I EUs skogstrategi for 2030 annonserte Europakommisjonen et «dedicated legislative proposal on EU forest observation, reporting and data collection that would also cover strategic plans for forests and the forest-based sector.» Den 22. november la Europakommisjonen frem forslag til et nytt rammeverk for skogovervåking (Proposal for a Regulation on a monitoring framework for resilient European forests). Forslaget har som formål å (i) sikre sammenhengende overvåking av høy kvalitet som gjør det mulig å spore fremgang når det gjelder skogens motstandskraft, biologisk mangfold og klima, (ii) gi grunnlag for forbedret risikovurdering og beredskap; og (iii) støtte beslutningstaking for politikere og offentlige myndigheter.

Nærmere om bakgrunnen for forslaget
Skog gir uvurderlige miljø-, klima- og samfunnsøkonomiske fordeler, og er en viktig alliert i kampen mot klimaendringer og tap av biologisk mangfold: «They are a cornerstone of the transition to a climate-neutral Europe, the circular bioeconomy and a healthy society.» Europas skoger lider imidlertid av ulike typer press, inkludert klimaendringer og menneskelig aktivitet. «These pressures undermine forest resilience (…) Some hazards, for example wildfires, also pose a direct threat to human health and safety. Moreover, they increase the cost of managing forests, including the cost of fighting wildfires.» Ifølge rapporter fra EUs medlemsstater avtar skogen som en naturlig karbonfanger i flere nøkkelområder i EU. I enkelte områder har skog blitt en kilde til CO2-utslipp. Et omfattende overvåkingssystem av høy kvalitet kan bidra til å motvirke disse farene, ettersom nåværende overvåkingsverktøy ikke er fullt egnet til formålet, fremhever Kommisjonen.

For tredje år på rad forårsaket skogbranner store miljømessige og økonomiske skader i EU og tragiske tap av menneskeliv. Bedre overvåking vil muliggjøre tiltak for å gjøre skogen mer motstandsdyktig mot trusler fra skadedyr, tørke og skogbranner som forverres av klimaendringer, i tillegg til å muliggjøre nye forretningsmodeller, jf. pressemeldingen. Forslaget vil også bidra til at EU opprettholder sine internasjonale forpliktelser under Parisavtalen og Kunming-Montreal Biodiversity Framework.

Nærmere om forslaget; bedre data, samarbeid og nye økonomiske muligheter
Konkret foreslår Forest Monitoring Law følgende (jf. Q and A):

• Et system for kartlegging og lokalisering av skogenheter
• Et rammeverk for skogdatainnsamling, som kombinerer a) standardiserte data (Kommisjonen vil ta hovedansvar primært fra jordobservasjon (Copernicus)) og b) harmoniserte data, hovedsakelig fra National Forest Inventories, som er sammenlignbare over hele Europa
• Et rammeverk for deling av skogdata: Både Kommisjonen og medlemsstatene vil publisere disse dataene, også i Forest Information System for Europe (FISE)

Ifølge Kommisjonen vil forslaget bygge på og ikke erstatte eksisterende nasjonale system. Kommisjonen vil hjelpe medlemsstater som trenger assistanse, blant annet ved å tilby jordobservasjonstjenester: «Copernicus services will be provided free of charge by the Commission.» Forslaget regulerer ikke skogforvaltning (som er et nasjonalt anliggende), men fokusere på datainnsamling og overvåking.  

Bedre datainnsamling og overvåking
Rammeverket vil muliggjøre innsamling og deling av tidsriktige og sammenlignbare skogdata innhentet gjennom en kombinasjon av jordobservasjonsteknologi og bakkemålinger. Ved å bygge på eksisterende nasjonal innsats, vil rammeverket tilby bedre data og kunnskap for beslutningstaking, inkludert mer oppdatert informasjon om naturforstyrrelser og skogkatastrofer på tvers av medlemslandene. Foreløpig er tilgjengelig informasjon om skogens tilstand spredt og ufullstendig, data om EUs skoger er ofte utdaterte og basert på ulike kriterier, noe som resulterer i store kunnskapshull. Et omfattende overvåkingssystem vil avhjelpe dette problemet. «The EU lacks a common system to collect long-term, accurate and comparable forest data. This limits the ability of Member States, foresters, forest managers and other stakeholders to take informed decisions and act against stressors and threats, including for taking rapid and efficient disaster risk responses.»

Samarbeid
Videre skal rammeverket bidra til å fremme mellomstatlig samarbeid og ved å oppmuntre medlemsstatene til å etablere langsiktige forvaltningsplaner som tar hensyn til skogens multifunksjonalitet. Forslaget innfører imidlertid ikke nye direkte administrative krav til næringsdrivende, skogeiere og skogbrukere.

Nye økonomiske muligheter
«The proposal will also support climate policy, by making it possible to monitor progress on climate adaptation and mitigation and enabling the uptake of carbon farming schemes under the proposed carbon removal certification framework.» Det foreslåtte rammeverket vil også kunne gi økonomiske fordeler ved at det vil kunne støtte skogforvaltere når det gjelder å markedsføre sine tjenester under EUs sertifiseringsramme for karbonfjerning. Basert på mer tilgjengelige data vil skogforvaltere og skogeiere kunne utvikle nye forretningsmuligheter som vil kunne gi ekstra inntekter. Forslaget vil også gi grunnlag for et nytt marked for tilbydere av digitale overvåkingstjenester, inkludert SMB og innovative oppstartsbedrifter.

Forslaget støtter opp om annen miljølovgivning
Kommisjonen viser til at forslaget også vil støtte implementeringen av annen viktig miljølovgivning (vedtatt eller under behandling), som LULUCF-forordningen, habitatdirektivet og fugledirektivet, forordning om omsetning og eksport av varer og produkter knyttet til avskoging og skogforringelse og forslaget til forordning om opprettelse av en EU-sertifisering av karbonopptak og forslag til ny naturvernlovgivningen (Nature Restoration Law).  

Hvem vil ha nytte av det nye rammeverket?
Ifølge Q and A er det mange som vil kunne dra nytte av forbedret overvåking av skogen i Europa – «For policy makers, the new law will offer better data and access to information including more up-to-date data, inter alia, on natural disturbances, forest disasters, sink capacity, biodiversity condition and bioeconomy across Member States.» Rammeverket vil bidra til å fremme samarbeid mellom medlemsstatene og ved å oppmuntre dem til å utarbeide langsiktige forvaltningsplaner som tar hensyn til skogens multifunksjonalitet. I tillegg nevnes de økonomiske fordelene som nevnt over for skogforvaltere og tjenestetilbydere av verktøy for jordobservasjon og luftovervåking.

Foreløpige respons på forslaget
I et brev til kommissær Virginijus Sinkevičius fra Sverige og Finland datert 17. november 2023 uttrykker man imidlertid bekymring: «For Sweden and Finland it is (…) important that our national forest monitoring systems can prevail and that we avoid unnecessary costs and double reporting. Reporting under theregulation should be directly linked to requirements in existing EU legislation and not go beyond those.» Sverige og Finland er særlig skeptisk til de to indikatorene «location of forest habitats» (skogshabitat) og «location of primary and old growth forest» (primærskog og urskog), da disse indikatorene går utover eksisterende lovgivning. Man anbefaler at indikatorene fjernes, også ettersom de vil implisere høye kostnader for medlemsstatene dersom det skal rapporteres på en vitenskapelig forsvarlig måte. Sverige og Finland uttrykker også bekymring over at nye indikatorer kan bli introdusert via delegerte rettsakter: «We see that this delegation of power goes beyond a mere technical specification and includes high level of uncertainty.» Brevet foreslår videre konkrete endringsforslag til Europakommisjonens utkast.

Ifølge Politico kritiserte også Finlands jordbruk- og skogminister Sari Essayah Europakommisjonen forrige uke for å lansere «a real tsunami of legislations in the field of forestry» og hun oppfordret Kommisjonen til å vurdere situasjonen til land som har en høy prosentandel av skogdekke. Se for øvrig SOU 2023: 77 Behörig myndighet enligt EU:s avskogningsförordning - delbetänkande av Utredningen om anpassning av svensk rätt till EU:s avskogningsförordning.

Representanter for skogindustrien spør også om merverdien av Kommisjonsforslaget. Sammenslutningen av europeiske skogeiere (CEFP) stiller spørsmålstegn ved om overvåking vil forbedre skogens motstandskraft, jf. pressemelding: «While European forest owners fully support the general principle of increasing resilience of European forests, we have substantial doubts whether the proposed provisions of this proposal might be the right tool for achieving it.» Copa-Cogeca (europeisk sammenslutning av bønder og landbrukskooperativer) uttaler seg også kritisk i pressemelding av 23. november.

I Svenske skogsindustriernas pressemelding fra 22. november ønsker man ambisjonene i forslaget fra Kommisjonen velkommen, men samtidig ser man risiko for ineffektivitet: «Det är inte tydligt hur ramverket förbättrar kunskapsläget om skogens olika funktioner och dess biologiska mångfald, särskilt för länder med inventeringssystem som redan deltar i internationella utbyten om skogsdata.» «Vi har redan välfungerande nationella inventeringssystem och internationella samarbeten kring datainsamling. Det är angeläget att det inte skapas dubbelarbete inom eller utöver befintliga system», sier daglig leder Viveka Beckeman.

WWFs uttalelser er imidlertid mer positive, jf. pressemelding av 22. november:«You can’t manage what you can’t measure. (…)The new legal proposal is a good basis to assess the current situation and ensure our forests will be healthy and resilient in the future, and getting it adopted should be a priority for the current and the next political mandate.»

Videre vei
Kommisjonsforslaget vil nå bli sendt til Europaparlamentet og Rådet for videre behandling. For å følge forslaget videre, se Europalov.no. For nærmere informasjon, se faktaarket fra Kommisjonen, forordningsforslaget og pressekonferansen.