EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. På møtet 20. november deltok utenriksministrene fra Norge, Island og Liechtenstein. Fra EU-siden deltok Spanias EU-minister Pascual Ignacio Navarro Ríos som representant for EU-formannskapet, samt Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič og representanter fra EUs utenrikstjeneste (EEAS).

EØS-rådet diskuterte EØS-avtalens generelle virkemåte og holdt en orienteringsdebatt om økonomisk sikkerhet. Før møtet i EØS-rådet ble det avholdt en politisk dialog om Israel/Palestina og Russland/Ukraina, jf. agenda for møtet. Når det gjelder debatten om økonomisk sikkerhet og hvordan man best kan oppnå dette, sa utenriksminister Hasler (LIE) «At this critical point in time, it is key that we continue working together to ensure a resilient and competitive Internal Market. Our partnership is our strength.» EFTA-sekretariatet viser til at «The EEA EFTA States also highlighted that in these challenging times, where economic security and sustainable competitiveness remain central priorities, the EEA Agreement is an essential cornerstone for building a more resilient and dynamic Internal Market and reinforcing European value chains. (…) The EEA Agreement is a living and evolving framework that adapts to the changing realities and needs of Europe.»

Ensidig EØS/EFTA-uttalelse
På møtet 20. november ble det for femte gang på rad ikke vedtatt felles konklusjoner, kun en ensidig uttalelse fra EØS/EFTA-statene. Ved en tidligere anledning da dette skjedde sa daværende utenriksminister Huitfeldt at det skyldtes Ungarn, og at bakgrunnen trolig er konflikten om EØS-midlene, jf. omtale i EU/EØS-nytt 16. desember 2022. I EØS/EFTA-uttalelsen fra 20. november d.å. understreker EØS/EFTA-statene EØS-avtalens betydning som etablerer «a solid basis for a privileged relationship between the EEA EFTA States and the European Union. This is reflected in the excellent cooperation on key economic and geopolitical challenges.» Uttalelsen fremhever et sterkt engasjement for et Europa bygget på fred, demokrati og rettssikkerhet og gjentar at EØS/EFTA-statene står «united with the EU in their solidarity with Ukraine and are aligned on sanctions against Russia.» EØS-avtalen er en hjørnestein for å bygge et dynamisk indre marked, og EØS/EFTA-statene vil fortsette å samarbeide nært med EU for å fremme grønn og digital omstilling. Uttalelsen minner om at ved diskusjon om US Inflation Reduction Act eller handelspolitikk mer generelt, at det er viktig at alle parter tar i betraktning at EØS/EFTA-statene er en integrert del av det indre marked. EØS/EFTA-uttalelsen viser videre til neste års 30-årsjubileum for EØS-avtalen, hvor man ser frem til å feire hva som er oppnådd med våre EU-partnere.

EØS-avtalens betydning og 30-årsjubileum
I et intervju omtaler Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič forholdet (til EØS/EFTA-statene) som «extremely important». Det indre marked er en enorm prestasjon, og «I (…)  think we should properly celebrate the 30^th Anniversary and plan for another, even more, successful 30 years.» Også Islands utenriksminister Bjarni Benediktsson la vekt på at man bør fremheve EØS-avtalens fordeler. Man bør ikke ta EØS-avtalen for gitt, men heller bør fokusere på en effektiv etterlevelse av avtalen. Utenriksminister Espen Barth Eide uttalte at vi trenger en politisk, strategisk dialog med EU om EØS-samarbeidet. Verden har forandret seg enormt geopolitisk siden avtalen ble inngått, og om noe er EØS-avtalen enda mer viktig nå. «We are not any longer in an open free trading world,(…) and we need to defend what we have got. One of the best things we have got is the EEA Agreement.»

Framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet
I forkant av de halvårlige møtene i EØS-rådet publiseres det en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet: Progress report of the EEA Joint Committee. Rapporten viser til EØS-komitebeslutninger som er tatt siden sist møte, og refererer til EØS/EFTA-statenes deltakelse i EUs programmer (13) og byråer (25). Siden EØS-rådsmøtet 24. mai 2023 har EØS-komiteen vedtatt 153 EØS-komitebeslutninger om innlemmelse av 269 rettsakter i EØS-avtalen. Fra 1. januar til 27. oktober 2023 har EØS-komiteen vedtatt 294 EØS-komitebeslutninger om innlemmelse av 542 rettsakter. Sammenliknet med tilsvarende periode for 2022 var dette antallet 287 EØS-komitebeslutninger med vedtak om innlemmelse av 516 rettsakter. Foreløpig i 2023 har man altså sett en viss økning i antallet rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen sammenliknet med fjoråret.

Per 4. oktober 2023 var det 573 rettsakter på lista over rettsakter der frist for gjennomføring er nådd, sammenliknet med 612 rettsakter per 5. april 2023. «Since May 2023, therefore, the overall number of legal acts outstanding has decreased.» Per 4. oktober 2023 var antallet EØS-komitebeslutninger der man venter på godkjenning av konstitusjonelle forbehold (artikkel 103) 30, sammenliknet med 31 per 5. mai 2023.

Fremdriftsrapporten tok også til etterretning de to EØS/EFTA-kommentarene som er fremmet siden siste møte. For omtale av disse, se EU/EØS-nytt 29. september 2023 og EU/EØS-nytt 2. juni 2023. Videre viser fremdriftsrapporten til viktige utestående saker som man ønsker en løsning på. De fleste sakene er «gjengangere» fra progresjonsrapporten fra forrige rådsmøte, jf. EU/EØS-nytt etter EØS-rådsmøtet i mai 2023. Nedenfor følger en oversikt over sakene med henvisning til Europalov (for oversikt over hvor sakene står i EØS-prosessen og lenke til norsk omtale). De fire nederste er tilføyd listen siden EØS-rådsmøtet i mai 2023:

• Godkjenning og merking av genmodifiserte (GM) næringsmidler og fôrvarer
• Kontrollforordningen: utfyllende bestemmelser om unntak (forordning fra 2003)
• Energieffektiviseringsdirektivet (fra 2012)
• Bygningsenergidirektivet: endringsbestemmelser (fra 2018)
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om harmoniserte tariffstrukturer, nettverkskode for interoperabilitet og datautveksling for gasstransmisjonsnettet og gjennomføringsbestemmelser om mekanismer for kapasitetstildeling (rettsaktene er fra 2014, 2015 og 2017)
• Kommisjonsforordning (EU) 2016/631 av 14. april 2016 om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av generatorer
• REMIT-forordningen fra 2011 om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet
• Kommisjonsforordning (EU) 2017/2196 av 24. november 2017 om etablering av en nettkode for nødsituasjoner og gjenoppretting
• Prosedyreforordningen 1999 om statsstøtte: endringsbestemmelser 2013
• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/789 av 17. april 2019 («Nett- og videresendingsdirektivet»)*
• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) (EU) 2019/790 av 17. april 2019 om opphavsrett og nærstående rettigheter (digitalmarkedsdirektivet)*
• Felles regler for sivil luftfart: endringer inkludert bestemmelser om offshore helikopteroperasjoner (forordning fra 2016)
• Styrking av nasjonale myndigheters rolle i håndheving av konkurranseregelverket for det indre marked (direktiv fra 2019)
• Søksmål og erstatning ved overtredelse av konkurransereglene (direktiv fra 2014)
• Innskuddsgarantidirektivet 2014 om garanti for innskudd i banker og kredittinstitusjoner
• CBE-direktivet om trafikkbøter over landegrensene (fra 2015)
• Takdirektivet 2016 om reduserte utslipp av visse forurensende stoffer til luft
• Statistikk over gass- og elektrisitetspriser til industrien (forordning fra 2016)
• Folke- og boligtellingen i 2021: gjennomføringsbestemmelser om geokoding (fra 2018)
• Harmoniserte konsumprisindekser: gjennomføringsbestemmelser (fra 2020)
• Minimumskrav til gjenbruk av vann (fra 2020)

*Høring om åndsverkloven mv. (gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet) er igangsatt.

Avslutningsvis viser fremdriftsrapporten til finansieringsmekanismene og oppstart av forhandlinger om nye finansielle bidrag. Forhandlingene startet 16. juni 2022. Ifølge utenriksminister Espen Barth Eide vil EU og Norge bli enige om EØS-kontingenten innen 1. desember.

Offentlig referat fra møtet i EØS-rådet 24. mai 2023
Referatet fra vårens EØS-rådsmøte 24. mai 2023 ble offentliggjort i tilknytning til rådsmøtet 20. november 2023. Daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt orienterte om mai-møtet i EØS-rådet i europautvalgsmøtet 5. juni 2023. Her sa hun blant annet at «Både EU-sida og vi på EØS/EFTA-sida er enige om at samarbeidet fungerer godt.» Noen hovedpunkt fra det nylig offentliggjorte møtereferatet følger nedenfor, med særlig vekt på hva som ble sagt om etterslepet.

Sveriges EU-minister Jessica Roswall ledet møtet på vegne av det svenske formannskapet. Under agendapunkt 6 om vurdering av hvordan EØS-avtalen fungerer la hun vekt på EØS-avtalens betydning for «long-term shared prosperity and stability. In the current geopolitical context created by Russia’s war of aggression against Ukraine, the special partnership between the EU and the EEA EFTA States is more important than ever. We are standing together, defending our common values such as democracy, rule of law and the commitment to an international rules-based order, in solidarity and in unity.»

Etterslep, artikkel 103-forbehold og ikrafttredelse
Når det gjelder etterslepet sier Roswall: «We hope for increased efforts to tackle important pending legislation, such as the Ship Inspection Package, the Helicopter offshore operations regulation, as well as pending acts in the area of energy.» Dette tema tok Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič opp i fortsettelsen av møtet. Han redegjorde for fremdriften når det gjelder antallet rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen siden EØS-rådsmøtet 23. november 2022 (Vedlegg II i rapporten (s. 39) gir nærmere oversikt over status for etterslepet per april 2023).

Šefčovič adresserer etterslepet ved å starte med de eldre sakene: «There is an extensive backlog of old pending files: 51 pending acts date from before 2019, and an additional 52 from 2019 and 2020. (…). The oldest and most extreme example showcasing the problem is the Regulation on genetically modified food and feed from 2003, with a package of related acts, which has still not been incorporated into the EEA Agreement. But there are several other examples where the backlog is substantial, notably in the areas of financial services, food chain, statistics, transport and energy. (…) In the area of energy, we have seen very little progress. (…) I would ask you to prioritise this area (..). New legislative packages are relevant for incorporation, while the previous ones are still pending. (…) Finally, the Fit for 55 package also requires all our attention and we cannot afford delays in incorporation. This is true across sectors, whether it be aviation, maritime or the environment. What we need now is a plan with concrete and realistic timelines of how the EEA EFTA States aim to tackle the backlog and fulfil their legal obligation to ensure a level playing field and homogeneity across the EEA.»

Også manglende ikrafttredelse i EØS ble kommentert, samt utestående notifiseringer av artikkel 103-forbehold: «Their number is at a very high level. It is not only about the more than 30 decisions that are concerned, but all the additional acts whose entry into force is linked to those with constitutional requirements. The actual number of delayed acts is therefore much higher.»

I øvrig del av møtet holdt daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt innlegg på vegne av EØS/EFTA-statene, etterfulgt av innlegget hun holdt på vegne av Norge. Deretter holdt Islands og Liechtensteins utenriksministre innlegg, hvorpå visepresident Maroš Šefčovič kommenterte kort avslutningsvis. Orienteringsdebatten omhandlet hvordan man kan bygge langsiktig konkurransekraft i EUs indre marked i møte med globale utfordringer, jf. s. 21-34 i referatet.

EFTAs Parlamentariske komite og EFTAs konsultative komite møtte også EØS/EFTA-ministrene den 20. november, rett før rådsmøtet, jf. pressemelding fra EFTA-sekretariatet. Her diskuterte man blant annet konkurransekraft og støtte til Ukraina. Her er lenke til intervjuer etter møtet.