Finans
Kommisjonen presenterte den 28. juni to nye lovforslag (Single Currency Package) for å fremme bruken av kontanter og en ramme for innførelse av digital euro (Digital Euro package). Det ene forslaget omhandler eurokontanters status som lovlig betalingsmiddel for å beskytte kontanters rolle og sikre at de er akseptert som betalingsmiddel og tilgjengelig i euroområdet. Det andre forslaget fastsetter rettslige rammer for en digital euro som supplement til eurosedler og mynter. Det ene av de to forordningsforslagene er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. For fyldig informasjon, se Q and A og faktaarket.

Kommisjonen presenterte samme dag «Financial data access and payments package». Forordningsforslaget, som er merket EØS-relevant, omhandler reviderte regler for betalingstjenester for å bedre forbrukerbeskyttelsen og konkurransen innen elektroniske betalinger. Endringene representerer ifølge Kommisjonen «an evolution not a revolution of the EU payments framework.» Forslagene er ment å forbedre betalingstjenester i EU på ulike måter, og adresserer mangler som evalueringer som er foretatt pekte på. For nærmere informasjon, se faktaark og Q and A.

Kommisjonen la den 19. juni frem forslag til et rådsdirektiv om kildeskatt. Forslaget skal forbedre prosedyrene for kildeskatt (Excess Withholding Taxes) for å øke investeringer over landegrensene og bidra til å bekjempe skattemisbruk. Et felles digitalt bekreftelse på skattemessig bosted skal gjøre prosedyrene for skattelettelser raskere og mer effektive. Forslaget er, i likhet med andre sekundærrettsakter på skatterettens område, ikke merket EØS-relevant. Indirekte kan disse reglene likevel kunne få betydning for Norge, fordi skatteretten påvirkes av primærretten (fri bevegelse av kapital, etableringsfriheten og statsstøttereglene). I slike saker vil relevante sekundærrettsakter i EU-retten kunne bli trukket inn ved tolkningen og anvendelsen av primærretten.

For øvrig har The European Banking Authority (EBA) lansert en høring om sitt utkast til retningslinjer for opprettelse av nasjonale registre som viser kredittforhandlere som er autorisert i EU, i samsvar med CSD-direktivet (2021/2167). Direktivet er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Selskapsrett – samfunnsansvar
EU-lovgivningen pålegger alle store selskap å informere om virkningen av deres aktiviteter på mennesker og miljø. Dette hjelper investorer, sivilsamfunnsorganisasjoner, forbrukere og andre interessenter å evaluere bedriftene ut fra hvor bærekraftig de er. EU har nå vedtatt rapporteringsstandardene European Sustainability Reporting Standards. Lenke til gjennomføringsrettsakten er her. Standardene er tilknyttet direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive - CSRD). Direktivet vurderes for relevans og innlemmelse i EØS-avtalen. Finansdepartementet har sendt gjennomføring av direktivet på høring. CSRD-direktivet gir Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte og gjennomføringsrettsakter for å spesifisere hvordan kompetente myndigheter og markedsaktører skal etterkomme forpliktelsene i direktivet.

Sirkulærøkonomi
Den 16. juni presenterte Kommisjonen forslag til nye regler som skal gjøre telefoner og nettbrett mer holdbare, energieffektive og lettere å reparere, så forbrukerne kan ta bærekraftige valg. Utkast til delegert kommisjonsforordning av 16. juni 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 er merket EØS-relevant, og omhandler energimerking av smarttelefoner og nettbrett, se Europalov. Forslaget kom samme dag som Europaparlamentet og Rådet godkjente tiltak for å gjøre disse enhetene mer energieffektive, holdbare og lettere å reparere, etter et forslag fra Kommisjonen i november 2022, i henhold til EUs økodesigndirektiv.

Den 5. juli foreslo Kommisjonen regler for å gjøre produsenter ansvarlige for hele livssyklusen til tekstilprodukter og støtte bærekraftig håndtering av tekstilavfall i EU. Initiativet vil fremskynde utviklingen av sektoren for separat innsamling, sortering, gjenbruk og resirkulering av tekstiler i EU i tråd med EUs strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler. Forslaget er en målrettet revisjon av avfallsrammedirektivet fra 2008, og er merket EØS-relevant. Forslaget supplerer tiltakene i forslag til ny forordning om avfallstransporter, som skal sikre at overføring av tekstilavfall kun skjer når det er garanti for at avfallet håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Forslaget om revisjon av avfallsdirektivet omfatter også tiltak vedrørende matsvinn, se nærmere informasjon i Q and A og lenkesamling nederst på pressemeldingen.

Digital agenda      
Den 11. juli la Kommisjonen frem en meddelelse for Web.4.0 og virtuelle verdener for å styre den teknologiske omstillingen og sikre et åpent, sikkert, pålitelig og inklusivt digitalt miljø for EUs borgere, bedrifter og offentlige forvaltninger. Strategien er i tråd med 2030-målene for EUs digitale tiårs policyprogram og de tre pilarene i digitalisering; ferdigheter, næringsliv og offentlige tjenester. Strategien legger vekt på: 1) Å styrke menneskers innflytelse og ferdigheter, 2) Næringsliv/bedrifter: støtte til et europeisk industrielt økosystem på Web.4.0, 3) Offentlige myndigheter: støtte til samfunnsmessige fremskritt og virtuelle offentlige tjenester og 4) utforming av globale standarder for åpne virtuelle verdener og Web.4.0. For nærmere informasjon, se Q and A, faktaarket og øvrige lenkehenvisninger her.

På toppmøtet mellom EU og Japan den 13. juli ble man enige om å styrke det strategiske samarbeidet, se nærmere informasjon i Kommisjonens pressemelding «EU and Japan boost strategic cooperation on digital and on critical raw materials supply chains.»

Personvern
Den 10. juli vedtok Kommisjonen en ny avgjørelse om tilstrekkelig beskyttelsesnivå for sikker og pålitelig datastrøm mellom EU og USA. Her konkluderes det blant annet med at USA sikrer et tilstrekkelig beskyttelsesnivå, tilsvarende beskyttelsesnivået i EU, for personopplysninger som overføres fra EU. I pressmeldingen heter det at «med EU-USA-databeskyttelsesrammen innføres nye bindende garantier for at imøtekomme alle de betenkeligheter som Den europeiske unionens domstol har gitt uttrykk for, herunder begrensning av amerikanske etterretningstjenesters adgang til EU-data.» Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 10. juli 2023 er merket EØS-relevant. Ytterligere informasjon fremgår nederst i pressemeldingen (Q and A, faktaark). Vedtaket har møtt motstand, og kan muligens bli testet i domstolen, slik det forrige vedtaket ble. Notat til Folketingets Europaudvalg fra 29. juni 2023 er tilgjengelig her.

Den 4. juli foreslo Kommisjonen et nytt lovverk for å effektivisere samarbeidet mellom datatilsynsmyndighetene i forbindelse med håndhevingen av den generelle personvernforordningn (GDPR) i grensekryssende saker. Den nye forordningen vil inneholde konkrete saksbehandlingsregler for myndighetene når de anvender GDPR i saker som berører personer som er lokalisert i mer enn en medlemsstat. Nærmere informasjon om forslaget finnes i Q an A og på Europalov. Forordningsforslaget er foreløpig ikke merket EØS-relevant fra Kommisjonens side.

Klima og miljø
På klimaområdet forbereder Kommisjonen detaljerte bestemmelser for auksjoner av CO2-kvoter (auksjoneringsforordningen - forslag 2023), se omtale av utkast til delegert kommisjonsforordning på Europalov og utkast til gjennomføringsforordning. Kommisjonen har også besluttet gjennomføringsbestemmelser for handel med Co2-kvoter for 2024, se kommisjonsbeslutning (EU) 2023/1575 av 27. juli 2023.

Kommisjonen fastsatte 17. august rapporteringsregler for grensejusteringsmekanismen Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) i en overgangsfase, ref. pressemelding, informasjon på Europalov og informasjonspakken til møtet i Europautvalget 21. april 2023.

Hvert år blir over seks millioner kjøretøy i Europa behandlet som avfall. Dersom utrangerte kjøretøyer (ELV-er) ikke behandles riktig, kan de forårsake miljøproblemer og den europeiske økonomien taper millioner av tonn med materialer. Kommisjonen presenterte 13. juli en revisjon av  EUs direktiv for kasserte kjøretøy (ELV-direktivet EC/2000/53). Initiativet skal forbedre tilgangen til ressurser for EUs økonomi, bidra til EUs miljø- og klimamål, samtidig som det bidrar til å møte utfordringene knyttet til den pågående omstillingen av av bilindustrien. Forordningforslaget er merket EØS-relevant fra Kommisjonen. Oversikt over status for behandling fremgår på Europalov.  

Miljø og transport
Kommissionen foreslo 11. juli en rekke tiltak for å gjøre godstransport mer effektivt og bærekraftig. Forslagene skal 1) bedre forvaltning av jernbaneinfrastrukturen, 2) gi incitament til lavutslippskjøretøy og 3) bedre opplysninger om klimagassutslipp fra godstransport. Forslagene inkluderer to forordningsforslag og et direktivforslag. (1) Forordningsforslaget, som blant annet vil optimalisere jernbanekapasiteten og forbedre grensekryssende koordinering, er markert EØS-relevant. Nærmere informasjon om forslaget finnes i Q and A. (2) Direktivforslaget reviderer blant annet reglene for vekt og dimensjoner for å tillate ekstra vekt for kjøretøy som bruker nullutslippsteknologi, da denne teknologien har tendens til å øke kjøretøyets vekt. Forslaget skal bidra til å nå målet om å redusere transportutslipp med 90% innen 2050, som fastsatt i EUs grønne giv. Nærmere informasjon om forslaget som skal fremme bruk av nullutslippskjøretøy og intermodal transport, finnes her. Kommisjonen foreslår også en felles metodisk tilnærming for bedrifter for å beregne deres klimagassutslipp dersom de velger å publisere informasjonen, eller hvis de blir bedt om å dele den av kontraktsmessige årsaker. Forordningsforslaget, rammeverk for beregning og rapportering av transportrelaterte klimautslipp, er også merket EØS-relevant. Mer informasjon om rammeverket (CountEmissionsEU) finnes her. Forslagene fra 11. juli er del av et bredere arbeid for å gjøre mobilitet og transport mer bærekraftig, og følger opp Klar for 55-pakken. Talen til kommisær for transport Adina Vălean fra pressekonferansen er tilgjengelig her.

Naturressurser – jordvern, planter og skog, NGT og GMO
Den 5. juli presenterte Kommisjonen en pakke med tiltak for å fremme en bærekraftig bruk av naturressurser. Meddelelsen Ensuring resilient and sustainable use of EU's natural resources redegjør overordnet for forslagene som skal styrke motstandskraften til EUs matsystem og jordbruk. Forslag til direktiv om jordovervåking (soil monitoring law) skal oppnå et sunt jordsmonn i EU innen 2050 i tråd med ambisjonen om EU Zero Pollution. Ytterligere informasjon om direktivforslaget fremgår i departementets EØS-notat.

Meddelelsen introduserer også et forordningsforslag om planter fremstilt ved genomiske teknikker. Dette forslaget er merket EØS-relevant fra Kommisjonen. Rettsakten endrer forordning (EU) 2017/625, som er innlemmet i EØS-avtalen. Nye genomiske teknikker (NGT-er) er definert som metoder som kan endre det genetiske materialet i en organisme, og som har kommet til eller blitt utviklet etter 2001, da dagens EU-lovgivning om genmodifiserte organismer (GMO-er) ble innført. Teknikkene eksisterte ikke i 2001, da EUs lovgivning om GMOs ble vedtatt. For tiden er planter som er utviklet av NGT-er underlagt de samme reglene som GMO. For å reflektere de ulike profilene til NGT-planter, oppretter forslaget to distinkte veier for NGT-planter som skal bringes i omsetning (kategori 1 og kategori 2), se fakta-arket. NGT har utviklet seg raskt i de siste tiårene, og kan forbedre avlinger ved å gjøre plantene mer motstandsdyktige mot klimaendringer og skadedyr, samt kreve mindre gjødsel og plantevernmidler. Dette vil kunne redusere EUs avhengighet av importerte jordbruksprodukter. I faktaarket fremgår det at forslaget ikke innebærer en avregulering av GMO, ettersom de nye reglene «concern NGTs only, which are distinct from GMOs.»  GMO-forordningen fra 2003 er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Ifølge fremdriftsrapporten fra møtet i EØS-rådet 24. mai 2023 er denne rettsakten en av de utestående rettsaktene som man ønsker en rask løsning på, ref. informasjonspakken til Europautvalget 5. juni 2023. Ytterligere informasjon om NGT-forordningsforslaget fremgår her. Euractiv omtaler saken her. For øvrig la Genteknologiutvalget fram NOU 2023: 18 - regjeringen.no før sommaren. Utvalgets mandat har blant annet vært å redegjøre for utviklingen av genteknologi, og komme med anbefalinger om regulering.

Når det gjelder forordningsforslaget om EUs lovverk for plante- og skogreproduksjonsmateriale, som er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side, fremgår ytterligere informasjon om forslaget i Q and A. I talen som kommissær Timmermans og Sinkevgičius holdt på pressekonferansen 5. juli omtales også forslagene om å redusere matsvinn og tekstilavfall. Nærmere omtale av forslagene som ble presentert 5. juli fremgår blant annet i Energi og Klima, 5. juli 2023.