettingslov, med 336 stemmer for, 300 imot og 13 avstående. En avstemning om å forkaste Kommisjonens lovforslag oppnådde ikke flertall. Medlemslandene i Rådet ble enige om en felles posisjon 20. juni 2023. Lovforslaget tar sikte på å innføre gjenopprettingstiltak som dekker minst 20 prosent av EUs landareal og havområder innen 2030, samt alle økosystemer som trenger gjenoppretting innen 2050. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet sier til NTB 12. juli at vedtaket er svært gledelig, og kaller det et viktig signal fra EU: «Naturforvaltning er ikke omfattet av EØS-avtalen, og vi legger derfor til grunn at det meste av forordningen ikke er EØS-relevant. Vi må imidlertid ha en nærmere gjennomgang av forordningens innhold før vi kan konkludere om hvilke deler som eventuelt er EØS-relevante».
Parlamentets pressemelding | Rådets pressemelding | Altinget.no

Økodesignforordningen
Europaparlamentet vedtok i plenum 12. juli sin forhandlingsposisjon til revisjonen av økodesignforordningen. Rådets holdning til lovforslaget ble vedtatt 22. mai. Kommisjonens forordningsforslag har som mål å pålegge produkter som selges i EU ytelses- og informasjonsrelaterte krav for å sikre bærekraft. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide orienterte Europautvalget 2. februar om forsterket produktrammeverk for bærekraftige produkter, herunder forslag til ny forordning om økodesign, hvor han påpekte at norsk lovgivning ikke har noe motstykke til denne lovgivningen i EU og at vi må «forberede regelverket og forvaltningsapparatet vårt til å ta imot og utnytte produktrammeverket til beste for miljø og verdiskaping i Norge». Klima- og miljødepartementet åpnet en høring om forslag til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder 30. juni, som avsluttes 1. oktober.
Europalov | Parlamentets pressemelding | Rådets pressemelding | Høring | EU/EØS-nytt 9.2.23

Industriutslippsdirektivet
Europaparlamentet vedtok 11. juli sin posisjon til revisjonen av industriutslippsdirektivet. I lovforslaget ligger en utvidelse av virkeområdet, og en raskere innføring av nye og mindre forurensende teknikker for å redusere utslipp. Med vedtaket er Parlamentet klar til trilogforhandlinger med Kommisjonen og Rådet, som vedtok sin forhandlingsposisjon i mars.
Europalov | Parlamentets pressemelding | Rådets pressemelding

Critical Raw Materials Act (CRMA)
Rådet vedtok 30. juni sin posisjon til lovforslaget om kritiske råvarer. Forordningsforslaget ble lagt frem av Europakommisjonen 16. mars i år. Med vedtaket er Rådet klar for forhandlinger med Europaparlamentet. Saksordfører i Parlamentets industri-, forskings- og energikomité (ITRE) presenterte utkast til innstilling 15. mai, som det er ventet at komiteen skal stemme over i september. Regjeringen publiserte 14. juli sine posisjoner til CRMA og lovforslaget Net Zero Industry Act (NZIA), med bakgrunn i innspill fra norske bedrifter og interesseorganisasjoner.
Europalov | Rådets pressemelding | Regjeringens posisjonsnotat | EU/EØS-nytt 25.5.23 | EU/EØS-nytt 20.3.23

Klassifisering, merking og emballering av kjemikalier (CLP-forordningen)
Rådet vedtok 30. juni sin holdning til revisjonsforslaget om klassifisering, merking og emballering av kjemikalier, også kalt CLP-forordningen. Lovforslaget skal presisere reglene for klassifisering og merking av kjemiske stoffer og påkrevde opplysninger for kjemikalier som selges på nett. Rådets vedtak åpner for forhandlinger med Europaparlamentet når de har vedtatt sin forhandlingsposisjon. «Norge gitt mange innspill til forslag til revisjon av CLP -forordningen om fareklassifisering og merking som ble publisert i desember 2022, og følger det videre arbeidet tett», skriver Klima- og miljødepartementet (KLM) i en omtale av departementets prioriterte EU/EØS-saker i 2023.
Europalov | Rådets pressemelding | KLM prioriterte EU/EØS-saker 2023

Felleseuropeisk eID
Europaparlamentet og Rådet oppnådde 29. juni en foreløpig enighet om forordningsforslaget som skal etablere et rammeverk for en europeisk digital identitet (eID). Sentralt i lovforslaget er implementeringen av en digital «ID-lommebok», som skal gi europeiske borgere en online lagringsplass for sine identifikasjonsdokumenter og sikre gjensidig anerkjennelse på tvers av medlemslandene. Initiativet bygger på og endrer eIDAS-forordningen, som er en del av EØS-avtalen.
Europalov | Rådets pressemelding | EU/EØS-nytt 17.2.23

Dataforordningen (Data Act)
Europaparlamentet og Rådet oppnådde  27. juni en foreløpig enighet om dataforordningen. Begge institusjonene har foreslått betydelige endringer til Kommisjonens forslag, og diskusjonene har blant annet fokusert på å definere hvilke typer data som faller under forordningens virkeområde, sikre at datadelingsforpliktelser ikke setter forretningshemmeligheter i fare, og å tilpasse teksten til personvernforordningen (GDPR) og loven om digitale markeder (DMA).
Europalov | Rådets pressemelding | Parlamentets pressemelding | Briefing (EPRS)

Asbestdirektivet
Europaparlamentet og Rådet oppnådde 27. juni en foreløpig enighet om lovforslaget som endrer asbestdirektivet, som er gjennomført i norsk rett i forskrift om utførelse av arbeid. De nye reglene reduserer nåværende grenseverdier for asbest og fastsetter mer presise metoder for å måle eksponeringsnivåene.
Europalov | Rådets pressemelding | Briefing (EPRS) | EØS-notat

Luftkvalitetsdirektivet
Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) vedtok 27. juni sin innstilling til forslaget til revidert luftkvalitetsdirektiv, med 46 stemmer for, 41 imot og 1 avstående. Lovforslaget skal erstatte dagens to direktiver på området, og ambisjonen er å redusere luftforurensing til nivåer som ikke anses å være skadelige for helse og naturlige økosystemer innen 2050. Det var ventet at Parlamentet i plenum skulle stemme over ENVIs rapport 10. juli, men det ser nå ut til være utsatt til 12. september. Lovforslaget er fortsatt til behandling i Rådet. I regjeringens EØS-notat (oppdatert 26. juni 2023) står det at departementet «vurderer at forslaget vil føre til økte administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige og for private anleggseiere».
Europalov | Parlamentets pressemelding | EØS-notat | Briefing (EPRS)

European Media Freedom Act (EMFA)
Rådet oppnådde 21. juni enighet om en posisjon til forordningsforslaget som skal sikre mediefrihet- og pluralisme i det indre marked (Europan Media Freedom Act), og er med det klar for forhandlinger med Europaparlamentet. Parlamentets kulturkomité (CULT) presenterte utkast til innstilling 26. april, og et vedtak i komiteen er ventet i september. EØS EFTA-landene kommenterte EMFA 22. mai, hvor de blant annet fremhevet at lovforslaget ikke må påvirke medlemslandenes mulighet til å opprettholde eller vedta strengere eller mer detaljerte nasjonale regler for å beskytte mediefrihet og mediepluralisme.
Europalov | Rådets pressemelding | EU/EØS-nytt 2.6.2023 | Briefing (EPRS)

Kapitalmarkedsunionen (MiFIR/MiFID II)
Europaparlamentet og Rådet oppnådde 29. juni en foreløpig enighet om endring av verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR) og verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II). Målet med endringene er blant annet mer åpenhet og økt tilgang til markedsdata.
Europalov | Rådets pressemelding | Briefing (EPRS)

Kapitalkrav til banker (CRR/CRD)
Europaparlamentet og Rådet oppnådde 27. juni en foreløpig enighet om endringer til kapitalkravsforordningen (CRR) og kapitalkravsdirektivet (CRD). Lovforslagene skal gjøre EU-bankene mer motstandsdyktige i møte med økonomiske kriser og implementere internasjonale standarder (Basel III).
Europalov | Parlamentets pressemelding | Rådets pressemelding | Briefing (EPRS)

Verdipapirsentralforordningen (CSDR)
Europaparlamentet og Rådet oppnådde 27. juni en foreløpig enighet om endringer i verdipapirsentralforordningen (CSDR). CSDR er inntatt i norsk rett i verdipapirsentralloven.
Europalov | Rådets pressemelding